All posts by Trond Erikson

Jæren Symfoniorkester hadde i juni et spesielt besøk. Vise-rockerne i Dag og Stasjonsungane tok turen til Nærbø og resultatet ble et samarbeid som rockere og orkester har planer om å gjenta i 2028.

– Dette var gøy, sier leder i Jæren Symfoniorkester Liv Tjemsland.

– Konserten vart veldig vellukka! Dette var tydelegvis noko som fenga, og sjølv om det var på ein onsdag, var det fullt hus med over 200 selde billettar. Konserten var faktisk utseld kvelden før, noko vi aldri i vår historie har opplevd, sier Tjemsland.

Dag & Stasjonsungane er eit populært jærsk viserock-band. Tekstane er lette å assosiera seg med for dei som har vakse opp på Jæren på 70- og 80-talet, enten ein var ein stasjonsunge eller ein ekta gardsunge. I tekstane fortel Dag om livet på garden Odland og dei trivielle opp- og nedturane.

– Arrangementa til Lars Ole Bergersen fungert veldig fint, forteller Liv Tjemsland videre.

– Det er stemning for å gjere ein ny liknade konsert, og då inkludere endå fleire fellesnummer. Viserock og symfoniorkester fungerer veldig bra – og med det jærske som fellesnemner. Unge elevar til lærarane våre i orkesteret koste seg stort på fellesnummera. Så planen er ein ny konsert i 2028, avslutter styreleder i Jæren Symfoniorkester, Liv Tjemsland.

Dag og Stasjonsungane består av Dag Madland, vokal (låtskriver); Livar Enåsen, bass; Richard Madland, gitar; Kenneth Ueland, tangenter; Sven Arne Vestbø, trommer og Lars Ole Bergersen på fiolin (også musikar i Jæren Symfoniorkester).

Mange av våre musikere har hatt et opphold på Toneheim Folkehøgskole på Vang utenfor Hamar. Men uansett om du ender opp som profesjonell musiker eller ikke – et år på Toneheim gir deg minner for livet.

_{av Trond Erikson, kommunuikasjonsmedarbeider Norges Orkesterforbund – tlf. 474 00 908}

Svein Rikard Mathisen er en av lærerne ved Toneheim Folkehøgskole. Vi fikk en prat med ham nå som potensielle elever kan søke om plass for neste skoleår.

– Hva er det som gjør Toneheim til en spesiell skole? 

– Toneheim Folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i landet som har et bredt fagtilbud innen alle musikksjangre. Vi har plass til 160 spilleglade ungdommer hvert år, og vi mener selv at vi kan påstå å være «Hele Norges Musikkfolkehøgskole». Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument, ensemblespill, komposisjon, direksjon, gehør, sang, kor, orkester, janitsjar, kammerensembler, klassisk piano, folkemusikk og jazz/rytmisk, i tillegg til ett vell av valgfag, kan Mathisen fortelle.

– Elever har kanskje gått musikklinja på en videregående skole. Hvorfor bør da unge musikanter ta et år på Toneheim?

– På Toneheim lever vi i musikken! Hos oss kan du fordype deg et år i interessen din, og du kan også forberede deg godt til høyere utdanning innen musikk. Du får undervisning av høyt utdannende musikere og pedagoger og du får utvikle dine musikalske ferdigheter, oppleve mangfoldet i musikken og du blir bedre kjent med deg selv. Ett år på Toneheim – er et liv i livet, sier den entusiastiske gitarlæreren.

– Dere følger kanskje med på hva tidligere elevers musikalske løp har blitt?

– Gjennom over 50 års skoledrift, har vi mange eksempler på tidligere elever som velger musikken som levevei, og lykkes godt med dette. Mange elever som tilbringer et år hos oss, går videre med bredere kunnskap og et godt musikalsk nivå, som gjør dem bedre skikket til å gå en utdannelse innen musikk. Vi har bred erfaring med at institusjonene for høyere musikkutdannelse, merker seg at våre elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå er godt. Derfor er det hvert år, en hel del av elevmassen som søker seg videre til høyere utdanning innen musikk. Over hele landet finner vi tidligere elever som i dag arbeider som utøvere, pedagoger og kulturmedarbeidere, sier Mathisen

– Toneheim er en internatskole. Hva betyr det sosiale på skolen i forbindelse med det musikalske? Og hvilke fordeler kan elever få en eventuell senere karriere?

Internatlivet er en stor del av et år på Toneheim. Vi som arbeider på skolen har et sosialpedagogisk ansvar for elevene som bor hos oss. Dette innebærer å bevisstgjøre og belyse ulike problemstillinger som oppstår i et bofelleskap, ansvarliggjøre og ha en åpen dialog i hverdagen knyttet til det å fungere sammen i det som er et innholdsrikt år. Dette henger klart sammen med det å fungere sammen i eksempelvis orkester, korps, band, kor og så videre.
Man får også god tid til å trene på hvordan man kommuniserer og samhandler med andre mennesker, ved å ta et år på Toneheim Folkehøgskole. Kanskje kan dette året bidra til at valg man tar senere i livet, blir enklere for den enkelte, sier han.

– Det finnes mange forskjellige linjer på skolen – hvilket grunnlag bør søkere til skolen har i bagasjen? 

– På Toneheim Folkehøgskole er det ikke noe krav om forkunnskap innen de ulike linjene, men vi mener det er en fordel å ha kjennskap til instrumentet du ønsker å søke på, og at du har en grunnleggende musikalsk interesse og forståelse. Utover dette har vi sett, gjennom mange års erfaring, at motivasjon, stå-på-vilje og øving danner et godt grunnlag for å ha musikken både som levevei og hobby, videre i livet, avslutter Svein Rikard Mathisen.

Du kan søke om opptak hele året. Men første opptaksrunde skjer 15. november.

For mer informasjon om skolen, samt om inntak – klikk her!

Artikkelen er første gang publisert i 2024

«La serva Padrona», er en 45 minutter lang komisk opera komponert av Giovanni Battista Pergolesi, etter manus av Gennaro Federico. Den ble skrevet i 1733 som et morsomt pauseinnslag i barokkens ellers dramatiske og selvhøytidelige operatradisjon, og regnes i dag som et tidlig eksempel på opplysningstidens utfordring av overklassens grep over samfunnet.

Musikken er leken, melodiøs og karakterene er vittige og moderne sett fra datidens operatradisjon.

Helgeland Sinfoniettas versjon ble sunget på norsk, noe som egnet seg ypperlig for både små og store publikum.

På programmet sto også Johann Sebastian Bachs dobbelkonsert i d-moll (BWV 1043), skrevet rundt 1730, og et av barokkmusikkens mest berømte verk for to solo violiner, strykere og basso continuo. Solistene var Sinfoniettas egne dyktige fiolinister Elisabeth Turmo og Tor Alvin Wika.
Verket ble trolig komponert i Köthen, og Bach arrangerte det senere også for to cembali i c-moll (BWV 1062)

De fem konsertene ble tatt imot med stående applaus fra publikum.
Helgeland Sinfonietta gikk nok en gang i samarbeid med Nordland Teater, Smeltedigelen Musikkfestival, og distriktsmusikere i KammeRana, Vefsn-Ensemblet og Trio Nesna.

Forestillingen har blitt spilt på:
Ungdomslokalet, Mosjøen 17. september
Kulturverkstedet i Mosjøen 18. September – Lunsjkonsert
Forsamlingslokalet, Brønnøysund 18. September
Gammel Kino`n, Sandnessjøen 19. September
Samfunnshuset, Nesna 20. September

Operaen skal også spilles under Smeltedigelen Musikkfestival i Mo i Rana 16. oktober

Medvirkende var:
Serpina: Darya Katyba
Uberto: Espen Alvim
Vespone: Lucas Rasmussen

Regien sto Kristin Jørgensen for. Den musikalske ledelsen tok Trond Wika seg av og podusenter var Trond Wika og Espen Alvim

Som ledd i 125-årsjubileet til Mosjøen Orkesterforening inviterte orkesteret til konsert i Drevja og Hattfjelldal kirke den første helgen i september.

«Høstbarokk» ble rammet inn med flotte verk av Frantisek Xaver Brixi, Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel.

Orgelsolister var kantor Martha Mikalsen og Franziska Wika fra Vefsn-Ensemblet.

Ellinor Drevatne, fra Mo i Rana og Elisabeth Turmo var solister i Johann Sebastian Bachs «Dobbeltkonsert i d-moll» BWV 1043.

Konsertene ble holdt i kirkene i Drevja og Hattfjelldal. To kirker som utmerker seg med særdeles god akustikk.

Orkesteret ved styreleder Trond Wika delte ut Ruth og Arnold Kvistviks stipend for unge musikere til bassisten Didrik Berg.

Levende symfonisk musikk i hele Norge

Mosjøen Orkesterforening har også mottatt støtte fra ordningen «Levende symfonisk musikk i hele Norge».

Støtten er ikke kommet ennå, men ja, du kan skrive at den er støttet av Norges Orkesterforbund, sier Franziska Wika.

Les mer om støtten her!

Konsertstøtten betyr mye for gjennomføringen av konsertene, og den betyr mye for å opprettholde aktivitetene i orkesteret. Denne støtten er særdeles viktig i forbindelse med 125-årsjubileet for Mosjøen Orkesterforening, og jubileet inneholder i alt 11 forskjellige konserter og arrangementer, avslutter Franziska Wika.

Stipend til Didrik Berg

Kontrabassisten Didrik Berg fikk tildelt Ruth og Arnold Kvistviks stipend for unge musikere under konserten. Slikt betyr mye for en musiker i «startgropa».

– Det var veldig kjekt å få dette stidpendiet! Det deles vanligvis ut til utøvere som er litt yngre enn meg. Mange har fått det, for eksempel etter å ha spilt med orkesterforeningen eller vært solist på «Unge solister Helgeland». Jeg fikk det nå, i en alder av 25! Men jeg begynte jo sent, jeg tok min første kontrabasstime av Knut Erik Sundquist i 2021, sier Didrik.

Han har nå rundet av bachelorgraden på Griegakademiet og prøver nå livet som frilansmusiker.

– Det gjør meg veldig godt å vende hjem til Mosjøen, og å få den tilliten at jeg kan komme hit å få være med som «proff». Morsomt nok ble honoraret mitt denne gangen gitt som stipend, sier en lett lattermild Didrik Berg.

Til slutt sier Didrik berg at han er glad for at han kan bidra litt til et levende musikkmiljø i Mosjøen.
– Jeg er veldig stolt av å kunne bidra til å bevare de institusjonene vi har her. Leve musikken, avslutter Didrik Berg.

_{skrevet av Trond Erikson
Kommunkasjonsmedarbeider Norges Orkesterforening
tlf. 474 00 908}

For Telemark Symfoniorkester ble midlene brukt til gjennomføring av vår symfonikonsert i mars 2026. Støtten bidro til å dekke kostnader knyttet til et ambisiøst kunstnerisk prosjekt med fullt symfoniorkester, dirigent og solister.

Les om ordningen her: https://nasol.no/for-orkesterstyrer/tilskuddsordninger-og-frister/

Prosjektet samlet rundt 45–50 musikere og ga publikum et variert program med både klassisk repertoar og nyere nordisk musikk. Støtten var viktig for å kunne opprettholde ønsket kunstnerisk kvalitet og samtidig gjøre konserten tilgjengelig for et bredt publikum. Dette var særlig viktig ettersom prosjektet i etterkant viste et økonomisk underskudd.

Konserten bidro til å styrke interessen for symfonisk musikk lokalt og ga verdifull erfaring til unge musikere og solister som fikk sentrale roller i produksjonen. Samtidig understøttet prosjektet orkesterets arbeid med å bygge musikalske fellesskap på tvers av generasjoner og utvikle nye publikumsgrupper.

Vi vil også trekke fram at støtten har vært viktig for orkesterets videre arbeid med større symfoniske satsinger, blant annet den kommende fremføringen av Geirr Tveitts Telemarkin. Dette er et prosjekt som involverer både profesjonelle musikere, unge talenter og lokale kulturutøvere, og som skal bringe symfonisk musikk ut til flere lokalsamfunn i Telemark.

For oss viser dette at ordningen har stor verdi som en generell prosjektstøtte til levende symfonisk musikk, uavhengig av deltakernes alder.

Jonas Jacobsson – kasserer, Telemark Symfoniorkester

Hvordan formes et menneske av landskapet det vokser opp i? Et stjernelag av musikere og kunstnere møtes i denne konserten, der norsk folkemusikk og symfonisk musikk står side om side.

På programmet står folkemusikk og symfoniske verk med røtter i norsk kulturarv. Den prisbelønte folkesangeren Synnøve Brøndbo Plassen og den unge hardingfelespilleren Sunniva Langås-Røiland bringer den levende folkemusikktradisjonen inn i konserten, mens skuespiller Hæge Manheim resiterer. Kveldens hovedverk er Geirr Tveitts «Telemarkin» fra 1974 – en kantate for sang, resitasjon, hardingfele og orkester til tekst av Aslaug Vaa.

I Telemarkin møter Tveitts særegne orkesterspråk Vaas sterke skildring av Telemark, menneskene og tradisjonene. Vaa skriver om landskapet, bygdene, menneskene og kulturarven – men også om behovet for å kjenne hvor man kommer fra. Tveitts musikk gir teksten et stort og fargerikt uttrykk, der hardingfela og folkemusikken møter symfoniorkesteret.
Hardingfela og folkemusikkens uttrykk står sentralt i verket og får møte et stort symfonisk klangbilde. Før fremføringen holder Gyri Tveitt, Geirr Tveitts datter, en innledning om verket og sin far.

Vi spurte konsertens dirigent Kristoffer Wøien om hva som er bakgrunnen for dette prosjektet.

– Bakgrunnen var et ønske om å gjøre en konsert basert på norsk tradisjonsmusikk, og «Telemarkin» ble raskt et sentralt verk. I kombinasjon med Johan Halvorsens «Norsk Rapsodi nr. 1», byr denne konserten på flere eksempler på hvordan norsk folkemusikk har vært inspirasjon i den symfoniske musikken i ulike kunstepoker.

– Du har med deg spennende medkunstnere på dette prosjektet?

– Ja, jeg hadde veldig lyst til å ha med meg Synnøve Brøndbo Plassen på dette prosjektet, da vi også har gjort «Telemarkin» sammen tidligere. Derfor ble jeg veldig glad da hun takket ja til å være med og også ville gjøre noen andre sanger med oss. Det er også ekstra stas at vi har fått med oss både Sunniva Langås-Røiland på hardingfele og skuespilleren Hæge Manheim, to utøvere i toppklasse innen hvert sitt felt, som begge har sine røtter i regionen, forteller Kristoffer.

– Hardingfele i orkesterklangen – selv om Tveitt har skrevet et par konserter for dette instrumentet, så er det jo ikke hver dag man henter inn dette norske folkeinstrumentet til en orkesterkonsert?

– Det er selvfølgelig en stor inspirasjon å ha med en hardingfelespiller på prøvene. Bare det å høre Sunniva spille gir oss en mye større forståelse av spillestilen i folkemusikken. Hæge har også gitt oss dypere innsikt i Aslaug Vaas tekst, som «Telemarking» bygger på, ikke bare ved å oversette vanskelige dialektord, men også ved å løfte fram de sentrale temaene i diktet.

– Dette virker som et spennende og stort prosjekt?

– Det er mye logistikk knyttet til prøveplanen for et slikt prosjekt, men jeg tror vi har løst det veldig fint, og mener vi er godt i rute til disse konsertene. Jeg håper er mange tar turen for å høre hvordan denne regionen ble itonesatt av Geirr Tveitt. Og kanskje hører vi både gjøken gale og bilhonni tute, avslutter Kristoffer Wøien.

Konsertene avholdes 26. september kl.18 i Brevik kirke og gjentas under Litteraturdagene i Vinjehuset 27. september kl.1400.

Vestlandsk Sommarsymfoni 2026 er historie. Men kurset har gitt mersmak både for deltagere og instruktører. Vi fikk en liten prat med:

Agnes Pavelich, bratsjinstruktør:

– Eg har ikkje vore med på kurset før, verken som deltakar eller instruktør. Men eg har storkosa meg på kurs! Det er så mange kjekke mennesker her – både instruktørar og deltakarar , og det sosiale opplegget på kveldstid er ein fin måte å ha det hyggeleg saman.

Musikalsk sett er det veldig artig med kammerkonserten, der dei ulike gruppene og enkeltpersonar kan vise seg fram litt ekstra. Programmet i år på hovudkonserten var fint samansatt, med mykje fint å jobbe med og bryne seg på med Bruckner fjerde symfoni.

– Har du et høydepunkt du vil trekke frem?

– Høgdepunktet mitt er å få bli med på konserten og spele Bruckner, spesielt 1. og 4.sats.

– Har du lyst til å komme tilbake?

– Absolutt! Eg er født og oppvokst her, så det hadde vore veldig hyggeleg å få kome tilbake.

Helle Stoltz, fiolin:

– Dette er min femte gang på kurs, første gang var et «shellshock» da jeg ikke hadde spilt symfonisk musikk tidligere, men jeg bet meg fast, og begynte i symfoniorkester da jeg kom hjem. Så ikke bare det at kurset er bra, men hele året fikk en ny dimensjon.

– Jeg må nevne den fantastiske maten, som betyr så mye når dagen ellers er stram rutine. Hjemmebakt brød! og stor omtanke for spesielle behov og allergier. Det gir så mye hyggelig sosialt med et godt måltid sammen.

Hva med instruksjonen underveis?

– Jeg vil fremheve instruktørene. De er vennlige og erfarne – de pisker oss ikke mot det uoppnåelige, men klarer likevel å løfte hver og en, og gruppen, fra en usikker start til en stor forbedring. Hvert år.

Vil du tilbake?

– Selvfølgelig!

Bilder fra årets utgave av Vestlandsk Sommarsymfoni kan du titte på her!

Video er publisert her!

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk har orkesteret også ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni 2026 fylte den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeid-operaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?

– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artisterne var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor bl a Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sejelden bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.Universitetets SymfoniorkesterHovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

– Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.
Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{Skrevet av:
Trond Erikson, kommunkasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908 – epost: troeri@live.no}