Eldre artikler - 4. page

Fana Kammerorkester feirer sine første 50 år i år. Og flere jubileer skal det bli!

Som navnet antyder, er orkesteret et lite orkester på knapt 20 medlemmer – og sånn sett er det en bragd at de har klart å holde det gående i hele 50 år! De er få til å dra lasset, både det musikalske og det økonomiske lasset. Men orkesteret har bygget et tett og godt musikalsk fellesskap opp gjennom årene, og slik har de sikret seg både medlemmer – pent fordelt på alle de klassiske strykeinstrumentene – og gode ledere. «Hjemme» er i Fana bydel i Bergen, men det har ikke hindret dette ensemblet i å ta både tog og buss, bil og båt for å kunne dele sine musikalske gleder og resultater med mennesker rundt på hele Vestlandet. Gjennom mange år har det vært arbeidet godt på alle plan, med profesjonelle dirigenter/musikalske ledere.

I jubileumsåret sitter det fremdeles to musikere fra pionertiden, en fiolinist og en cellist som var med og stiftet orkesteret! Det sier noe om både orkestermiljøet og musikkgleden! Her er en fin blanding av glade amatører og pensjonerte BFO-musikere, av innlån fra andre orkestermiljøer i Bergen og ulike spennende samarbeidspartnere, ikke minst ulike kor i Bergensregionen.

Starten i 1974

Den virkelig spede begynnelse var en strykekvartett: Fire gode venner fant sammen og inviterte resten av vennegjengen til en privat liten konsert. Det var etter sigende en hyggelig aften, men de erkjente etterpå at de ikke var gode nok til å satse på kvartettspill på høyt nivå. De inviterte heller andre til samspill i en litt større besetning – og dermed var Fana Kammerorkester et faktum. En av dem tok den musikalske ledelse, men etter hvert meldte behovet seg fro en fagkyndig leder.
Både den erkjennelsen og erfaringen enkeltmusikerne etter hvert har bragt med seg, har i alt gitt ensemblet en god plattform for «musikalske sprell og utskeielser» som fryder både utøvere og publikum.

Et slikt musikalsk sprell, i form av et stort seriøst program, presenterte FKO i anledning 50 års jubileet lørdag 20. april i Ytrebyga kirke. Publikum fant veien til denne konserten i et bra antall, imponerende når man tenker på at det var en lørdag ettermiddag!

Konserten

Under orkesterets fantastiske leder, fiolinisten Sergey Letyagin, til daglig fiolinist i Bergen Filh. Orkester, fikk vi en liten smakebit fra orkesterets første konsert i 1974: «Ouverture» av den svenske barokkomponisten Johan Helmich Roman – et vakkert og sprudlende stykke musikk.

Deretter var det duket for kanskje den aller største komponisten fra denne perioden, Johann Sebastian Bach. Hans musikk, så full av høytid og skjønnhet, til ettertanke og meditasjon, til glede og fornyelse – kan man vel trygt si representerer det nær fullkomne i denne siste del av barokken. Hans udødelige fiolinkonsert i a-moll ble ved denne jubileumskonserten fremført med Sergey Letyagin selv som solist – med sin sobre klang og renslige fremførelse ble det en stor opplevelse, både for musikerne og publikum.

Konserten ble avsluttet med et verk av en av Nasjonalromantikkens store, den tsjekkiske komponisten Antonìn Dvorak, en slags tvillingsjel av vår egen Edvard Grieg. De levde samtidig og kom begge til å bety svært mye for sitt lands musikk, og for sitt lands kamp for selvstendighet. Begge utviklet sitt helt spesielle musikalske uttrykk og tonespråk.
Dvoraks Serenade for strykere er et på samme tid enkelt og vanskelig verk, et verk med letthet og glede samtidig som det alvorstung og dype hele tiden ligger under. Det var imponerende hvordan et amatørorkester klarte å gi dette verket både innhold og form. Publikum var rause med applausen og viste tydelig at selv amatører kan berøre mennesker. Æren gir orkesteret med glede til sin avholdte leder, Sergey Letyagin. Han er en svært dyktig fiolinist, klarer å formidle sine musikalske tanker og ideer med klarhet og overbevisning, og ikke minst med tålmodighet og musikkglede.

Orkesterets neste konsert avholdes lørdag 8. juni kl.1900 i Askøy kultursal med solistene Lene Marie Hofstadter (klarinett) og Adrian Tvedt Hellevik på klaver.

Trond Mæhlum ga seg i styret i NASOL under representantskapsmøtet i Bodø i april i år. Men celloen ligger klar, så det blir nok et orkesterliv i fremtiden også.

Vi måtte ta en liten prat med Trond om hans tilknytning til musikklivet og til NASOL.

Du er cellist og var celloen med deg helt fra du var barn?

– Neida – det var eufonium som var mitt hovedinstrument, også da jeg gikk på Toneheim i 1986-87, forteller han.

– Men så fikk jeg kjøpt en cello fra en romkamerat under miltærtjenesten, og etter det fikk jeg cellotimer med Lennart Bryngelsson når jeg gikk på Toneheim. Det ble mye lærdom på kort tid, så jeg har litt å takke Bryngelsson for. i året 2000 ble det jobb på Raufoss og da fikk jeg Olve Wendelbo på Gjøvik kulturskole som cellolærer. Da var det helt greit å begynne i Gjøvik Symfoniorkester året etter. «Late Starter» i orkestersammenheng med andre ord – jeg var faktisk 36 år da jeg begynte i orkesteret.

Og siden har du vært aktiv i symfoniorkesteret?

– Jeg spilte i orkesteret frem til 2017, og ble etter hvert med i styret og fungerte som styreleder fra 2013 til 2017. Så ble jeg valgt inn i styret i NASOL for perioden 2016-2020, og deretter vara i årene 2020-2024. Blant annet var jeg med i styringsgruppen da NASOL og UNOF i samarbeid arrangerte EOFED europeisk orkesterfestival i Bergen i mai 2018, noe som krevde to års forberedelser og var en stor satsning også økonomisk – men det gikk veldig bra, kan Trond fortelle.

– I orkesteret på Gjøvik likte jeg veldig godt å satse på helhetlige og litt ambisiøse prosjekt, skape gode konserter og nå et større og mer mangfoldig publikum. Gjerne ta orkesteret ut i samarbeid med andre orkestre og kor, og spille på andre arenaer enn den vanlige tørre konserthallen vi hadde til disposisjon. Jeg mener at det å sørge for at orkesteret er sosialt relevant er av stor viktighet.

Har du noen høydepunkter du vil trekke frem?

Jeg samarbeidet bra med dirigent Geir Tore Larsen som fungerte som sjefdirigent i orkesteret i perioden 2001 – 2017.Vi bestilte en ny versjon «Peer Gynt» for orkester, to opplesere og sopran av Svein Sturla Hungnes. Det ble også ny tekst til Joseph Haydns «Jesu Sju Siste Ord på Korset» som vi bestilte fra Edvard Hoem. Han var også oppleser under urframføringen.
Jeg må også trekke frem framføringene av Carl Orffs «Carmina Burana» i 2014 med Vegard Bjerkevold Nilsen som dirigent, samt operaen «Porgy and Bess» i 2017, da med Geir Tore Larsen som dirigent.
I 2016 samarbeidet Gjøvik og Lillehammer symfoniorkestre med 90 musikere på scenen i Gustav Holsts «Planetene», samt John Williams’ «Star Wars suite», med Eldar Nilsen som dirigent.
Og så må jeg trekke frem Vestlandsk Sommarsymfoni. Jeg mener jeg har vært med seks ganger siden 2010 – nå sist i fjor med de glimrende cello-instruktørene Audun Sandvik og Emery Cardas.

Men tilbake til Gjøvik og symfoniorkesteret. Hvordan får man til en slik enorm satsing – vi snakker jo om det frivillige musikklivet?

– Vi fikk til mye kunstnerisk samtidig som vi løftet økonomien disse årene. Vi måtte imidlertid engasjere opp til 18 proffmusikere i de mest ambisiøse prosjektene for å oppnå det formatet vi ønsket. Utfordringen var da å la dirigentene jobbe med bare halvt orkester på prøvene og få full besetning først dagen før konsert.

Trond Mæhlum liker også å syssle med det å skrive musikk også.

– Jeg har ikke skrevet mye musikk, men jeg fikk litt musikkteoretisk grunnlag på Toneheim som jeg har forsøkt å bygge videre på og som jeg kan bruke ved anledning. Jeg har noen uferdige ideer og småstykker liggende.
I orkestersammenheng arrangerte jeg musikk for Gjøvik symfoniorkester i en cross-over konsert med Nora Jabri, og skrev ferdig «Høst» for symfonisk besetning og orgel som Geir Tore Larsen likte og framførte med orkesteret i 2015. Det er utrolig artig å ha et orkester til disposisjon, og å orkestrere med fokus på klangfarger og dialoger i orkesteret. Når en skriver for eget orkester kan en også tilpasse seg til orkesterets styrker og eventuelle svakheter, slik at framføringene kan bli veldig bra. Jeg synes vi burde invitere arrangører og komponister oftere, og hente bidrag fra musikere fra sjangere som er kapable til å komponere for våre orkestre.

Du har vært gjennom noen store prosjekter, har du noen tips til våre orkestre i NASOL – spesielt med henblikk på økonomi?

– Jeg brukte faktisk erfaringer fra økonomi-utdannelsen min i USA i produksjonene til Gjøvik Symfoniorkester. Det er viktig å tenke et helhetlig program, fremføringssted og tidspunkt, samt promotering og prising – kort sagt tilpasse prosjektene med grunnleggende markedsføring. Og det er viktig å lage helhetlige – identifiserbare prosjekter som kommuniserer til et større publikum.

Hva med fremtiden – du nevnte at celloen ligger klar?

– Nå er det faktisk gitaren som er i fokus! Jobben som daglig leder og økonomisjef i industribedrifter har krevd et stort fokus de siste årene og jeg har nå tilknytning til et lokalt band der vi kun spiller egen musikk, «Tværk» har musikere fra Gjøvik, Dokka og Fagernes, og vi holder i disse dager på med å spille inn vårt første album.
Men jeg har celloen liggende klar, og det blir nok mer orkesterliv igjen i fremtiden, avslutter Trond Mæhlum.

Skrevet av Trond Erikson

Det er vår i lufta – også i Namdalen – og like sikkert som trekkfuglene kommer tilbake så forbereder Namdal Symfoniorkester seg til vårens begivenhet i Namsos – 16. mai-konserten.

Kari Annette Tinglum Sivertsen er orkesterets leder og vi spurte hva som er speisielt med denne konserten.

– Namdal Symfoniorkester har i over 20 år markert inngangen til nasjonaldagen med en Festkonsert i Kulturhuset i Namsos, en feststemt opptakt til nasjonaldagsfeiringen, på linje med det publikum i de større byene får på 17.mai. For Namsos kommune inngår konserten som en viktig del av kommunens 17.mai-program, dagen-før-dagen. Blant publikum er det hvert år internasjonale gjester, ettersom britiske krigsveteraner og deres familier gjester byen i forbindelse med nasjonaldagen, kan Sivertsen fortelle.

– I forkant av festkonserten bruker Namdalsringen å danse i borggården i sine nasjonaldrakter. En fin tradisjon vi holder fast ved. For de britiske gjestene er Festkonserten et høydepunkt.  En konsert med orkester, solister og elever fra kulturskolene i regionen og elever fra Olav Duun vgs er ikke så vanlig å oppleve i Namdalsregionen, fortsetter hun.

Sivertsen håper at prosjektet nok en gang vil gi publikum i Namdalen en enestående konsertopplevelse knyttet til nasjonaldagen. 

Til en slik staselig konsert kreves det vel litt mer enn «Mellom bakkar og berg» og «Ja, vi elsker»?

– Det er klart! Vi har med gjester på konsertene og blant tidligere solister kan jeg nevne sopranen Isa Gericke, tenoren Ola Marius Ryan, sopranen Anne Lise Berntsen, pianistene Anda Anastasescu, Tormod Lånkan og Håvard Gimse, samt fiolinistene Bjarne Fiskum og Guro Kleven Hagen. Ja til og med tubaisten Øystein Baadsvik har besøkt oss – og mange av solistene har en tilknytning til Namdalen. 

Bare solister?

– Neida. Vi har også pleid å invitere inn lokale kor som deltar sammen med oss, kan Sivertsen fortelle.

Hva er innholdet på årets konsert?

– I år er Henning Sommero og dattera Karianna Sommero solister i vårt prosjekt «Unge og voksne sammen med Sommerros – en festkonsert i mai».  Både Henning og Karianna har også tilknytning til Namdalen. Vi har derfor valgt repertoar ut ifra Sommerros katalog med orkesterkomposisjoner og arrangeringer med far og datter som solister, i tillegg til ensemblet Quintus som er solister i to verk som vi har gjort tidligere. 

Andre aktører som kommer?

– Jada, vi har et samarbeid med kulturskolene. Et titalls antall strykerelever fra kulturskolene i regionen kommer, i tillegg til elever fra Olav Duun vgs.

Profesjonelle solister og aktører koster vel en del – hvordan finansierer orkesteret dette?

– Orkesteret har tidligere hatt bra oppslutning på sine konserter, og dermed hatt en god økonomi. Men pandemien satte oss noe tilbake og det er tidvis krvende å få det økonomiske i boks. Etter flere år med underskudd på konsertene jobber vi per i dag nærmest prosjektbasert. Det søkes om midler fra det offentlige, næringslivet, og organisasjoner som kan gi oss tilskudd for å kunne driftes hvert år, til hvert prosjekt.

Namdal symfoniorkester har for øvrig gjennom mange år bygd opp en musikerpool bestående av musikere fra regionen og øvrige som går inn i orkesteret mot slutten av prøvetiden. 

– Det er imidlertid en økonomisk utfordring å nyttiggjøre seg disse fullt ut, sier Sivertsen.

Du nevnte at det kommer elever fra både kulturskolene og fra Musikk, dans og drama-linjen ved Olav Duun videregående skole. Hvilken plass har den yngre generasjonen hos orkesteret?

– Namdal symfoniorkester bidrar til økt samarbeid på kulturfeltet. Orkesteret har dialog med kulturskolene i regionen og orkesteret defineres som samspillarena for elevene. Namdal symfoniorkester er en viktig breddeholder i musikklivet i regionen. Uten orkesteret sin innsats, blir tilfanget av klassisk orkestermusikk vesentlig redusert i regionen. Vi synes slike prosjekter som med Henning og Karianna Sommerro, kulturskoleelevene og elevene fra Olav Duun vgs er viktig fordi det vektlegger samarbeid mellom unge og voksne. Å bidra til rekruttering gjennom praktisk samspill, er et effektivt grep for å styrke miljøet av orkestermusikere i regionenm avslutter Kari Annette Tinglund Sivertsen.

Namdal Symfoniorkester øver fast i Namsos Samfunnshus og Kuben Kulturhus i Grong.
Dirigent er Anders Skaugen.

Skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908

«Omikron»

Tittelen Omikron refererer til tiden da de første ideene til hovedtema ble laget. Da samfunnet på nytt måtte stenge ned, i den siste delen av pandemien, begynte de første skissene å ta form. Komposisjonen har et virtuost og iørefallende hovedtema. Det sprelske temaet og grunnrytmen kan minne om irsk reel. Samarbeidet jeg har hatt med den irske artisten Kathryn Tickell og hennes ensemble har tydelig farget ideer og sammensetningen av verket. Hovedtema presenteres i flere instrumentgrupper og tonearter. Det fanfare-aktige mellompartiet gir ekstra kraft og energi til stykket. Avslutningen toppes med et heftig samspill der hele orkesteret løfter komposisjonen til et musikalsk klimaks. Det er instrumenttekniske utfordringer i alle instrumentgruppene. Stykket vil også kreve orkestersamspill på høyeste nivå. Omikron har blitt en musikalsk utadvendt komposisjon, og vil forhåpentligvis være både morsomt å spille og å lytte til.

Komponisten

Jan Magne Førde (1962) har arbeidet som profesjonell musiker og komponist i 43 år. Han er hyppig benyttet solist og komponist/arrangør både i Norge og internasjonalt. I tillegg til solokarriere spiller han i The Brazz Brothers. Førde er også professor i musikk ved Nord universitet. Førde har skrevet over 300 komposisjoner og arrangementer for alle typer besetninger som spenner fra mindre vokalstykker til bestillingsverk for symfoniorkester og TV produksjoner. Flere av komposisjonene har blitt svært populære, og spilles av en rekke musikere, kor og ensembler verden over.  

Eit orkester er godt synleg ved konsertar og andre andre arrangement, men orkesterlivet består av så mye meir. I orkesterkvardagen er det mange ting som orkesteret og medlemmene går gjennom. Eitt av våre medlemsorkester er Midt-Gudbrandsdal Orkester. Vi fekk orkesterets leiar Tine Elisabeth Slang i tale i påska.

Orkesteret er lokalisert midt i Sør-Norge, men eksakt kvar i landet finner vi dykk?

– Du finn oss nesten midt på E6 mellom Fåvang og Vinstra. Vi har gode øvingslokal i Kaupanger i Ringebu, der kulturorganisasjonar, lag og foreningar, samt private aktørar fremjar lokal aktivitet og private arrangement held til. Her har vi øvingar kvar tysdag kl.1830 -20.45. Stutt kaffi/te-pause med kvalitetskake frå vårt kjære bakemedlem.

Har du tips om korleis ein får til effektive og gode øvingar?

– Det er vel som i dei fleste musikkensemble; møt opp og konsentrèr deg, ikkje sitt og snakk med sidepersonen.

Korleis blir den musikalske orkesterhverdagen organisert?

– Konsertmesteren har ansvar for at gruppene fungerer effektivt, held tida og har orden på noter og strøk. Vi har i tillegg ein noteansvarleg.

De har ein fast dirigent?

– Det har vi, den ungarske fiolinisten Ilona Szücs, og ho er ein stor inspirasjon for våre 12 musikarar. Vi har mista folk i høg alder, naturleg avgang, og unge som har reist for å studere. Og flytting. Vi skulle så gjerne ha vore fleire – så her er det plass. Det er berre å ta kontakt eller stikke ein tur innom oss.

Korleis arbeider programutvalget?

– Programkomiteen består av dirigent og styre. Vi legg vekt på presentasjon og programleiing av konsertane, ikkje berre musikken, og vi nyttar i stor grad eit medlem som er filolog og musikkutdanna. Han har mange slike oppdrag, særleg i folkemusikksjangeren og i lokalhistorie, og han når ut til publikum i vårt lokaldistrikt. Så vi er heldige der.

Økonomi er alltid eit tema når det gjeld orkesterkvardagen. Korleis er tilstanden hos dykk, om vi kan få spørje om det?

– Vi søkjer om prosjektmiddel både privat og offentleg, og vi får studiestøtte. Problemet vårt er likevel at mye går til løn til dirigent og innleige av musikarar fordi vi er for få. Vi har (som sikkert mange andre) for små billettinntekter. Orkesteret har 3-4 konsertar i året og har greidd til og med å leige inn musikarar på prosjektmiddel frå  for eksempel Gudbrandsdal Energi Holding og Sparebank1 Gudbrandsdal. I tillegg har vi sponsoravtale med Ringebu Rotary, samt verdifull støtte, kulturmiddel frå tre kommunar Nå skal orkesteret danne ein orkestervenn-ordning, og vi må kanskje starte med loddsal og slikt for å få inn meir pengar. Dette er noko vi har unngått fram til nå.

– Har ditt orkester lykkast med å skaffe eit større publikum på konsertane?

Ja – og det er til stor glede for oss, avsluttar Tine Elisabeth Slang

Skrevet av
Trond Erikson – tlf 474 00 908

Midt-Gudbrandsdal Orkester på Facebook

Foto: Gro Mesna Andersen – Tekst: Trond Erikson

Oslo Symfoniorkester urframførte «Awakening: Sunrise over the Collserola» av David Stephen Grant i Ridehuset på Akershus festning i Oslo søndag 10. mars. Konserten ble en suksess, og den inneholdt også trompetkonserten til Alexander Arutunian med Oscar Brodahl som solist, samt César Francks romantiske «Symfoni i d-moll».

Etter konserten var komponisten David Stephen Grant takknemlig.

– Tusen takk til både musikere og dirigent for en veldig fin urfremføring! Orkesteret var imøtekommende på prøve og responderte eksemplarisk på de små kommentarene jeg hadde, som satt godt til konserten. Takk også til NASOL for et supert prosjekt og initiativ til bestilling av nye verker, sier han.

Dirigenten på konserten Jan Ola Amundsen var også godt fornøyd med verket og urframføringen.

– Davids verk var forholdsvis greit å øve inn. Det var få tekniske vanskeligheter og selv om vi var innom verket på mange prøver, så var det enkelt å forme det, forteller Amundsen.
Hva var orkestermedlemmens reaksjon på verket?

– Medlemmene likte det med en gang. Full klaff med andre ord. Så dette er et stykke musikk som gikk hjem både hos musikerne og hos dirigenten. Så enkelt sagt traff David poengent ved bestillingen; skriv slik at musikerne skjønner det og at publikum liker det.

David Stephen Grant var der både på prøven lørdag og på konserten søndag

– David ønsket noen få justeringer under lørdagens prøve, og var godt fornøyd med framførelsen i Ridehuset søndag 10. mars, avslutter Jan Ola Amudnsen.

 «Awakening: Sunrise over the Collserola» er et bestillingverk fra NASOL i forbindelse med forbundets 75 års jubileum.