All posts by Trond Erikson

Didrik Berg (24) er en talentfull musiker med ambisjoner innen flere musikalske felt. Søndag 15. mars fikk han urframført sin «Concertino for kontrabass og orkester» av Mosjøen Orkesterforening. Vi fikk en prat med ham.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL – tlf. 474 00 908}

Didriks musikalske hverdag er hovedsakelig i jazzmiljøet og ellers med band i Bergen, såvel med orkester i Bergen filharmoniske ungdomsorkester(BFUng). I tillegg er det blitt litt musikkreiser rundt om i landet.

Vi har plukket opp at du går på jazzlinja på Griegakademiet i Bergen, men hvilken bakgrunn har du?

-Min musikalske bakgrunn er sammensatt. Jeg kommer ikke fra en musikkfamilie. Likevel vil jeg si at foreldrene mine er musikkelskere. På barneskolen begynte jeg på gitar, skjønte ikke helt «greia», men fortsatte. Heldigvis ble jeg rockefrelst i tidlig tenårene, og begynte å øve og plukke på rocken først og fremst med elektrisk gitar. Så foreslo faren min at jeg burde prøve el-bass, «av den grunn at det er mange gitarister, men alle trenger en bassist”. Sjansen for å kunne drive på lenge og få spilt masse var høyere med en bass i nevene, sier Didrik.

Senere begynte han på Musikklinja i Mosjøen, og der ble det mest bass.

– Samtidig fikk jeg celloundervisning i Vefsn kulturskole, og fikk øya opp for strykeinstrumenter. Så ble det utøvende musikk i Tromsø, men skjønte til slutt at det ikke var tingen for meg. Likevel – tiden penset meg inn på jazzens uttrykk og da skjønte jeg at jeg bare måtte lære meg kontrabass.

Så det ble en del undervisning i den nordligste landsdelen?

– Ja, men så ble det faktisk Toneheim folkehøgskole. Jeg fikk en utrolig god lærer i Sondre Meisfjord, spilte masse jazz der og jeg fikk bryna meg litt på skolens orkester også.
Så ble det Griegakademiet – på jazz-kontrabass! Jeg følte fort at jeg hadde veldig mye teknisk å ta igjen før jeg kunne virkelig henge med, og der ble det å jobbe med Magne Thormodsæter. På tampen av første studieår fikk jeg plass i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og siden har jeg drevet på som kontrabassist, med en fot i improvisasjonsmusikken og en fot i orkesteret, sier han fornøyd.

Du har skrevet en Concertino for instrumentet ditt. Hva er bakgrunnen for det verket?

– BFUng, skulle arrangere en solistkonsert. Jeg visste godt at jeg ikke hadde noe av det vanligste solorepertoaret godt nok inne, men tenkte at jeg kunne heller lage noe nytt – noe som virkelig er mitt. Og dette verket er da resultatet. Concertinoen min har jo undertittelen “Improvisasjoner i Dm”. Selv om ikke verket er improvisert i den forstand, så bygger alle melodiene og motivene på ting jeg har improvisert når jeg jobbet ut verket, sier Didrik

– Mye av “lyden” til kontrabass ligger nettopp i hvor mettet lyden på de åpne strengene er, og ellers i kjerneregisteret fra lille G og ned. Selv enkle melodier kan være svært mektige, og nærmest sørgende, eller rasende, når de spilles i kontrabassen beste register. Sånn sett har ikke verket noen dypere betydning i seg selv. Det har vært en øvelse i å lage musikk ut av de “beste” lydene som kontrabassen har, å finne gode melodier som klinger der bassen klinger best, altså ikke nødvendigvis noe som er raskt eller akrobatisk, forteller Didrik.

Så ble kontrabassconcertinoen nylig bragt til dåpen, men hvilke videre ambisjoner har en 24 år gammel kontrabassist?

– Jeg har lyst til å fortsette med musikken. Jeg er ferdig med min utdanning i musikk til sommeren, og gleder meg til friheten jeg kan få av å ha enda bedre tid. Jeg elsker å improvisere, og kommer til å jobbe mest med å spille i band, og drive videre egne prosjekter, samt lage musikk. Jeg har fått opparbeidet en allsidighet med en fot i klassisk også, og jeg kommer til å ta alle oppdragene jeg kan få. Det er drømmen min – å være en allsidig musiker.
Men et helt annet prosjekt er med metallbandet NAUST. Her skrev jeg strykearrangementet til en singel vi skal gi ut, og det ble faktisk spilt inn med Arktisk Filharmoni. Jeg ble bare helt overveldet over hvor bra det ble til slutt. Så kanskje dette er starten på en karriere som komponist og arrangør. Jeg skal iallfall skrive mer musikk, avslutter Didrik Berg.

FAKTA:
Navn: Didrik Berg
Alder: 24 år
Instrument: Kontrabass, gitar, elektrisk bass.)
Favorittmusikk/komponister: Keith Jarrett, Jean Sibelius, Sergej Rachmaninov, Igor Stravinsky, og Black Sabbath

Ingunn Korsgård Hagen er ett av våre flotte dirigenttalenter. Søndag 15. mars ledet hun Collegium Musicums orkester i Bergen. Vi tok en prat med dirigenten som har både Bachelor og master i direksjon.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Hvem er egentlig Ingunn?

– Jeg er en dirigent fra Hamar og jeg tok min utdannelse på Universitetet i Stavanger, forteller hun.

Og det kan ikke klages på erfaringer fra den unge dirigenten og musikeren.

– Jeg har vært assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester fra 2023 til 2025, og har jobbet med de fleste av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge. Oslo-Filharmonien har foreløpig kun dirigert i masterclass sammenheng med Klaus Mäkelä, men jeg skal jobbe med de i starten av neste sesong.

Å være assistendirigent er en fin måte å tilnærme seg og få erfaringer fra det profesjonelle musikklivet som dirigent?

– Ja, og jeg har assistert mange ulike dirigenter, både gjennom stillingene mine og i enkeltprosjekter, blant andre Daniel Harding i Sveriges Radio Symfoniorkester og opera på Det Kongelige Teater i København. I tillegg har dirigert alle de profesjonelle korpsene i Norge, bortsett fra i nord, som jeg dessverre ikke har fått til å klaffe helt ennå, men forhåpentligvis skjer det snart!

Ikke bare klassisk musikk

Direksjon er en mangfoldig øvelse. Selvfølgelig blir det mye rundt standarepertoaret for et orkester, men hva har du ellers gjort?

– Ved siden av det klassiske repertoaret har jeg gjort en del crossover-prosjekter, blant annet med artister som Katie Melua, Sondre Lerche, Kamelen og Lars Vaular, samt musikalkonserter med Helge Jordal, Karoline Krüger og Marion Ravn, så egentlig er det mange sjangere en dirigent på innom. Jeg underviser også litt i dirigering, blant annet på Dirigentuka i Stavanger, og jeg er en av hovedlærerne på Conduct IT, samt at jeg har vært gjestelærer for dirigentstudentene ved Universitetet i Stavanger, kan hun fortelle.

Men også amatørmusikklivet har allerede hatt glede av Ingunns musikalske ledelse.

– Jada, jeg jobber jobber jevnlig med amatørkorps og -orkestre, men det er vanskeligere å få til å passe med timeplanen dessverre i og med at her har man faste ukentlige øvelser – noe som ikke alltid klaffer. Men jeg gjorde «Alpesymfonien» av Richard Strauss med Lillestrøm Musikkorps før jul.

En dirigent som regel en bakgrunn som musiker i en eller annen form. Hva er ditt instrument?

– Hovedinstrumentet mitt er bratsj. Jeg har dessverre ikke så mye tid til å spille lenger, og savner det veldig, så hvis noen orkestre trenger en bratsjist som tar litt for mye initiativ på bakerste pult med ekstremt dårlig oppmøteprosent, er det bare å si ifra, ler hun.

– Ellers spiller jeg piano, og har nylig oppdaget gleden ved å spille trommer. Jeg kjøpte meg trommesett i sommer og spiller så ofte jeg kan!

Tilbake til Bergen

– Hva gjør du nå?

– For tiden har jeg veldig mange spennende prosjekter. Jeg kom nettopp hjem fra Island etter en uke med Islands Symfoniorkester på to ulike konserter. Og nå går turen videre til Kristiansand Symfoniorkester, før jeg reiser rett videre til Kungliga Filharmonikerna i Stockholm. Deretter kommer jeg endelig tilbake til kjære Bergen for å jobbe med Collegium Musicum for første gang, hvor jeg skal dirigere musikk av en av mine favorittkomponister, Ludvig van Beethoven. Vi spiller blant annet fiolinkonserten med solist Sonoko Miriam Welde, noe jeg gleder meg enormt til, sier hun

Du har allerede avslørt at Beethoven er en favorittkomponist. Er det andre du vil trekke frem?

– Jeg synes det er umulig å velge én favoritt, og svaret endrer seg ofte etter hva jeg jobber med. Beethoven er likevel alltid et trygt svar. En av mine første store kjærligheter i den klassiske musikken var Johannes Brahms, og jeg har også et sterkt forhold til nordisk musikk, særlig Jean Sibelius og Johan  Svendsen.

Hva slags prosjekter liker du å dirigere?

– Jeg elsker å dirigere musikk med mange musikere involvert. For meg er det å dirigere også noe veldig sosialt, noe som skjer her og nå, mellom mennesker. Å stå midt i energien fra mange som samarbeider og jobber med å skape noe felles, er noe av det jeg elsker mest ved yrket mitt. Enten det handler om ekstremt komplekse verk som krever høy teknisk presisjon, eller musikk som først og fremst krever emosjonelt fokus, er det i dette spenningsfeltet jeg trives best. Å få musikken til å svinge, fortelle historien, jobbe med klang, balanse, farger og retorikk, alt etter hva musikken trenger.

Jeg liker jo også veldig godt å jobbe med mindre ensembler og solister. Da blir arbeidet ofte mer kammermusikalsk, og jeg opplever at jo færre mennesker som er involvert, desto større ansvar ligger på hver enkelt. Det gir en helt annen, men like spennende arbeidssituasjon og dynamikk. Kort sagt handler det vel mindre om konkrete sjangere, men mer om mennesker og musikk som vil oppnå eller formidle noe sammen.

Som tidligere sagt – ikke bare klassisk musikk!

Hva lytter du til  – hva ligger på spilleren til Ingunn?

Det jeg liker å lytte til privat er ofte noe helt annet enn det jeg liker å dirigere. Kanskje fordi innspillinger mangler det sosiale aspektet det er å høre noe live. Hjemme hører jeg ofte på pianomusikk, solorepertoar eller mer minimalistisk musikk, og jeg liker også å bruke tid på å oppdage ny musikk fra komponister jeg ikke kjenner fra før. Gjerne noe som overrasker eller trigger en nysgjerrighet til å ville høre og utforske mer. Men mesteparten av tiden lytter jeg nok mest til ikke-klassisk musikk, og gjerne rock. Akkurat nå har jeg av en eller annen grunn fått en enorm forkjærlighet for gamle puddelrock-slagere fra 80-tallet, som gir meg både en ekstrem glede og ro samtidig, smiler hun.

Noen dirigenter har kanskje litt angst» for å gi seg i kast med nyere verk. Hva med deg?

– Jeg synes det er utrolig spennende å dirigere samtidsmusikk, og særlig når jeg får jobbe med komponister som lever. Det er jo ganske spesielt å faktisk kunne snakke med personen som har skrevet notene vi skal fremføre, så det prøver jeg å gjøre så ofte jeg kan.

Akkurat nå jobber jeg med en ny fiolinkonsert av Jon Øivind Ness, som jeg skal urfremføre sammen med fiolinist Magnus Boye Hansen og Insimul Sinfonietta under Only Connect i Stavanger i april, forteller hun.

Og hva med fremtiden og din store drøm?

– Jeg er i en fase nå hvor jeg prøver å bli mer bevisst på hvem jeg vil være som musiker. Jeg har lært enormt mye de siste årene, både som student og som assistentdirigent, og har vært i en posisjon hvor jeg i stor grad har sagt ja og tatt i mot det meste som har kommet min vei med åpne armer.

Nå kjenner jeg et behov for å stoppe litt opp, kjenne etter og kanskje bli flinkere til å si nei til prosjekter som ikke resonnerer like mye med meg musikalsk. Samtidig er jeg veldig nysgjerrig av meg, og har planlagt og gleder meg til å møte mange nye orkestre og utforske nytt repertoar, men kanskje med et litt større ønske om å finne litt tid til å bli bedre kjent med egen stemme og lytte til den og utforske mer av hva jeg faktisk vil.

Berlin og beyond!

Og drømmen?

– Jeg har ikke én konkret, ytre drøm, selv om det selvsagt hadde vært fantastisk å dirigere alle Brahms-symfoniene med Berliner Philharmoniker en dag, smiler hun.

– Den største drømmen min er mer abstrakt; å få fortsette å jobbe med fantastisk musikk og fantastiske mennesker, utvikle meg videre, og klare å stole på prosessene, også i eget liv. Å bevare nysgjerrigheten, gleden og kjærligheten til musikken og jobben min, samtidig som jeg får fortsette å lære hele livet, og jobbe tett med mennesker jeg kan skape noe meningsfullt sammen med, må jo, uansett hvor svevende det måtte høres ut, være min aller største drøm.

Men først er det altså Beethoven og Carl Nielsen i Bergen, før samtidsmusikken tar oppmerksomheten hennes i April.

Dagen før kvinnedagen setter Jæren Symfoniorkester fokus på kvinnelige komponister i Bryne kyrkje.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Fire kvinner. To nålevende der en er lokal, samt to komponister som virkelig har satt spor etter seg er representert som komponistar på orkesterets konsert 7. mars.

Det er alltid spennende når noen setter et spesielt fokus på en konsert. og at Jæren Symfoniorkester setter kvinnen i fokus dagen før kvinnedagen, skaper en forventning både til program og framføring. Hva og av hvem skal farge denne konserten? Vi spør orkesterets daglige leder Liv Tjemsland.

– Vi har med oss litt norsk musikk til konserten. Anne Kristine Røthing er både komponist og utøvande på konserten. Ho bur på Bryne og syng i songgruppa Shalom, som vert leia av Oddny Underhaug. Vi speler «Vår-sull» av henne, med tekst av ein annan lokal kunstnar, forfattaren Heidi Strand Harboe. I tillegg har vi fremføring av eit heilt nytt bestillingsverk til oss «Indirectly Affected» skrevet av Maren Elise Ingeberg.

– Men det spilles også annen norsk musikk på konserten?
– Ja, den kjente 1900-tallskomponisten Pauline Hall er representert med utdrag frå sin «Blåsekvintett». Den fjerde kvinnelige komponisten er Hildegard av Bingen fra 1100-tallet. Ho var Abbedisse, komponist, forfattar, naturforskar og urtemedisiner, og av henne fremfører vi ein «Alleluia» til Jomfru Maria. Ellers er Bryne kyrkje sin dyktige organist Per Olav Egeland med, både som solist og i samarbeid med orkesteret.

«Indirectly Affected»

– Men dere bringer altså et helt nytt verk til dåpen denne kvelden.

– Ja, Maren Elise Ingeberg er en norsk komponist som for tiden har base i Trondheim. Hun tok en mastergrad i klassisk komposisjon fra Det Jyske Musikkonservatorium i Danmark, og bachelorgrad i komposisjon fra Griegakademiet i Bergen. For tiden jobber hun med diverse prosjekter, både bestillingsverk og egne prosjekter, blant annet med den nystartede samtidsmusikkgruppen Aarhus Samtidige Trio. I det siste har verkene hennes hatt fokus på hverdagsliv, herunder lyder knyttet til hverdagsobjekter og hendelser som påvirker det daglige liv.

Og det er et spennende program Jæren Symfoniorkester har plukket ut til konserten. Foruten de forannevnte stykkene sniker det seg musikk av mannlige komponister, blant annet «Meditasjon» for orgel og orkester av Alexandre Guilmant og «Trauermusik» av Paul Hindemith.

Men dere blir altså ikke alene på konserten?

– Neida, medverkande er den kvinnelege songgruppe Shalom med leiar Oddny Underhaug og organist Per Olav Egeland, avslutter Liv Tjemsland.

Dirigent for Jæren Symfoniorkester er Timothy Miller.

Det er februar – kaldt i lufta – men i en av Fredrikstads storstuer strømmer det varme klanger fra musikerne i Østfold Symfoniorkester. Publikum fikk sist helg oppleve samtidsmusikk, klassisk kammermusikk, samt den populære «Symfoni nr. 8» av Anton Dvorak på en og samme konsert.

_{Tekst, foto og video:
Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Video-utdrag fra konserten kan sees på NASOLs Facebook-side.

To menn står på scenen. Det klappes – ikke fra salen, men fra scenen. Jon Frode Berg og Rune Halvorsen begynner på et spesielt verk av Steve Reich som heter «Clapping». Fasinerende og spesielt.

Symfoniorkesteret i Østfold har denne gangen valgt kammermusikk i sin første avdeling – og innledningen med musikk av den amerikanske komponisten Steve Reich etterfølges av norske Kjell Samkops «Kvartett for 4 like» – denne gangen spilt på pauker og cymbaler – pent dandert i hvert sitt hjørne av den vakre salen i Fredrikstad bibliotek, med maestro Halvorsen plassert i midten av salen.

Så fikk publikum oppleve hele Bernhard Crusells «Klarinettkvartett nr.1 i Ess-dur», med orkesterets egen soloklarinettist Rein Otto Skauen i sentrum. Utrolig fint spill som varmet alle i salen.

Etter pausen var det «Symfoni nr. 8 i G-dur» av Anton Dvorak som sto på programmet. En symfoni som er av de virkelig gode. Og igjen blir man imponert hva et amatørorkester presenterer. Og man kan takke orkesterets dirigent de siste åtte årene for mye når det gjelder den musikalske utviklingen.

Rune Halvorsen er paukist i Kringkastingsorkesteret og har en lang karriere bak seg som dirigent for amatørkorps, militærkorps, amatørorkestre og profesjonelle symfoniorkestre.
– Første gang jeg dirigerte et prosjekt her var i 2016, men to år senere ble jeg engasjert som kunstnerisk leder, kan han fortelle.

Østfold-komponister

– Etter hvert har orkesteret tilegnet seg et forholdsvis vidt repertoar, men det er egentlig ikke så ofte at vi deler opp en konsert på den måten vi har gjort i kveld, sier Rune, som også tar hensyn til orkesterets styrke når det velges musikk.

Østfold Symfoniorkester har også en viktig oppgave med å ta vare på musikken som er skrevet av Østfold-komponister – blant andre Egil Hovland og Oscar borg. Og Oscar Borg er en viktig musikkbærer i fylket.

– Det ble funnet en del musikk av Oscar Borg på et loft, og her finnes det utrolig mye spennende, som man nok kan revideres, slik at det blir spillbart for dagens orkester.

Men det er ikke bare den gamle musikkarven i fylket Rune er opptatt av.

– Neida, vi ønsker å bestille et verk av Fredrikstad-komponisten Jon Mostad for gitar og strykere, og her ønsker vi at vår lokale gitarmester Ole Martin Huser-Olsen kan sitte på scenen sammen med oss, og vi har jo komponisten Kjell Mørk Karlsen som er bosatt i Tomter også, så vi har også et lite blikk inn i samtidsmusikkens vindu, sier Rune Halvorsen.

Å være en liten fanebærer for det symfoniske ovenfor barn og unge er også noe orkesteret ønsker.

– Ja, i juni har vi et samarbeid med kulturskolenes orkester Ungsymfoni Øst, og da blir det scenemusikk og filmmusikk – ikke Harry Potter og slikt, men litt mer sånn som musikk fra for eksempel Peer Gynt.

Selv om Rune Halvorsen er opptatt av den yngre generasjonen, ønsker han også bedre økonomiske kår for de etablerte ensemblene og orkestrene i fylket.

– Å satse på ungdommen er selvsagt vel og bra, men vi savner et enda større politisk engasjement for amatørkorps og amatørorkestre her i Østfold, avslutter Rune Halvorsen.

Trompet og fiolin

Silje Rekdal spiller trompet og har sin bakgrunn fra korps. Men for fire år siden flyttet hun til Fredrikstad og savnet et sted å spille. Da hun så at Rune Halvorsen dirigerte Østfold Symfoniorkester, meldte hun seg til tjeneste.

– Jeg kjenner Rune fra min tid i Kolbotn Konsertorkester, og da jeg tilfeldigvis traff ham på toget, så falt denne musikalske brikken på plass. Det er jo så gøy å få lov til å spille de virkelig store verkene, selv om det for en trompetist er litt telling og en del pauser er det gøy å være med i denne musikalske helheten. I tillegg er Rune veldig flink til å legge opp prøvene, så det er alltid interessant å være her, kan hun fortelle.

Lederen i symfoniorkesteret er Michael Brassels, som selv spiller fiolin i orkesteret siden 2021. Han avslører at det å drifte et orkester har sine utfordringer.

– Ja, blant annet betyr markedsføring mye, og her prøver vi så godt vi kan å få ut våre konserter til et stort publikum. Men annonsering koster, og det er ikke alltid lokalavisen er like flinke til å skrive om oss, kan han fortelle.

Og jeg kan ikke få fullrost vår kunstneriske leder nok. Rune Halvorsen er alltid full av idéer, og han har et godt blikk for hvordan orkesteret skal utvikle seg, så vi har hatt mange fine samtaler, avslutter Michael Brassels.

NORSKE SYMFONI-ORKESTRES LANDSFORBUND
NASOL

NASOLs 59. REPRESENTANTSKAPSMØTE I TRONDHEIM

I henhold til forbundets vedtekter, innkalles med dette til ordinært Representantskapsmøte i Trondheim, 10. – 12. april 2026.
I henhold til §6 i vedtektene, skal hvert medlemsorkester oppnevne en representant til NASOLs Representantskap.

Til behandling foreligger landsmøtesaker ifølge vedtektene, samt saker fra styret og medlemsorkestrene. Saker som ønskes behandlet på møtet, må foreligge skriftlig til landsstyret innen 3 uker før møtet, dvs. innen 15. mars.

PÅMELDING:
Påmelding til Representantskapsmøtet skjer via nasol.no eller ved å gå inn HER
Frist for påmelding: 15. mars.

I forbindelse med Representantskapsmøtet har det vært tradisjon å også avholde en fagkonferanse. Blant temaer under utredning, nevner vi:

Rekruttering: Hvordan sørge for et bærekraftig orkester?
Norsk musikkråd og Kulturskolerådet: Hvordan kan vi ha nytte av hverandre?
Økonomi: Hvor og hvordan skaffe midler?
Presentasjon av NASOLs nye digitale medlemsportal

Representantskapsmøtet avholdes på Quality Hotel Augustin,
Kongens gate 26, 7011 Trondheim, tlf.: 73 54 70 00.

Program:

Fredag 10.april
18.00 Velkommen! Presentasjon, hilsninger og informasjon fra NASOL om vår nye tilskuddsordning. Minikonsert med musikere fra Lørdagsskolens kammerorkester i foajeen.
19.30 Middag

Lørdag 11.april:
Seminardag
10.00 Åpning
10.15 Kulturskolene og orkestrene – styrket samarbeid kan løfte begge parter!
11.45 “Fra ungdom til veteran” – ansvar for både musikken og menneskene
13.00 Lunsj
14.00 “Penga rår” – andre finansieringskilder for framtidas orkestre
15.00 NASOLs nye Medlemsportal
17.00 Konsert med Midtnorsk symfoniorkester i Vår frue kirke
19.30 Middag

Søndag 12.april:
Representantskapsmøtet
09.50 Registrering
10.00 Representantskapsmøtet starter
13.00 Lunsj
13.45 Representantskapsmøtet fortsetter (- 15.00)

Seminardag lørdag 11.april – detaljert program
10.00 Åpning v/forbundsleder Øivind Pedersen og daglig leder Mathias Gran
10.15 Kulturskolene og orkestrene – styrket samarbeid kan løfte begge parter!
Morten Christiansen, direktør i Kulturskolerådet
Hvordan kan orkestrene bidra til å oppfylle kulturskolenes samfunnsoppdrag og kulturskolene bidra til bærekraftig utvikling av symfoniorkestrene? – Etterfølges av dialog om gode eksempler og ideer.
11.30 Kaffepause
11.45 “Fra ungdom til veteran” – ansvar for både musikken og menneskene Vi diskuterer strategier for å sikre levende og bærekraftige frivillige symfoniorkestre gjennom alle livsfaser – fra rekruttering av unge musikere til en verdig avslutning for eldre medlemmer. Hvordan skaper vi et orkester for alle?
13.00 Lunsj
14.00 “Penga rår” – andre finansieringskilder for framtidas orkestre
Kim André Bjerkestrand, NMR Kostnadene øker i alle ledd øker og den offentlige finansieringen av fritidskulturlivet ser i beste fall ut til å stagnere. Både offentlig og private ordninger er ofte rettet mot barn og unge; Så hvor skal vi lete? Det blir gode råd for finansiering av det frivillige musikkliv og tips til gode søknader og aktuelle tilskuddsordninger.
14.45 kaffepause
15.00 NASOLs nye Medlemsportal (til ca 1600)
Mathias Gran, daglig leder i NASOL Vi ser nærmere på Rubic – vår nye medlemsportal. Det blir en tydelig innføring og masse utprøving. Målet er å gjøre organisering av orkester og kontakt med medlemmene mye enklere. Ta med PC!
16.30 Konsert med Midtnorsk symfoniorkester i Vår frue kirke (-17.00)
19.30 Middag

Noen praktiske opplysninger:

PÅMELDING:
Påmelding til Representantskapsmøtet skjer via nasol.no eller ved å gå inn HER
Frist for påmelding: 15. mars.

REISE:
Representantene sørger selv for egen reise og bestilling av billetter.
Vi ber om at flybillett bestilles i god tid og ikke senere enn, 15. mars. Representanter som reiser med bil, får dekket reiseutgifter tilsvarende rimeligste offentlige transportmiddel.

KOSTNADER:

• Representantene betaler en egenandel på kr. 3.400 og dette inkluderer reise, kost (i regi av NASOL) og losji.
• Observatører og ledsagere svarer selv for egne reise-, oppholds- og arrangementsutgifter, men kan benytte seg av tilbudet i søknadsskjemaet
  
  NASOLs landsstyre håper svært mange representanter vil finne veien til NASOLs 59. Representantskapsmøte i Trondheim, 10. – 12. april 2026.
  I og med at forbundet har to-årige landsmøteperioder, følger landsstyret et spesielt behov for denne kontakten med medlemsorkestrene. Ved bl.a. å subsidiere utgiftene til representantene, ønsker landsstyret å legge forholdene til rette slik at flest mulig av orkestrene skulle ha anledning til å være representert på møtet.
  
  VEL MØTT TIL HYGGELIGE OG UTBYTTERIKE DAGER I TRONDHEIM!
  Oslo, den 15. jan 2026.
  
  Øivind Pedersen (sign.)
  Forbundsleder
  Mathias Gran (sign.)
  Daglig leder
  
  Spørsmål vedrørende møtet kan rettes til:
  NASOLs sekretariat, Møllergata 39, 0179 OSLO, tlf. 24 14 11 70, e-post: nasol@nasol.no.

Permalink

Tilskuddsordning for NASOLs medlemsorkestre

Levende symfonisk musikk i hele Norge

NASOL lyser ut en tilgjengelig og fleksibel tilskuddsordning for medlemsorkestre som ønsker å skape levende, relevant og inkluderende orkestermusikk i sine lokalmiljøer.

Ordningen skal bidra til at flere får oppleve symfonisk musikk der de bor – og til å styrke interessen for klassisk musikk blant alle lag av befolkningen, med særlig vekt på barn, ungdom og unge voksne.

Klikk her for å søke!

Formål

Tilskuddsordningen skal:

• øke interessen for orkester- og klassisk musikk
• bidra til aktiv deltakelse, samspill og konsertopplevelser
• bygge og utvikle nytt publikum for orkestermusikk
• styrke rekruttering, inkludering og musikalsk fellesskap

NASOLs orkestre har et viktig samfunnsoppdrag, og ordningen er utformet slik at alle medlemsorkestre skal kunne søke støtte til konserter og prosjekter som krever litt ekstra tilrettelegging.

Tilskuddsordningen gjelder over to kalenderår, og søknader behandles månedlig. Det kan søkes om opp til kr. 15 000 per søknad

Hva kan det søkes støtte til?

Det kan søkes støtte til blant annet:

• konserter og fremføringer
• samarbeidstiltak
• kurs og seminarer
• rekrutterings- og inkluderingstiltak
• formidling og publikumsutvikling

Prosjekter som styrker deltakelse og oppslutning blant barn, ungdom og unge voksne, vil bli særlig vektlagt.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• målrettet publikumsbygging, spesielt rettet mot unge
• samarbeidskonserter mellom voksenorkester og barne- og ungdomsorkestre, kulturskoler eller andre aktører
• tiltak rettet mot studenter i overgangen fra kulturskole/ungdomsorkester til høyere utdanning
• styrking av rekruttering til voksenorkestre gjennom tilrettelagt repertoar og inkluderende fellesskap
• bruk av unge solister og satsing på orkesteret som treningsarena for unge talenter
• kreative og pedagogiske inkluderings- og formidlingstiltak på tvers av alder
• konserter på steder som vanligvis ikke har orkestertilbud
• fornyelse av repertoar for å engasjere både musikere og publikum
• skolekonserter eller lignende formidlingsprosjekter

Søknad

Søknader bør sendes minst 3 uker før arrangementet, og må inneholde:

• tid og sted for arrangementet
• realistisk budsjett og finansieringsplan
• kort beskrivelse av tiltaket og hvordan dere vil nå ut til flere

Søknader behandles månedlig gjennom hele året.

Synliggjøring og rapportering

Orkestre som mottar tilskudd, skal:

• informere om at arrangementet er støttet av NASOL og Sparebankstiftelsen DNB

Etter gjennomført tiltak skal det sendes inn:

• en kort rapport som bekrefter gjennomføring
• enkelt regnskapsoppsett som viser bruk av tilskuddet
• anslag over dugnadstimer (eks for øvingskveld: 30 musikere x 3 timer = 90 timer)
• omtrentlig antall deltakere inkl publikum (dersom det er publikumsarrangement)

Vi oppfordrer alle medlemsorkestre til å søke!
Sammen skaper vi levende symfonisk musikk, sterke fellesskap og nye musikalske opplevelser – i hele Norge.

Søk her!

Nyttårskonserten i Bærum har lang tradisjon og Bærum symfoniorkester innledet sitt 75 års jubileum med en særdeles flott konsert.

_{Tekst og foto: Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Det er noe spesielt med en nyttårskonsert. Den skal ta vare på tradisjoner, men også rette blikket litt fremover. Og i år ser musikerne i Bærum Symfoniorkester frem til et spennende jubileumsår. Innledningen kunne ikke vært bedre!

Konsertens dirigent Eldar Nilsen smilte usedvanlig bredt etter endt dyst!

– Bærum symfoniorkester er et veldig godt orkester, så det er en fryd å jobbe med disse fine musikerne, sier Nilsen etter at de siste tonene fra Radetzky-marsjen hadde lagt seg.

– Jeg har dirigert denne nyttårskonserten mange ganger, men jeg har faktisk ikke tall på hvor mange, men akkurat denne konserten er veldig gøy å gjøre, forteller han.

– Du er dirigent for orkester og korps, du er lærer og mentor, hvordan har musikerlivet ditt vært?
Jeg skal ikke klage på livet mitt. Jeg har vært heldig, men skal ikke nekte for at det har vært noen få oppoverbakker også. Nå er jeg 68 år og har fått lov å gjøre en masse ting i løpet av karrieren, og synes dette er utrolig kjekt, sier han.
Men alderen tynger ikke Eldar.
– Nei da! Når jeg holder på med et orkester eller et korps så føler jeg meg som 40 år igjen. Jeg får så mye energi tilbake, sier han med et smil.

Spennende konserter i 2026

Styreleder for orkesteret er Randi Margrete Aamodt, som også spiller fiolin.
– Jeg har vært styreleder siden februar 2025, og spilt 11 år i orkesteret, forteller hun.
– Det er faktisk første gang jeg har vært i styret, og det er jo mange detaljer som skal på plass, og selv om det har vært en bratt læringskurve, så er det en glede å lede dette fine orkesterets fordi jeg også har et flott styre som kan mye.

– Orkesteret er 75 år i år. Hvilke planer har dere?
– Vi skal ha litt flere ambisiøse konserter. To av konsertene til våren er med masterstudenter fra Operahøgskolen, og vi skal gjøre Mozarts «Requiem» sammen med Oslo oratoriekor. I tillegg skal vi ha konserter i Røros kirke og Vår Frue kirke i Trondheim før sommerferien, kan hun opplyse om.
Til høsten blir det byfest i Sandvika i august, en matinékonsert i september med litt lett musikk, og så er det selve jubileumskonserten 2.november. Da er Eldar tilbake som dirigent og vi gleder oss masse til å spille en av de virkelig flotte symfoniene – Anton Dvoraks «Symfoni nr. 9 – fra den nye verden». I tillegg blir det en solist, men det er litt hemmelig, sier hun.

Konsertmesteren

Bjørn Ketil Sveen er konsertmester, og har vært det siden høsten 1985.
– Dette er faktisk den 41. sesongen som konsertmester i symfoniorkesteret, forteller Bjørn som kan avsløre at ha har en fortid i operaorkesteret i hovedstaden.

Og et jubileum er til for å mimre litt når man har vært med i orkesteret en mannsalder og vel så det.
– Ett av de virkelig store høydepunktene var turneen til Leipzig med en konsert i Gewandhaus sammen med orkesteret til musikkakademiet i byen. Da var det Beethovens niende som stod på programmet, noe som ble gjentatt under en gjenvisitt i Bærum kulturhus. Jeg må også nevne turen til Roma for et par år siden sammen med Oslo oratoriekor. Det er kanskje den aller største opplevelsen. Giuseppe Verdis «Requiem» sto på programmet. En av kardinalene ved basilikaen var i utgangspunktet litt skeptisk til et amatørorkester fra Norge, men etter konserten sa han at orkesteret hadde fått himmelen ned til jorda. Det kan kalles en fin tilbakemelding, forteller han.

En annen musiker med mange år i orkesteret er klarinettist Anne Hurlen.
– Det er veldig gøy og spille i dette orkesteret. Det at aldersbarrierer viskes vekk i denne gjengen er helt utrolig fint. Det har begynt en del unge her, og det er så fint å se at rekrutteringen er der. Jeg kommer rett og slett inn i en glad-boble når jeg øver og spiller i orkesteret. forteller hun.

Fin rekruttering

Og når det gjelder unge musikere, så er Elin Nilsen på trompet og cellisten Alexandra Li Bredvold gode eksempler på at det kommer friskt musikerblod inn i rekkene.
Elin er på en måte arvelig belastet, da hun er datter av konsertens dirigent, og overbeviste stort sammen sine medtrompetister i «Bugler’s Holiday» av Leroy anderson.

– Jeg har spilt her i fire år, men var faktisk en liten tur innom for 10 år siden, da jeg startet å studere musikk på Norges Musikkhøgskole. Det er utrolig fint å være med i orkesteret, selv om jeg ikke er utøvende lenger og det er kjempegøy å få lov til å være med i et såpass utfordrende repertoar som orkesteret legger opp til noen ganger.
Alexandra (som knapt er 20 år i skrivende stund) har også en fint utdanningsløp, med 10 år på Oslo Kulturskole og også en fortid på Barratt Due musikkinstitutt.
– Jeg var faktisk på musikkinstituttet før kulturskolen – så jeg begynte jo i feil ende, smiler hun. Det var spillelæreren på kulturskolen som anbefalte henne å begynne i Bærum Symfoniorkester.
– Og jeg angrer ikke et sekund, avslutter den unge cellisten.

Konserten i Bærum Kulturhus denne helgen hadde tre rumenske tenorer som gjester, så det ble kjente operatoner av blant andre Verdi, Rossini og Puccini før konserten ble avsluttet med danserne fra Happy Feet Dansekompani i Johann Strauss d.y. sin udødelige «An der schönen blauen Donau» og det selvsagte bravur-nummeret – selveste Radetzky-marsjen!