Hvordan formes et menneske av landskapet det vokser opp i? Et stjernelag av musikere og kunstnere møtes i denne konserten, der norsk folkemusikk og symfonisk musikk står side om side.
På programmet står folkemusikk og symfoniske verk med røtter i norsk kulturarv. Den prisbelønte folkesangeren Synnøve Brøndbo Plassen og den unge hardingfelespilleren Sunniva Langås-Røiland bringer den levende folkemusikktradisjonen inn i konserten, mens skuespiller Hæge Manheim resiterer. Kveldens hovedverk er Geirr Tveitts «Telemarkin» fra 1974 – en kantate for sang, resitasjon, hardingfele og orkester til tekst av Aslaug Vaa.
I Telemarkin møter Tveitts særegne orkesterspråk Vaas sterke skildring av Telemark, menneskene og tradisjonene. Vaa skriver om landskapet, bygdene, menneskene og kulturarven – men også om behovet for å kjenne hvor man kommer fra. Tveitts musikk gir teksten et stort og fargerikt uttrykk, der hardingfela og folkemusikken møter symfoniorkesteret.
Hardingfela og folkemusikkens uttrykk står sentralt i verket og får møte et stort symfonisk klangbilde. Før fremføringen holder Gyri Tveitt, Geirr Tveitts datter, en innledning om verket og sin far.
Vi spurte konsertens dirigent Kristoffer Wøien om hva som er bakgrunnen for dette prosjektet.
– Bakgrunnen var et ønske om å gjøre en konsert basert på norsk tradisjonsmusikk, og «Telemarkin» ble raskt et sentralt verk. I kombinasjon med Johan Halvorsens «Norsk Rapsodi nr. 1», byr denne konserten på flere eksempler på hvordan norsk folkemusikk har vært inspirasjon i den symfoniske musikken i ulike kunstepoker.
– Du har med deg spennende medkunstnere på dette prosjektet?
– Ja, jeg hadde veldig lyst til å ha med meg Synnøve Brøndbo Plassen på dette prosjektet, da vi også har gjort «Telemarkin» sammen tidligere. Derfor ble jeg veldig glad da hun takket ja til å være med og også ville gjøre noen andre sanger med oss. Det er også ekstra stas at vi har fått med oss både Sunniva Langås-Røiland på hardingfele og skuespilleren Hæge Manheim, to utøvere i toppklasse innen hvert sitt felt, som begge har sine røtter i regionen, forteller Kristoffer.
– Hardingfele i orkesterklangen – selv om Tveitt har skrevet et par konserter for dette instrumentet, så er det jo ikke hver dag man henter inn dette norske folkeinstrumentet til en orkesterkonsert?
– Det er selvfølgelig en stor inspirasjon å ha med en hardingfelespiller på prøvene. Bare det å høre Sunniva spille gir oss en mye større forståelse av spillestilen i folkemusikken. Hæge har også gitt oss dypere innsikt i Aslaug Vaas tekst, som «Telemarking» bygger på, ikke bare ved å oversette vanskelige dialektord, men også ved å løfte fram de sentrale temaene i diktet.
– Dette virker som et spennende og stort prosjekt?
– Det er mye logistikk knyttet til prøveplanen for et slikt prosjekt, men jeg tror vi har løst det veldig fint, og mener vi er godt i rute til disse konsertene. Jeg håper er mange tar turen for å høre hvordan denne regionen ble itonesatt av Geirr Tveitt. Og kanskje hører vi både gjøken gale og bilhonni tute, avslutter Kristoffer Wøien.
Konsertene avholdes 26. september kl.18 i Brevik kirke og gjentas under Litteraturdagene i Vinjehuset 27. september kl.1400.
