Uncategorized

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeidoperaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.-

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?
– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artistene var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor blant andre Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sjeldent bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.

Universitetets Symfoniorkester

Hovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.

Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{av Trond Erikson
Medarbeider i Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk, har orkesteret helt ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Dirigent for Namdal Symfoniorkester er Anders Skaugen.

_{av
Trond Erikson, Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Tiden er kommet for å søke momskompensasjon! 

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Dette gjøres ved å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er den viktigste ordningen Norges Orkesterforbund forvalter på vegne av sine medlemmer og vi oppfordrer samtlige orkestre om å levere innen fristen.

Norges Orkesterforbund melder inn tallene for alle medlemsorkestrene til Lotteri- og Stiftelsestilsynet, med forbehold om at vi mottar revisorgodkjent regnskap. Det er tilstrekkelig med internt valgt revisor. Revisor kommer til syne gjennom signering av regnskap, eller ved egen revisorberetning. 

Årsregnskap legges inn her:

Signert årsregnskap 2025

Vi har tidligere sendt ut link til statistikkskjema og oppfordrer alle til å sende det inn. Dette gir oss viktig innsikt i hvordan det går med medlemsorkestrene og hvordan alderssammensetningen i orkesteret er.

Frist er 15.juni 2026

Didrik Berg (24) er en talentfull musiker med ambisjoner innen flere musikalske felt. Søndag 15. mars fikk han urframført sin «Concertino for kontrabass og orkester» av Mosjøen Orkesterforening. Vi fikk en prat med ham.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL – tlf. 474 00 908}

Didriks musikalske hverdag er hovedsakelig i jazzmiljøet og ellers med band i Bergen, såvel med orkester i Bergen filharmoniske ungdomsorkester(BFUng). I tillegg er det blitt litt musikkreiser rundt om i landet.

Vi har plukket opp at du går på jazzlinja på Griegakademiet i Bergen, men hvilken bakgrunn har du?

-Min musikalske bakgrunn er sammensatt. Jeg kommer ikke fra en musikkfamilie. Likevel vil jeg si at foreldrene mine er musikkelskere. På barneskolen begynte jeg på gitar, skjønte ikke helt «greia», men fortsatte. Heldigvis ble jeg rockefrelst i tidlig tenårene, og begynte å øve og plukke på rocken først og fremst med elektrisk gitar. Så foreslo faren min at jeg burde prøve el-bass, «av den grunn at det er mange gitarister, men alle trenger en bassist”. Sjansen for å kunne drive på lenge og få spilt masse var høyere med en bass i nevene, sier Didrik.

Senere begynte han på Musikklinja i Mosjøen, og der ble det mest bass.

– Samtidig fikk jeg celloundervisning i Vefsn kulturskole, og fikk øya opp for strykeinstrumenter. Så ble det utøvende musikk i Tromsø, men skjønte til slutt at det ikke var tingen for meg. Likevel – tiden penset meg inn på jazzens uttrykk og da skjønte jeg at jeg bare måtte lære meg kontrabass.

Så det ble en del undervisning i den nordligste landsdelen?

– Ja, men så ble det faktisk Toneheim folkehøgskole. Jeg fikk en utrolig god lærer i Sondre Meisfjord, spilte masse jazz der og jeg fikk bryna meg litt på skolens orkester også.
Så ble det Griegakademiet – på jazz-kontrabass! Jeg følte fort at jeg hadde veldig mye teknisk å ta igjen før jeg kunne virkelig henge med, og der ble det å jobbe med Magne Thormodsæter. På tampen av første studieår fikk jeg plass i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og siden har jeg drevet på som kontrabassist, med en fot i improvisasjonsmusikken og en fot i orkesteret, sier han fornøyd.

Du har skrevet en Concertino for instrumentet ditt. Hva er bakgrunnen for det verket?

– BFUng, skulle arrangere en solistkonsert. Jeg visste godt at jeg ikke hadde noe av det vanligste solorepertoaret godt nok inne, men tenkte at jeg kunne heller lage noe nytt – noe som virkelig er mitt. Og dette verket er da resultatet. Concertinoen min har jo undertittelen “Improvisasjoner i Dm”. Selv om ikke verket er improvisert i den forstand, så bygger alle melodiene og motivene på ting jeg har improvisert når jeg jobbet ut verket, sier Didrik

– Mye av “lyden” til kontrabass ligger nettopp i hvor mettet lyden på de åpne strengene er, og ellers i kjerneregisteret fra lille G og ned. Selv enkle melodier kan være svært mektige, og nærmest sørgende, eller rasende, når de spilles i kontrabassen beste register. Sånn sett har ikke verket noen dypere betydning i seg selv. Det har vært en øvelse i å lage musikk ut av de “beste” lydene som kontrabassen har, å finne gode melodier som klinger der bassen klinger best, altså ikke nødvendigvis noe som er raskt eller akrobatisk, forteller Didrik.

Så ble kontrabassconcertinoen nylig bragt til dåpen, men hvilke videre ambisjoner har en 24 år gammel kontrabassist?

– Jeg har lyst til å fortsette med musikken. Jeg er ferdig med min utdanning i musikk til sommeren, og gleder meg til friheten jeg kan få av å ha enda bedre tid. Jeg elsker å improvisere, og kommer til å jobbe mest med å spille i band, og drive videre egne prosjekter, samt lage musikk. Jeg har fått opparbeidet en allsidighet med en fot i klassisk også, og jeg kommer til å ta alle oppdragene jeg kan få. Det er drømmen min – å være en allsidig musiker.
Men et helt annet prosjekt er med metallbandet NAUST. Her skrev jeg strykearrangementet til en singel vi skal gi ut, og det ble faktisk spilt inn med Arktisk Filharmoni. Jeg ble bare helt overveldet over hvor bra det ble til slutt. Så kanskje dette er starten på en karriere som komponist og arrangør. Jeg skal iallfall skrive mer musikk, avslutter Didrik Berg.

FAKTA:
Navn: Didrik Berg
Alder: 24 år
Instrument: Kontrabass, gitar, elektrisk bass.)
Favorittmusikk/komponister: Keith Jarrett, Jean Sibelius, Sergej Rachmaninov, Igor Stravinsky, og Black Sabbath

Ingunn Korsgård Hagen er ett av våre flotte dirigenttalenter. Søndag 15. mars ledet hun Collegium Musicums orkester i Bergen. Vi tok en prat med dirigenten som har både Bachelor og master i direksjon.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Hvem er egentlig Ingunn?

– Jeg er en dirigent fra Hamar og jeg tok min utdannelse på Universitetet i Stavanger, forteller hun.

Og det kan ikke klages på erfaringer fra den unge dirigenten og musikeren.

– Jeg har vært assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester fra 2023 til 2025, og har jobbet med de fleste av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge. Oslo-Filharmonien har foreløpig kun dirigert i masterclass sammenheng med Klaus Mäkelä, men jeg skal jobbe med de i starten av neste sesong.

Å være assistendirigent er en fin måte å tilnærme seg og få erfaringer fra det profesjonelle musikklivet som dirigent?

– Ja, og jeg har assistert mange ulike dirigenter, både gjennom stillingene mine og i enkeltprosjekter, blant andre Daniel Harding i Sveriges Radio Symfoniorkester og opera på Det Kongelige Teater i København. I tillegg har dirigert alle de profesjonelle korpsene i Norge, bortsett fra i nord, som jeg dessverre ikke har fått til å klaffe helt ennå, men forhåpentligvis skjer det snart!

Ikke bare klassisk musikk

Direksjon er en mangfoldig øvelse. Selvfølgelig blir det mye rundt standarepertoaret for et orkester, men hva har du ellers gjort?

– Ved siden av det klassiske repertoaret har jeg gjort en del crossover-prosjekter, blant annet med artister som Katie Melua, Sondre Lerche, Kamelen og Lars Vaular, samt musikalkonserter med Helge Jordal, Karoline Krüger og Marion Ravn, så egentlig er det mange sjangere en dirigent på innom. Jeg underviser også litt i dirigering, blant annet på Dirigentuka i Stavanger, og jeg er en av hovedlærerne på Conduct IT, samt at jeg har vært gjestelærer for dirigentstudentene ved Universitetet i Stavanger, kan hun fortelle.

Men også amatørmusikklivet har allerede hatt glede av Ingunns musikalske ledelse.

– Jada, jeg jobber jobber jevnlig med amatørkorps og -orkestre, men det er vanskeligere å få til å passe med timeplanen dessverre i og med at her har man faste ukentlige øvelser – noe som ikke alltid klaffer. Men jeg gjorde «Alpesymfonien» av Richard Strauss med Lillestrøm Musikkorps før jul.

En dirigent som regel en bakgrunn som musiker i en eller annen form. Hva er ditt instrument?

– Hovedinstrumentet mitt er bratsj. Jeg har dessverre ikke så mye tid til å spille lenger, og savner det veldig, så hvis noen orkestre trenger en bratsjist som tar litt for mye initiativ på bakerste pult med ekstremt dårlig oppmøteprosent, er det bare å si ifra, ler hun.

– Ellers spiller jeg piano, og har nylig oppdaget gleden ved å spille trommer. Jeg kjøpte meg trommesett i sommer og spiller så ofte jeg kan!

Tilbake til Bergen

– Hva gjør du nå?

– For tiden har jeg veldig mange spennende prosjekter. Jeg kom nettopp hjem fra Island etter en uke med Islands Symfoniorkester på to ulike konserter. Og nå går turen videre til Kristiansand Symfoniorkester, før jeg reiser rett videre til Kungliga Filharmonikerna i Stockholm. Deretter kommer jeg endelig tilbake til kjære Bergen for å jobbe med Collegium Musicum for første gang, hvor jeg skal dirigere musikk av en av mine favorittkomponister, Ludvig van Beethoven. Vi spiller blant annet fiolinkonserten med solist Sonoko Miriam Welde, noe jeg gleder meg enormt til, sier hun

Du har allerede avslørt at Beethoven er en favorittkomponist. Er det andre du vil trekke frem?

– Jeg synes det er umulig å velge én favoritt, og svaret endrer seg ofte etter hva jeg jobber med. Beethoven er likevel alltid et trygt svar. En av mine første store kjærligheter i den klassiske musikken var Johannes Brahms, og jeg har også et sterkt forhold til nordisk musikk, særlig Jean Sibelius og Johan  Svendsen.

Hva slags prosjekter liker du å dirigere?

– Jeg elsker å dirigere musikk med mange musikere involvert. For meg er det å dirigere også noe veldig sosialt, noe som skjer her og nå, mellom mennesker. Å stå midt i energien fra mange som samarbeider og jobber med å skape noe felles, er noe av det jeg elsker mest ved yrket mitt. Enten det handler om ekstremt komplekse verk som krever høy teknisk presisjon, eller musikk som først og fremst krever emosjonelt fokus, er det i dette spenningsfeltet jeg trives best. Å få musikken til å svinge, fortelle historien, jobbe med klang, balanse, farger og retorikk, alt etter hva musikken trenger.

Jeg liker jo også veldig godt å jobbe med mindre ensembler og solister. Da blir arbeidet ofte mer kammermusikalsk, og jeg opplever at jo færre mennesker som er involvert, desto større ansvar ligger på hver enkelt. Det gir en helt annen, men like spennende arbeidssituasjon og dynamikk. Kort sagt handler det vel mindre om konkrete sjangere, men mer om mennesker og musikk som vil oppnå eller formidle noe sammen.

Som tidligere sagt – ikke bare klassisk musikk!

Hva lytter du til  – hva ligger på spilleren til Ingunn?

Det jeg liker å lytte til privat er ofte noe helt annet enn det jeg liker å dirigere. Kanskje fordi innspillinger mangler det sosiale aspektet det er å høre noe live. Hjemme hører jeg ofte på pianomusikk, solorepertoar eller mer minimalistisk musikk, og jeg liker også å bruke tid på å oppdage ny musikk fra komponister jeg ikke kjenner fra før. Gjerne noe som overrasker eller trigger en nysgjerrighet til å ville høre og utforske mer. Men mesteparten av tiden lytter jeg nok mest til ikke-klassisk musikk, og gjerne rock. Akkurat nå har jeg av en eller annen grunn fått en enorm forkjærlighet for gamle puddelrock-slagere fra 80-tallet, som gir meg både en ekstrem glede og ro samtidig, smiler hun.

Noen dirigenter har kanskje litt angst» for å gi seg i kast med nyere verk. Hva med deg?

– Jeg synes det er utrolig spennende å dirigere samtidsmusikk, og særlig når jeg får jobbe med komponister som lever. Det er jo ganske spesielt å faktisk kunne snakke med personen som har skrevet notene vi skal fremføre, så det prøver jeg å gjøre så ofte jeg kan.

Akkurat nå jobber jeg med en ny fiolinkonsert av Jon Øivind Ness, som jeg skal urfremføre sammen med fiolinist Magnus Boye Hansen og Insimul Sinfonietta under Only Connect i Stavanger i april, forteller hun.

Og hva med fremtiden og din store drøm?

– Jeg er i en fase nå hvor jeg prøver å bli mer bevisst på hvem jeg vil være som musiker. Jeg har lært enormt mye de siste årene, både som student og som assistentdirigent, og har vært i en posisjon hvor jeg i stor grad har sagt ja og tatt i mot det meste som har kommet min vei med åpne armer.

Nå kjenner jeg et behov for å stoppe litt opp, kjenne etter og kanskje bli flinkere til å si nei til prosjekter som ikke resonnerer like mye med meg musikalsk. Samtidig er jeg veldig nysgjerrig av meg, og har planlagt og gleder meg til å møte mange nye orkestre og utforske nytt repertoar, men kanskje med et litt større ønske om å finne litt tid til å bli bedre kjent med egen stemme og lytte til den og utforske mer av hva jeg faktisk vil.

Berlin og beyond!

Og drømmen?

– Jeg har ikke én konkret, ytre drøm, selv om det selvsagt hadde vært fantastisk å dirigere alle Brahms-symfoniene med Berliner Philharmoniker en dag, smiler hun.

– Den største drømmen min er mer abstrakt; å få fortsette å jobbe med fantastisk musikk og fantastiske mennesker, utvikle meg videre, og klare å stole på prosessene, også i eget liv. Å bevare nysgjerrigheten, gleden og kjærligheten til musikken og jobben min, samtidig som jeg får fortsette å lære hele livet, og jobbe tett med mennesker jeg kan skape noe meningsfullt sammen med, må jo, uansett hvor svevende det måtte høres ut, være min aller største drøm.

Men først er det altså Beethoven og Carl Nielsen i Bergen, før samtidsmusikken tar oppmerksomheten hennes i April.

Dagen før kvinnedagen setter Jæren Symfoniorkester fokus på kvinnelige komponister i Bryne kyrkje.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Fire kvinner. To nålevende der en er lokal, samt to komponister som virkelig har satt spor etter seg er representert som komponistar på orkesterets konsert 7. mars.

Det er alltid spennende når noen setter et spesielt fokus på en konsert. og at Jæren Symfoniorkester setter kvinnen i fokus dagen før kvinnedagen, skaper en forventning både til program og framføring. Hva og av hvem skal farge denne konserten? Vi spør orkesterets daglige leder Liv Tjemsland.

– Vi har med oss litt norsk musikk til konserten. Anne Kristine Røthing er både komponist og utøvande på konserten. Ho bur på Bryne og syng i songgruppa Shalom, som vert leia av Oddny Underhaug. Vi speler «Vår-sull» av henne, med tekst av ein annan lokal kunstnar, forfattaren Heidi Strand Harboe. I tillegg har vi fremføring av eit heilt nytt bestillingsverk til oss «Indirectly Affected» skrevet av Maren Elise Ingeberg.

– Men det spilles også annen norsk musikk på konserten?
– Ja, den kjente 1900-tallskomponisten Pauline Hall er representert med utdrag frå sin «Blåsekvintett». Den fjerde kvinnelige komponisten er Hildegard av Bingen fra 1100-tallet. Ho var Abbedisse, komponist, forfattar, naturforskar og urtemedisiner, og av henne fremfører vi ein «Alleluia» til Jomfru Maria. Ellers er Bryne kyrkje sin dyktige organist Per Olav Egeland med, både som solist og i samarbeid med orkesteret.

«Indirectly Affected»

– Men dere bringer altså et helt nytt verk til dåpen denne kvelden.

– Ja, Maren Elise Ingeberg er en norsk komponist som for tiden har base i Trondheim. Hun tok en mastergrad i klassisk komposisjon fra Det Jyske Musikkonservatorium i Danmark, og bachelorgrad i komposisjon fra Griegakademiet i Bergen. For tiden jobber hun med diverse prosjekter, både bestillingsverk og egne prosjekter, blant annet med den nystartede samtidsmusikkgruppen Aarhus Samtidige Trio. I det siste har verkene hennes hatt fokus på hverdagsliv, herunder lyder knyttet til hverdagsobjekter og hendelser som påvirker det daglige liv.

Og det er et spennende program Jæren Symfoniorkester har plukket ut til konserten. Foruten de forannevnte stykkene sniker det seg musikk av mannlige komponister, blant annet «Meditasjon» for orgel og orkester av Alexandre Guilmant og «Trauermusik» av Paul Hindemith.

Men dere blir altså ikke alene på konserten?

– Neida, medverkande er den kvinnelege songgruppe Shalom med leiar Oddny Underhaug og organist Per Olav Egeland, avslutter Liv Tjemsland.

Dirigent for Jæren Symfoniorkester er Timothy Miller.