Uncategorized - 2. page

Foto: Gro Mesna Andersen – Tekst: Trond Erikson

Oslo Symfoniorkester urframførte «Awakening: Sunrise over the Collserola» av David Stephen Grant i Ridehuset på Akershus festning i Oslo søndag 10. mars. Konserten ble en suksess, og den inneholdt også trompetkonserten til Alexander Arutunian med Oscar Brodahl som solist, samt César Francks romantiske «Symfoni i d-moll».

Etter konserten var komponisten David Stephen Grant takknemlig.

– Tusen takk til både musikere og dirigent for en veldig fin urfremføring! Orkesteret var imøtekommende på prøve og responderte eksemplarisk på de små kommentarene jeg hadde, som satt godt til konserten. Takk også til NASOL for et supert prosjekt og initiativ til bestilling av nye verker, sier han.

Dirigenten på konserten Jan Ola Amundsen var også godt fornøyd med verket og urframføringen.

– Davids verk var forholdsvis greit å øve inn. Det var få tekniske vanskeligheter og selv om vi var innom verket på mange prøver, så var det enkelt å forme det, forteller Amundsen.
Hva var orkestermedlemmens reaksjon på verket?

– Medlemmene likte det med en gang. Full klaff med andre ord. Så dette er et stykke musikk som gikk hjem både hos musikerne og hos dirigenten. Så enkelt sagt traff David poengent ved bestillingen; skriv slik at musikerne skjønner det og at publikum liker det.

David Stephen Grant var der både på prøven lørdag og på konserten søndag

– David ønsket noen få justeringer under lørdagens prøve, og var godt fornøyd med framførelsen i Ridehuset søndag 10. mars, avslutter Jan Ola Amudnsen.

 «Awakening: Sunrise over the Collserola» er et bestillingverk fra NASOL i forbindelse med forbundets 75 års jubileum.

Mange av våre musikere har hatt et opphold på Toneheim Folkehøgskole på Vang utenfor Hamar. Men uansett om du ender opp som profesjonell musiker eller ikke – et år på Toneheim gir deg minner for livet.

av Trond Erikson – tlf. 474 00 908

Svein Rikard Mathisen er en av lærerne ved Toneheim Folkehøgskole. Vi fikk en prat med ham nå som potensielle elever kan søke om plass for neste skoleår.

– Hva er det som gjør Toneheim til en spesiell skole? 

– Toneheim Folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i landet som har et bredt fagtilbud innen alle musikksjangre. Vi har plass til 160 spilleglade ungdommer hvert år, og vi mener selv at vi kan påstå å være «Hele Norges Musikkfolkehøgskole». Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument, ensemblespill, komposisjon, direksjon, gehør, sang, kor, orkester, janitsjar, kammerensembler, klassisk piano, folkemusikk og jazz/rytmisk, i tillegg til ett vell av valgfag, kan Mathisen fortelle.

– Elever har kanskje gått musikklinja på en videregående skole. Hvorfor bør da unge musikanter ta et år på Toneheim?

– På Toneheim lever vi i musikken! Hos oss kan du fordype deg et år i interessen din, og du kan også forberede deg godt til høyere utdanning innen musikk. Du får undervisning av høyt utdannende musikere og pedagoger og du får utvikle dine musikalske ferdigheter, oppleve mangfoldet i musikken og du blir bedre kjent med deg selv. Ett år på Toneheim – er et liv i livet, sier den entusiastiske gitarlæreren.

– Dere følger kanskje med på hva tidligere elevers musikalske løp har blitt?

– Gjennom over 50 års skoledrift, har vi mange eksempler på tidligere elever som velger musikken som levevei, og lykkes godt med dette. Mange elever som tilbringer et år hos oss, går videre med bredere kunnskap og et godt musikalsk nivå, som gjør dem bedre skikket til å gå en utdannelse innen musikk. Vi har bred erfaring med at institusjonene for høyere musikkutdannelse, merker seg at våre elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå er godt. Derfor er det hvert år, en hel del av elevmassen som søker seg videre til høyere utdanning innen musikk. Over hele landet finner vi tidligere elever som i dag arbeider som utøvere, pedagoger og kulturmedarbeidere, sier Mathisen

– Toneheim er en internatskole. Hva betyr det sosiale på skolen i forbindelse med det musikalske? Og hvilke fordeler kan elever få en eventuell senere karriere?

Internatlivet er en stor del av et år på Toneheim. Vi som arbeider på skolen har et sosialpedagogisk ansvar for elevene som bor hos oss. Dette innebærer å bevisstgjøre og belyse ulike problemstillinger som oppstår i et bofelleskap, ansvarliggjøre og ha en åpen dialog i hverdagen knyttet til det å fungere sammen i det som er et innholdsrikt år. Dette henger klart sammen med det å fungere sammen i eksempelvis orkester, korps, band, kor og så videre.
Man får også god tid til å trene på hvordan man kommuniserer og samhandler med andre mennesker, ved å ta et år på Toneheim Folkehøgskole. Kanskje kan dette året bidra til at valg man tar senere i livet, blir enklere for den enkelte, sier han.

– Det finnes mange forskjellige linjer på skolen – hvilket grunnlag bør søkere til skolen har i bagasjen? 

– På Toneheim Folkehøgskole er det ikke noe krav om forkunnskap innen de ulike linjene, men vi mener det er en fordel å ha kjennskap til instrumentet du ønsker å søke på, og at du har en grunnleggende musikalsk interesse og forståelse. Utover dette har vi sett, gjennom mange års erfaring, at motivasjon, stå-på-vilje og øving danner et godt grunnlag for å ha musikken både som levevei og hobby, videre i livet, avslutter Svein Rikard Mathisen. 

For mer informasjon om skolen, samt om inntak – klikk her!

Søndag 18. februar ble en helt spesiell konsertbegivenhet i Maihaugsalen i Lillehammer.

Et utvidet Lillehammer symfoniorkester i samarbeid med Dextra Musica, orkesterelever ved Toneheim folkehøgskole og kulturskoleorkesteret i Lillehammer urframførte «Inter Astra» av Lillehammerkomponisten Stein Berge Svendsen i tillegg til en solid klassiker!

– Det var et høydepunkt å kunne urframføre stykket «Inter Astra» som er komponert av Stein Berge Svendsen. Komponisten var til stede i salen og fikk stor applaus av publikumet som tydelig satt pris på verket, kan styreleder i Lillehammer Symfoniorkester Jens Uwe Korten fortelle.

– Søndagens dirigent Geir Inge Lotsberg hadde gjennom en to dagers workshop for orkesteret jobbet grundig med tolkningen av «Inter Astra». Urframføringen var del av vinterkonserten som Lillehammer symfoniorkesteret og Lillehammer kulturskole samarbeidet om, sier han videre.

Kulturskolen på Lillehammer gjennomførte sitt årlige strykeseminar som gikk over tre dager i forkant av konserten. I tillegg til lærerne fra kulturskolen underviste også 5 Dextra musikere på seminaret. Det er musikkstudenter som har fått låne strykeinstrumenter av Dextra musica stiftelsen.

– Disse musikerne var del av det store orkesteret, som ved framføringen av «Inter Astra» bestod av Lillehammer Symfoniorkester, strykere fra Lillehammer kulturskoleorkester, Dextra musikerne og 25 musikere fra Toneheim folkehøgskole på Hamar som vi hadde invitert til denne produksjonen. forteller Korten.

I tillegg til Stein Berge Svendsens verk framførte orkesteret Antonin Dvoráks 9. symfoni «Fra den nye verden», andre sats av Max Bruchs første fiolinkonsert, der Geir Inge Lotsberg ikke bare vare dirigent, men også solist og fire korte musikkstykker, der også de yngste strykeelever fra kulturskolen fikk spille sammen med det store orkesteret.

– Alle i publikumet var også invitert til en introduksjon til konserten der musikken og noen av musikerne ble presentert, deriblant dirigenten og solisten Geir Inge Lotsberg, komponisten Stein Berge Svendsen, konsertmester og rektor på kulturskolen Eivind Nåvik, samt fløytisten Astri Einarsen. Forbundsleder for NASOL (og klarinettist) Øivind Pettersen orienterte om 75 års jubileeet, orkesteråret og satsingen på nykomponert musikk, avslutter styreleder Jens Uwe Korten.

PS! Til denne konserten inviterte orkesteret spesielt elever fra Lillehammer læringssenter. Elevene har en migsrasjonsbakgrunn og lærer seg bl.a. norsk og samfunnskunnskap. En idé til andre av våre orkestere?

Lørdag 27. januar ble orkesteråret 2024 innledet med en storstilt feiring i Oslo Konserthus der selveste Oslo-filharmonien inviterte til både konsert og familiedag. Og med seg hadde de ungdommer fra orkestre tilknyttet De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Skrevet av Trond Erikson (NASOL)

Birgit Djupedal er UNOFs prosjektleder for Orkesteråret, og vi i NASOL (Norske Symfoni-Orkestres landsforbund er også spente på hva året vil bringe. Vi tok turen over gangen i kontorfellesskapet og fikk en prat med Birgit.

– Hva slags samarbeid har UNOF med andre organisasjoner eller orkestre?

– UNOF har samarbeid med flere organisasjoner gjennom prosjektene til Orkesteråret, og vi har laget to veiledere i samarbeid med andre organisasjoner.

Den ene heter Orkesteret funker. Denne veilederen går ut på hvordan vi kan inkludere flere barn og unge med funksjonsnedsettelser i våre orkestre, og da har vi samarbeidet med Unges funksjonshemmede. Og den andre heter Digitalt samspill, som går ut på hvordan man kan få gjennomført digitale samspillsøvelser uten forsinkelser og det var et samarbeid med vår irske søsterorganisasjon The Irish Association of Youth Orchestra. Vi samarbeider og med den tyske søsterorganisasjonen vår Bundesverband Deutscher Liebhaberorchester som er en del av deres 100 års jubileum. Da skal Norsk Ungdomssymfoniorkester spille sammen med Landesjugendorchester Hamburg på jubileumskonserten deres i Elbphilharmonie, Hamburg, forteller Birgit.

– Orkesteråret åpnet med et smell lørdag 27. januar. Hvor mye forberedelser har gått med til arrangementet med Oslo-filharmonien?

– Det er et stort arrangement og man begynte med planleggingen allerede i 2021 sammen med Oslo-filharmonien. Dagen er delt i to arrangementer, Familiedagen og Åpningskonsert. På formiddagen bidra 120 barn og unge fra åtte forskjellige orkestre spille rundt om i konserthuset på forskjellige stasjoner. De viser frem de mange siden av orkesteret. Det pleier å kommer rundt 1000 publikummere på Familedagen, så det blir mye liv og røre.

– Og på kvelden er det en storslått åpningskonsert?

– Javisst! Da er det rundt 100 barn og unge som skal få spille sammen med Oslo-filharmonien. Programmet består av kjente og kjære orkesterstykker valgt ut av ungdommer. Det blir i tillegg urfremføring av Festivity av Ingebjørg Vilhelmsen. Det er Orkesterårets egen «kjenningsmelodi» som skal bli spilt gjennom hele året. Så ja, det er en del planlegging som har gått med fra alle involverte. Det er Oslo-filharmonien, Vestre Aker Strykeorkester, Nor59 strykeinstitutt, UNOF og flere som står bak.

– UNOF samarbeider om Orkesteråret med blant andre Oslo-filharmonien, Arktisk filharmoni, Kringkastingsorkesteret, Bergen-filharmonien, Stavanger Ssymfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester. Hva skal dette samarbeidet resultere i?

– I løpet av året har vi samarbeidsprosjekter med flere av de profesjonelle orkestrene. Det er åpningskonserten med Oslo-filharmonien, Orkesterfest og Supertirsdag med Trondheim Symfoniorkester, 30 ungdommer fra hele landet får spille side ved side med KORK, Nordnorsk orkestersamling med Arktisk filharmoni, samt åpen dag med Stavanger Symfoniorkester og avslutningskonsert med Bergen filharmoniske orkester.

De profesjonelle orkestrene samarbeider allerede i forskjellig grad med barne- og ungdomsorkestre, noe vi er veldig glade for. Disse prosjektene vil være med å styrke samarbeidene og vi snakker allerede med flere av dem om mulige samarbeid også etter Orkesteråret. Det er viktig å se linjen som går fra barn og unge som spiller i et UNOForkester, videre inn i et NASOLorkester, så som musiker eller publikummer til et profesjonelt orkester. Okesteråret er med på å styrke denne linja, fortsetter hun.

– NASOL er også en av samarbeidspartnerne. Hva går dette ut på?

– Vi er glade for å samarbeide med NASOL i Orkesteråret. De konkrete samarbeidene våre er at komposisjonsprosjektene til UNOF og NASOL er relevante for begge organisasjoner så vi informere i begge kanalene, vi har en felles programkalender som strekker seg fra NASOLs jubileum og gjennom hele Orkesteråret, og i tillegg har UNOF en støtteordninger som gir midler til samarbeid mellom orkestre fra UNOF og NASOL.

– Så til slutt: UNOF er 50 år i år – NASOL var 75 år i fjor. Hvor går veien videre i orkester-Norge?

– Det blir spennende å se! Jubileer er gode anledninger til å skape mye aktivitet og nye samarbeidspartnere. Det er masse flotte prosjekter som er satt i gang, så etter 2024 starter arbeidet med å fortsette den gode bølgen som ble startet under jubileene. Vi håper at dette vil gi orkester-Norge et løft som varer i mange år fremover, avslutter Birgit Djupdal – prosjektleder for Orkesteråret 2024.

UNOF: (De unges Orkesterforbund) – leder Terje Winther

UNOF er medlemsorganisasjonen til alle barne- og ungdomsorkestre i Norge. UNOF driver omfattende informasjons- og opplæringsarbeid ovenfor orkestrene; har en lang rekke tilskuddsordninger, og jobber politisk for at medlemsorkestrene skal få det så bra som mulig. UNOF driver med direkte medlemsservice, gjennomfører 15 sommermusikkskoler hvert år, har ett nasjonale symfoniorkester /NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester), og gjennom kretsene i fylkene har vi en lang rekke kretsorkestre for ungdommer. All info er samlet på våre hjemmesider orkester.no

UNOF har ved inngangen til 2024 178 medlemsorkestre med 5559 orkestermedlemmer.

– Vi har hatt en vidunderlig helg i Mosjøen, sier Franziska Wika etter den vellykkede samarbeidskonserten som Mosjøen orkesterforening og Midtnorsk Symfoniorkester hadde i Mosjøen 14. januar.

På konserten i Bakgården Kulturhus i Mosjøen urframførte de to orkestrene «The Forest» av Jan Gunnar Hoff. Et verk som ble bestilt av NASOL if robindelse med forbundets 75 års jubileum.

– Vi var så heldig at Jan Gunnar Hoff kom til Mosjøen for å høre på urframføringen. Han var veldig fornøyd, forteller Franziska.

Konserten hadde også en dyktig solist på scenen. Tor Alvin Wika på fiolin framførte Camille Saint-Saëns’ «Introduksjon og Rondo Capriccioso op. 28» sammen med orkestrene – som ble ledet av Tormod Knapp.

– Vi gleder oss til helgen som kommer. Da skal vi i Mosjøen orkesterforening reise til Trondheim og gjenta konserten sammen med Midtnorsk Symfoniorkester i Vår Frue kirke søndag ettermiddag kl.14, avslutter Franziska, som håper at et slikt felles nyttårsprosjekt kan bli en fast foreteelse fremover.

skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908

Lørdag 13. og søndag 14. januar ledet Eldar Nilsen Bærum Symfoniorkesters nyttårskonsert. En konsert han gledet seg stort til å dirigere.

Det er 40 år siden Eldar Nilsen hadde sin første dirigentoppgave med et amatørorkester. Og det er blitt en lang rekke engasjementer i løpet av karrieren.

– Lite visste jeg dengang at det skulle bli en betydelig del av min karriere ved siden av å dirigere profesjonelle ensembler, sier Eldar.
– Jeg har hatt noen lange engasjementer i disse årene, opptil 19 år i samme orkester, og veldig mange prosjekter med orkestre over hele landet. Noe av hemmeligheten med at dette har blitt en del av livet er at jeg har alltid hatt glede og sansen for samarbeidet mellom profesjonelle musikere og dyktige amatører og det gode mellommenneskelige forholdet som oppstår i arbeidet mot et felles mål.

Du har dirigert en rekke av orkestrene som er tilsluttet NASOL. Hva har det gitt deg?

– Mye! Nå på oppløpssiden av dirigentlivet ser jeg tilbake på mange flotte opplevelser, gode musikervenner og et rikt musikerliv. Og jeg er enda like aktiv og gleder meg til kommende engasjementer med NASOL sine orkestre.

Først på programmet står nyttårskonserten i Sandvika.

– Riktig! Lørdag og søndag midt i januar fyller Bærum Symfoniorkester storsalen i Bærum kulturhus med sin tradisjonelle nyttårskonsert. Med innslag av ballett og med noen av landets fremste operasangere er dette blitt en storsatsning for orkesteret. Det er ingen hemmelighet at Nyttårskonserten fra Wien er det store forbildet, og også i Bærum avsluttes konserten med «An der Schönen Blauen Donau» og «Radetzky-marsj».

Hva er det fine med Bærum Symfoniorkester?

– Orkesteret er stort, med alle instrumentgrupper komplett. I det hele er Bærum Symfoniorkester inne i en veldig god periode. Profesjonelle gruppeledere, velutdannede musikklærere, pensjonerte orkestermusikere og dyktige amatører spiller godt sammen. Og mange unge musikanter har kommet til – det er viktig! Og når det gjelder nyttårskonserten spesielt, har jeg hatt gleden av å dirigere disse konsertene i en årrekke, og det har alltid vært en fest, avslutter Eldar Nilsen.

Bærum Symfoniorkester holder sin tradisjonsrike nyttårskonsert i Bærum kulturhus for 18. gang. Årets solister er Ann-Helen Moen og Hanne Marit Mordal Iversen, begge sopran, samt supertalentet Franz Serafin Kraggerud fra Jar på cello. I tillegg medvirker ballettgruppen Happy Feet.

På programmet står blant annet populære wienervalser, «Romersk karneval-ouverture», «Rokokkovariasjoner» av Tsjajkovsky, samt «Bruremarsj fra Sørfold».

skrevet av Trond Erikson (troeri@live.no)
tlf. 474 00 908

Fra hun var 13 år ønsket hun å bli dirigent. Etter sin utdannelse ved Griegakademiet, konservatoriet i Amsterdam og Norges Musikkhøgskole startet en reise med å dirigere de fleste skandinaviske orkestrene. Under Vestlands Sommar-Symfoni 2024 leder hun orkesteret i Dmitrij Sjostakovitsj flotte 9. symfoni op.70, samt «Les Préludes» av Franz Liszt og Peter Tsjaikovskis «Romeo og Juliet»

Påmelding til VSS 2024 gjøres her!

Halldis var faktisk den andre kvinnelige dirigenten som ble uteksaminert fra Norges Musikkhøgskole i 2006 og hun har siden gjestet ved flere orkestre blant annet i Skandinavia og Nederland, som Göteborgs Symfoniker og Gävle Symfoniorkester.

I perioden 2011–2013 hadde hun stillingen som assistentdirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester, og var da den første kvinnelige dirigent som var fast engasjert ved et profesjonelt norsk symfoniorkester. Hun gjestet Oslo-Filharmonien første gang i 2015.

Rønning har gjestet ved alle de norske symfoniorkestrene og ved alle forsvarskorpsene og andre blåserensembler. Hun har også vært musikkansvarlig ved Peer Gynt-forestillingene ved Gålåvatnet i Nord-Fron.

Samtidsmusikk

Rønning har gjort seg særlig bemerket med oppførelser av samtidsmusikk, blant annet med ensemblene Cikada og BIT20. Hun har ledet Oslo Sinfonietta og Trondheim Sinfonietta, og ble i 2014 kunstnerisk leder for konsertserien Avgarde i Bergen.

I 2015 mottok hun Oddvar S. Kvams stipend for sin innsats for ny musikk.
(Kilde: Store Norske Leksikon)

Her kan du lese intervjuet Kontekst gjorde med henne i 2017.