Etter over 40 år bak roret i NASOL har Jan Ola Amundsen takket for seg. Ny daglig leder er Mathias Gran, men hvem er så Mathias Gran?
– Jeg regner meg selv som en engasjert musikkentusiast! Jeg er utdannet dirigent, bassist og pedagog fra henholdsvis Norges musikkhøgskole og NTNU. Jeg har også kompetanse innen markedsføring, økonomi og ledelse. Jeg er veldig glad i å spille i forskjellige strykeinstrumenter og hadde nylig min debut som bratsjist i Bærum symfoniorkester. Jeg spiller også fiolin i Botaniske Hagenkvartetten. Og når tiden strekker til tar jeg også på meg noen oppdrag som dirigent og bassist, i tillegg til å være timelærer i klassisk kontrabass på Toneheim folkehøgskole, sier Gran
Hvilke gode knagger henger du din musikalsk oppvekst på?
– Jeg begynte å spille piano allerede som seksåring og har alltid hatt en lidenskap for musikk. Begge foreldrene mine spilte i korps, så jeg har mange timer bak meg på øvelser, også uten å utøve selv. Under konsertertene med korpset skal jeg visst ha stått i setet og dirigert allerede som toåring, så en musikalsk interesse har det alltid vært. Som pianist kreves det masse egenøving før du kan spille sammen med noen. Utallige timer på øverommet før du har øvd inn én eneste sonate du kan spille med andre. Jeg var derfor litt misunnelig på strykerne i kulturskolen, som hadde samspill i orkester som en naturlig del av den ukentlige spilleaktiviteten, kan Mathias fortelle.
– Jeg tok derfor opp farfars gamle kontrabass og begynte å øve. Etter en stund fikk jeg bli med i Vestfold ungdomsstrykeorkester (VUSO), før jeg til slutt dristet meg til å møte på øvelse med Vestfold symfoniorkester. Det store orkesteret og den allsidige orkesterlitteraturen var noe som virkelig grep meg. Etter første øvelse var det egentlig gjort. Det er ingen tvil om at VUSO og VSO var vesentlig for min musikalske oppvåkning.
Jeg har tittet litt på bildene dine – hva er det med Svalbard?
På Svalbard fikk jeg oppleve betydningen av å ha en sterk frivillighet! Longyearbyen er ikke store stedet, med sine 2000 innbyggere. Allikevel har byen et utrolig tilbud av fritidstilbud for innbyggerne. På øya er det 4 kor i frivillig regi i tillegg til et storband. I løpet av min tid på Svalbard var jeg med på å grunnlegge Longyearbyen symfoniorkester (LSO), som er et orkester for barn og unge. Orkesteret startet med en visjon om at det skulle være mulig for alle å få den symfoniske orkesterfølelsen – uansett hvor de måtte befinne seg. LSO ble beviset på at det utroligste er mulig når engasjerte/gode krefter kommer sammen.
Du har noen tanker om orkestermiljøet i Norge. Har du noen fanesaker som du vil jobbe med i NASOL?
– Det er lett å glemme at den norske orkesterbevegelsen er av de største i verden, justert for folketallet. Det er kun Japan og Tyskland som kan skilte med noe liknende. Allikevel er det sårbart. Vi er nok, mer enn noen andre, avhengig av at alle som behersker orkester orkesterinstrumenter tar del. NASOL – orkestre er tidvis skjulte juveler. De utgjør ofte hjørnesteiner i store produksjoner og flere har omfattende og naturlige samarbeid med profesjonelle musikere og ensembler. Det finnes mange spennende modeller på dette som bør synliggjøres mer ovenfor politikere og andre støttespillere
Hvilke tanker har du rundt orkesterbygging?
– Orkesterbygging er en kontinuerlig aktivitet. Det er en balanse mellom flere sosiale og demografiske faktorer. I tillegg til rett kompetanse på rett sted til rett tid. Det er nesten et håndverk, spør du meg! Et stabilt orkester er et orkester med jevn rekruttering, spesielt av yngre deltakere. Dagens unge er en generasjon som legger mye identiteten sin i det de gjør og kalles gjerne «generasjon prestasjon». Derfor tror jeg det er viktig at de får skinne litt når de først tar steget og deltar. Gi de utfordringer og posisjoner de tydelig i orkesteret. Det blir aldri nok synlighet! Potensielle medlemmer må vite at orkestrene finnes. Det samme må lokale politikere og bevilgende myndigheter! Vi har noen gode eksempler, men det må bli flere! Jeg håper å kunne medvirke til en god delingskultur på dette innad i organisasjonen.
Du jobber i dag med Norsk Ungdomssymfoniorkester – hvilken rolle har du der?
– Som produsent i NUSO har jeg sørget for den daglige driften, samt produksjonen/gjennomføringen av samlingene. Jeg har i tillegg jobbet aktivt med å bygge opp en god grunnstruktur i orkesterets administrasjon. Utvikling av ny nettside og en strategi for synlighet er noe av det jeg har brent for.
Hva tenker du om å jobbe med ungdom kontra orkestre med en eldre alderssammensetning?
– Unge har nok større nysgjerrighet. Men den ungdommelige nysgjerrigheten er noe vi bør prøve å etterstrebe – også når vi blir eldre. Det gjør hverdagen og samspillet mer spennende. Unge bygger og søker erfaring, mens eldre fort kan får sterke meninger om hvordan erfaringen skal brukes. Det viktig å se til barn og unge i nærmiljøet. Det er mange barne- og ungdomsorkestre i hele landet og det er viktig at det ikke oppstår for stort gap i alder mellom ungdomsorkesteret og symfoniorkesteret. Samarbeidsprosjekter kan sørge for mer organiske overganger. Samarbeid er alltid bra! Det krever mye, men det er veldig moro når det gir resultater. Mange orkestre er allerede flinke til å engasjere medmusikere fra andre orkestre når det nærmer seg konserter. Denne tradisjon om å stille opp for hverandre, liker jeg veldig godt!
skrevet av
Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider – tlf. 474 00 908