Eldre artikler

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeidoperaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.-

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?
– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artistene var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor blant andre Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sjeldent bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.

Universitetets Symfoniorkester

Hovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.

Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{av Trond Erikson
Medarbeider i Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk, har orkesteret helt ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Dirigent for Namdal Symfoniorkester er Anders Skaugen.

_{av
Trond Erikson, Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Tiden er kommet for å søke momskompensasjon! 

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Dette gjøres ved å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er den viktigste ordningen Norges Orkesterforbund forvalter på vegne av sine medlemmer og vi oppfordrer samtlige orkestre om å levere innen fristen.

Norges Orkesterforbund melder inn tallene for alle medlemsorkestrene til Lotteri- og Stiftelsestilsynet, med forbehold om at vi mottar revisorgodkjent regnskap. Det er tilstrekkelig med internt valgt revisor. Revisor kommer til syne gjennom signering av regnskap, eller ved egen revisorberetning. 

Årsregnskap legges inn her:

Signert årsregnskap 2025

Vi har tidligere sendt ut link til statistikkskjema og oppfordrer alle til å sende det inn. Dette gir oss viktig innsikt i hvordan det går med medlemsorkestrene og hvordan alderssammensetningen i orkesteret er.

Frist er 15.juni 2026

Didrik Berg (24) er en talentfull musiker med ambisjoner innen flere musikalske felt. Søndag 15. mars fikk han urframført sin «Concertino for kontrabass og orkester» av Mosjøen Orkesterforening. Vi fikk en prat med ham.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL – tlf. 474 00 908}

Didriks musikalske hverdag er hovedsakelig i jazzmiljøet og ellers med band i Bergen, såvel med orkester i Bergen filharmoniske ungdomsorkester(BFUng). I tillegg er det blitt litt musikkreiser rundt om i landet.

Vi har plukket opp at du går på jazzlinja på Griegakademiet i Bergen, men hvilken bakgrunn har du?

-Min musikalske bakgrunn er sammensatt. Jeg kommer ikke fra en musikkfamilie. Likevel vil jeg si at foreldrene mine er musikkelskere. På barneskolen begynte jeg på gitar, skjønte ikke helt «greia», men fortsatte. Heldigvis ble jeg rockefrelst i tidlig tenårene, og begynte å øve og plukke på rocken først og fremst med elektrisk gitar. Så foreslo faren min at jeg burde prøve el-bass, «av den grunn at det er mange gitarister, men alle trenger en bassist”. Sjansen for å kunne drive på lenge og få spilt masse var høyere med en bass i nevene, sier Didrik.

Senere begynte han på Musikklinja i Mosjøen, og der ble det mest bass.

– Samtidig fikk jeg celloundervisning i Vefsn kulturskole, og fikk øya opp for strykeinstrumenter. Så ble det utøvende musikk i Tromsø, men skjønte til slutt at det ikke var tingen for meg. Likevel – tiden penset meg inn på jazzens uttrykk og da skjønte jeg at jeg bare måtte lære meg kontrabass.

Så det ble en del undervisning i den nordligste landsdelen?

– Ja, men så ble det faktisk Toneheim folkehøgskole. Jeg fikk en utrolig god lærer i Sondre Meisfjord, spilte masse jazz der og jeg fikk bryna meg litt på skolens orkester også.
Så ble det Griegakademiet – på jazz-kontrabass! Jeg følte fort at jeg hadde veldig mye teknisk å ta igjen før jeg kunne virkelig henge med, og der ble det å jobbe med Magne Thormodsæter. På tampen av første studieår fikk jeg plass i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og siden har jeg drevet på som kontrabassist, med en fot i improvisasjonsmusikken og en fot i orkesteret, sier han fornøyd.

Du har skrevet en Concertino for instrumentet ditt. Hva er bakgrunnen for det verket?

– BFUng, skulle arrangere en solistkonsert. Jeg visste godt at jeg ikke hadde noe av det vanligste solorepertoaret godt nok inne, men tenkte at jeg kunne heller lage noe nytt – noe som virkelig er mitt. Og dette verket er da resultatet. Concertinoen min har jo undertittelen “Improvisasjoner i Dm”. Selv om ikke verket er improvisert i den forstand, så bygger alle melodiene og motivene på ting jeg har improvisert når jeg jobbet ut verket, sier Didrik

– Mye av “lyden” til kontrabass ligger nettopp i hvor mettet lyden på de åpne strengene er, og ellers i kjerneregisteret fra lille G og ned. Selv enkle melodier kan være svært mektige, og nærmest sørgende, eller rasende, når de spilles i kontrabassen beste register. Sånn sett har ikke verket noen dypere betydning i seg selv. Det har vært en øvelse i å lage musikk ut av de “beste” lydene som kontrabassen har, å finne gode melodier som klinger der bassen klinger best, altså ikke nødvendigvis noe som er raskt eller akrobatisk, forteller Didrik.

Så ble kontrabassconcertinoen nylig bragt til dåpen, men hvilke videre ambisjoner har en 24 år gammel kontrabassist?

– Jeg har lyst til å fortsette med musikken. Jeg er ferdig med min utdanning i musikk til sommeren, og gleder meg til friheten jeg kan få av å ha enda bedre tid. Jeg elsker å improvisere, og kommer til å jobbe mest med å spille i band, og drive videre egne prosjekter, samt lage musikk. Jeg har fått opparbeidet en allsidighet med en fot i klassisk også, og jeg kommer til å ta alle oppdragene jeg kan få. Det er drømmen min – å være en allsidig musiker.
Men et helt annet prosjekt er med metallbandet NAUST. Her skrev jeg strykearrangementet til en singel vi skal gi ut, og det ble faktisk spilt inn med Arktisk Filharmoni. Jeg ble bare helt overveldet over hvor bra det ble til slutt. Så kanskje dette er starten på en karriere som komponist og arrangør. Jeg skal iallfall skrive mer musikk, avslutter Didrik Berg.

FAKTA:
Navn: Didrik Berg
Alder: 24 år
Instrument: Kontrabass, gitar, elektrisk bass.)
Favorittmusikk/komponister: Keith Jarrett, Jean Sibelius, Sergej Rachmaninov, Igor Stravinsky, og Black Sabbath

Ingunn Korsgård Hagen er ett av våre flotte dirigenttalenter. Søndag 15. mars ledet hun Collegium Musicums orkester i Bergen. Vi tok en prat med dirigenten som har både Bachelor og master i direksjon.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Hvem er egentlig Ingunn?

– Jeg er en dirigent fra Hamar og jeg tok min utdannelse på Universitetet i Stavanger, forteller hun.

Og det kan ikke klages på erfaringer fra den unge dirigenten og musikeren.

– Jeg har vært assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester fra 2023 til 2025, og har jobbet med de fleste av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge. Oslo-Filharmonien har foreløpig kun dirigert i masterclass sammenheng med Klaus Mäkelä, men jeg skal jobbe med de i starten av neste sesong.

Å være assistendirigent er en fin måte å tilnærme seg og få erfaringer fra det profesjonelle musikklivet som dirigent?

– Ja, og jeg har assistert mange ulike dirigenter, både gjennom stillingene mine og i enkeltprosjekter, blant andre Daniel Harding i Sveriges Radio Symfoniorkester og opera på Det Kongelige Teater i København. I tillegg har dirigert alle de profesjonelle korpsene i Norge, bortsett fra i nord, som jeg dessverre ikke har fått til å klaffe helt ennå, men forhåpentligvis skjer det snart!

Ikke bare klassisk musikk

Direksjon er en mangfoldig øvelse. Selvfølgelig blir det mye rundt standarepertoaret for et orkester, men hva har du ellers gjort?

– Ved siden av det klassiske repertoaret har jeg gjort en del crossover-prosjekter, blant annet med artister som Katie Melua, Sondre Lerche, Kamelen og Lars Vaular, samt musikalkonserter med Helge Jordal, Karoline Krüger og Marion Ravn, så egentlig er det mange sjangere en dirigent på innom. Jeg underviser også litt i dirigering, blant annet på Dirigentuka i Stavanger, og jeg er en av hovedlærerne på Conduct IT, samt at jeg har vært gjestelærer for dirigentstudentene ved Universitetet i Stavanger, kan hun fortelle.

Men også amatørmusikklivet har allerede hatt glede av Ingunns musikalske ledelse.

– Jada, jeg jobber jobber jevnlig med amatørkorps og -orkestre, men det er vanskeligere å få til å passe med timeplanen dessverre i og med at her har man faste ukentlige øvelser – noe som ikke alltid klaffer. Men jeg gjorde «Alpesymfonien» av Richard Strauss med Lillestrøm Musikkorps før jul.

En dirigent som regel en bakgrunn som musiker i en eller annen form. Hva er ditt instrument?

– Hovedinstrumentet mitt er bratsj. Jeg har dessverre ikke så mye tid til å spille lenger, og savner det veldig, så hvis noen orkestre trenger en bratsjist som tar litt for mye initiativ på bakerste pult med ekstremt dårlig oppmøteprosent, er det bare å si ifra, ler hun.

– Ellers spiller jeg piano, og har nylig oppdaget gleden ved å spille trommer. Jeg kjøpte meg trommesett i sommer og spiller så ofte jeg kan!

Tilbake til Bergen

– Hva gjør du nå?

– For tiden har jeg veldig mange spennende prosjekter. Jeg kom nettopp hjem fra Island etter en uke med Islands Symfoniorkester på to ulike konserter. Og nå går turen videre til Kristiansand Symfoniorkester, før jeg reiser rett videre til Kungliga Filharmonikerna i Stockholm. Deretter kommer jeg endelig tilbake til kjære Bergen for å jobbe med Collegium Musicum for første gang, hvor jeg skal dirigere musikk av en av mine favorittkomponister, Ludvig van Beethoven. Vi spiller blant annet fiolinkonserten med solist Sonoko Miriam Welde, noe jeg gleder meg enormt til, sier hun

Du har allerede avslørt at Beethoven er en favorittkomponist. Er det andre du vil trekke frem?

– Jeg synes det er umulig å velge én favoritt, og svaret endrer seg ofte etter hva jeg jobber med. Beethoven er likevel alltid et trygt svar. En av mine første store kjærligheter i den klassiske musikken var Johannes Brahms, og jeg har også et sterkt forhold til nordisk musikk, særlig Jean Sibelius og Johan  Svendsen.

Hva slags prosjekter liker du å dirigere?

– Jeg elsker å dirigere musikk med mange musikere involvert. For meg er det å dirigere også noe veldig sosialt, noe som skjer her og nå, mellom mennesker. Å stå midt i energien fra mange som samarbeider og jobber med å skape noe felles, er noe av det jeg elsker mest ved yrket mitt. Enten det handler om ekstremt komplekse verk som krever høy teknisk presisjon, eller musikk som først og fremst krever emosjonelt fokus, er det i dette spenningsfeltet jeg trives best. Å få musikken til å svinge, fortelle historien, jobbe med klang, balanse, farger og retorikk, alt etter hva musikken trenger.

Jeg liker jo også veldig godt å jobbe med mindre ensembler og solister. Da blir arbeidet ofte mer kammermusikalsk, og jeg opplever at jo færre mennesker som er involvert, desto større ansvar ligger på hver enkelt. Det gir en helt annen, men like spennende arbeidssituasjon og dynamikk. Kort sagt handler det vel mindre om konkrete sjangere, men mer om mennesker og musikk som vil oppnå eller formidle noe sammen.

Som tidligere sagt – ikke bare klassisk musikk!

Hva lytter du til  – hva ligger på spilleren til Ingunn?

Det jeg liker å lytte til privat er ofte noe helt annet enn det jeg liker å dirigere. Kanskje fordi innspillinger mangler det sosiale aspektet det er å høre noe live. Hjemme hører jeg ofte på pianomusikk, solorepertoar eller mer minimalistisk musikk, og jeg liker også å bruke tid på å oppdage ny musikk fra komponister jeg ikke kjenner fra før. Gjerne noe som overrasker eller trigger en nysgjerrighet til å ville høre og utforske mer. Men mesteparten av tiden lytter jeg nok mest til ikke-klassisk musikk, og gjerne rock. Akkurat nå har jeg av en eller annen grunn fått en enorm forkjærlighet for gamle puddelrock-slagere fra 80-tallet, som gir meg både en ekstrem glede og ro samtidig, smiler hun.

Noen dirigenter har kanskje litt angst» for å gi seg i kast med nyere verk. Hva med deg?

– Jeg synes det er utrolig spennende å dirigere samtidsmusikk, og særlig når jeg får jobbe med komponister som lever. Det er jo ganske spesielt å faktisk kunne snakke med personen som har skrevet notene vi skal fremføre, så det prøver jeg å gjøre så ofte jeg kan.

Akkurat nå jobber jeg med en ny fiolinkonsert av Jon Øivind Ness, som jeg skal urfremføre sammen med fiolinist Magnus Boye Hansen og Insimul Sinfonietta under Only Connect i Stavanger i april, forteller hun.

Og hva med fremtiden og din store drøm?

– Jeg er i en fase nå hvor jeg prøver å bli mer bevisst på hvem jeg vil være som musiker. Jeg har lært enormt mye de siste årene, både som student og som assistentdirigent, og har vært i en posisjon hvor jeg i stor grad har sagt ja og tatt i mot det meste som har kommet min vei med åpne armer.

Nå kjenner jeg et behov for å stoppe litt opp, kjenne etter og kanskje bli flinkere til å si nei til prosjekter som ikke resonnerer like mye med meg musikalsk. Samtidig er jeg veldig nysgjerrig av meg, og har planlagt og gleder meg til å møte mange nye orkestre og utforske nytt repertoar, men kanskje med et litt større ønske om å finne litt tid til å bli bedre kjent med egen stemme og lytte til den og utforske mer av hva jeg faktisk vil.

Berlin og beyond!

Og drømmen?

– Jeg har ikke én konkret, ytre drøm, selv om det selvsagt hadde vært fantastisk å dirigere alle Brahms-symfoniene med Berliner Philharmoniker en dag, smiler hun.

– Den største drømmen min er mer abstrakt; å få fortsette å jobbe med fantastisk musikk og fantastiske mennesker, utvikle meg videre, og klare å stole på prosessene, også i eget liv. Å bevare nysgjerrigheten, gleden og kjærligheten til musikken og jobben min, samtidig som jeg får fortsette å lære hele livet, og jobbe tett med mennesker jeg kan skape noe meningsfullt sammen med, må jo, uansett hvor svevende det måtte høres ut, være min aller største drøm.

Men først er det altså Beethoven og Carl Nielsen i Bergen, før samtidsmusikken tar oppmerksomheten hennes i April.

Dagen før kvinnedagen setter Jæren Symfoniorkester fokus på kvinnelige komponister i Bryne kyrkje.

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL, tlf. 474 00 908}

Fire kvinner. To nålevende der en er lokal, samt to komponister som virkelig har satt spor etter seg er representert som komponistar på orkesterets konsert 7. mars.

Det er alltid spennende når noen setter et spesielt fokus på en konsert. og at Jæren Symfoniorkester setter kvinnen i fokus dagen før kvinnedagen, skaper en forventning både til program og framføring. Hva og av hvem skal farge denne konserten? Vi spør orkesterets daglige leder Liv Tjemsland.

– Vi har med oss litt norsk musikk til konserten. Anne Kristine Røthing er både komponist og utøvande på konserten. Ho bur på Bryne og syng i songgruppa Shalom, som vert leia av Oddny Underhaug. Vi speler «Vår-sull» av henne, med tekst av ein annan lokal kunstnar, forfattaren Heidi Strand Harboe. I tillegg har vi fremføring av eit heilt nytt bestillingsverk til oss «Indirectly Affected» skrevet av Maren Elise Ingeberg.

– Men det spilles også annen norsk musikk på konserten?
– Ja, den kjente 1900-tallskomponisten Pauline Hall er representert med utdrag frå sin «Blåsekvintett». Den fjerde kvinnelige komponisten er Hildegard av Bingen fra 1100-tallet. Ho var Abbedisse, komponist, forfattar, naturforskar og urtemedisiner, og av henne fremfører vi ein «Alleluia» til Jomfru Maria. Ellers er Bryne kyrkje sin dyktige organist Per Olav Egeland med, både som solist og i samarbeid med orkesteret.

«Indirectly Affected»

– Men dere bringer altså et helt nytt verk til dåpen denne kvelden.

– Ja, Maren Elise Ingeberg er en norsk komponist som for tiden har base i Trondheim. Hun tok en mastergrad i klassisk komposisjon fra Det Jyske Musikkonservatorium i Danmark, og bachelorgrad i komposisjon fra Griegakademiet i Bergen. For tiden jobber hun med diverse prosjekter, både bestillingsverk og egne prosjekter, blant annet med den nystartede samtidsmusikkgruppen Aarhus Samtidige Trio. I det siste har verkene hennes hatt fokus på hverdagsliv, herunder lyder knyttet til hverdagsobjekter og hendelser som påvirker det daglige liv.

Og det er et spennende program Jæren Symfoniorkester har plukket ut til konserten. Foruten de forannevnte stykkene sniker det seg musikk av mannlige komponister, blant annet «Meditasjon» for orgel og orkester av Alexandre Guilmant og «Trauermusik» av Paul Hindemith.

Men dere blir altså ikke alene på konserten?

– Neida, medverkande er den kvinnelege songgruppe Shalom med leiar Oddny Underhaug og organist Per Olav Egeland, avslutter Liv Tjemsland.

Dirigent for Jæren Symfoniorkester er Timothy Miller.

Det er februar – kaldt i lufta – men i en av Fredrikstads storstuer strømmer det varme klanger fra musikerne i Østfold Symfoniorkester. Publikum fikk sist helg oppleve samtidsmusikk, klassisk kammermusikk, samt den populære «Symfoni nr. 8» av Anton Dvorak på en og samme konsert.

_{Tekst, foto og video:
Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Video-utdrag fra konserten kan sees på NASOLs Facebook-side.

To menn står på scenen. Det klappes – ikke fra salen, men fra scenen. Jon Frode Berg og Rune Halvorsen begynner på et spesielt verk av Steve Reich som heter «Clapping». Fasinerende og spesielt.

Symfoniorkesteret i Østfold har denne gangen valgt kammermusikk i sin første avdeling – og innledningen med musikk av den amerikanske komponisten Steve Reich etterfølges av norske Kjell Samkops «Kvartett for 4 like» – denne gangen spilt på pauker og cymbaler – pent dandert i hvert sitt hjørne av den vakre salen i Fredrikstad bibliotek, med maestro Halvorsen plassert i midten av salen.

Så fikk publikum oppleve hele Bernhard Crusells «Klarinettkvartett nr.1 i Ess-dur», med orkesterets egen soloklarinettist Rein Otto Skauen i sentrum. Utrolig fint spill som varmet alle i salen.

Etter pausen var det «Symfoni nr. 8 i G-dur» av Anton Dvorak som sto på programmet. En symfoni som er av de virkelig gode. Og igjen blir man imponert hva et amatørorkester presenterer. Og man kan takke orkesterets dirigent de siste åtte årene for mye når det gjelder den musikalske utviklingen.

Rune Halvorsen er paukist i Kringkastingsorkesteret og har en lang karriere bak seg som dirigent for amatørkorps, militærkorps, amatørorkestre og profesjonelle symfoniorkestre.
– Første gang jeg dirigerte et prosjekt her var i 2016, men to år senere ble jeg engasjert som kunstnerisk leder, kan han fortelle.

Østfold-komponister

– Etter hvert har orkesteret tilegnet seg et forholdsvis vidt repertoar, men det er egentlig ikke så ofte at vi deler opp en konsert på den måten vi har gjort i kveld, sier Rune, som også tar hensyn til orkesterets styrke når det velges musikk.

Østfold Symfoniorkester har også en viktig oppgave med å ta vare på musikken som er skrevet av Østfold-komponister – blant andre Egil Hovland og Oscar borg. Og Oscar Borg er en viktig musikkbærer i fylket.

– Det ble funnet en del musikk av Oscar Borg på et loft, og her finnes det utrolig mye spennende, som man nok kan revideres, slik at det blir spillbart for dagens orkester.

Men det er ikke bare den gamle musikkarven i fylket Rune er opptatt av.

– Neida, vi ønsker å bestille et verk av Fredrikstad-komponisten Jon Mostad for gitar og strykere, og her ønsker vi at vår lokale gitarmester Ole Martin Huser-Olsen kan sitte på scenen sammen med oss, og vi har jo komponisten Kjell Mørk Karlsen som er bosatt i Tomter også, så vi har også et lite blikk inn i samtidsmusikkens vindu, sier Rune Halvorsen.

Å være en liten fanebærer for det symfoniske ovenfor barn og unge er også noe orkesteret ønsker.

– Ja, i juni har vi et samarbeid med kulturskolenes orkester Ungsymfoni Øst, og da blir det scenemusikk og filmmusikk – ikke Harry Potter og slikt, men litt mer sånn som musikk fra for eksempel Peer Gynt.

Selv om Rune Halvorsen er opptatt av den yngre generasjonen, ønsker han også bedre økonomiske kår for de etablerte ensemblene og orkestrene i fylket.

– Å satse på ungdommen er selvsagt vel og bra, men vi savner et enda større politisk engasjement for amatørkorps og amatørorkestre her i Østfold, avslutter Rune Halvorsen.

Trompet og fiolin

Silje Rekdal spiller trompet og har sin bakgrunn fra korps. Men for fire år siden flyttet hun til Fredrikstad og savnet et sted å spille. Da hun så at Rune Halvorsen dirigerte Østfold Symfoniorkester, meldte hun seg til tjeneste.

– Jeg kjenner Rune fra min tid i Kolbotn Konsertorkester, og da jeg tilfeldigvis traff ham på toget, så falt denne musikalske brikken på plass. Det er jo så gøy å få lov til å spille de virkelig store verkene, selv om det for en trompetist er litt telling og en del pauser er det gøy å være med i denne musikalske helheten. I tillegg er Rune veldig flink til å legge opp prøvene, så det er alltid interessant å være her, kan hun fortelle.

Lederen i symfoniorkesteret er Michael Brassels, som selv spiller fiolin i orkesteret siden 2021. Han avslører at det å drifte et orkester har sine utfordringer.

– Ja, blant annet betyr markedsføring mye, og her prøver vi så godt vi kan å få ut våre konserter til et stort publikum. Men annonsering koster, og det er ikke alltid lokalavisen er like flinke til å skrive om oss, kan han fortelle.

Og jeg kan ikke få fullrost vår kunstneriske leder nok. Rune Halvorsen er alltid full av idéer, og han har et godt blikk for hvordan orkesteret skal utvikle seg, så vi har hatt mange fine samtaler, avslutter Michael Brassels.

NORSKE SYMFONI-ORKESTRES LANDSFORBUND
NASOL

NASOLs 59. REPRESENTANTSKAPSMØTE I TRONDHEIM

I henhold til forbundets vedtekter, innkalles med dette til ordinært Representantskapsmøte i Trondheim, 10. – 12. april 2026.
I henhold til §6 i vedtektene, skal hvert medlemsorkester oppnevne en representant til NASOLs Representantskap.

Til behandling foreligger landsmøtesaker ifølge vedtektene, samt saker fra styret og medlemsorkestrene. Saker som ønskes behandlet på møtet, må foreligge skriftlig til landsstyret innen 3 uker før møtet, dvs. innen 15. mars.

PÅMELDING:
Påmelding til Representantskapsmøtet skjer via nasol.no eller ved å gå inn HER
Frist for påmelding: 15. mars.

I forbindelse med Representantskapsmøtet har det vært tradisjon å også avholde en fagkonferanse. Blant temaer under utredning, nevner vi:

Rekruttering: Hvordan sørge for et bærekraftig orkester?
Norsk musikkråd og Kulturskolerådet: Hvordan kan vi ha nytte av hverandre?
Økonomi: Hvor og hvordan skaffe midler?
Presentasjon av NASOLs nye digitale medlemsportal

Representantskapsmøtet avholdes på Quality Hotel Augustin,
Kongens gate 26, 7011 Trondheim, tlf.: 73 54 70 00.

Program:

Fredag 10.april
18.00 Velkommen! Presentasjon, hilsninger og informasjon fra NASOL om vår nye tilskuddsordning. Minikonsert med musikere fra Lørdagsskolens kammerorkester i foajeen.
19.30 Middag

Lørdag 11.april:
Seminardag
10.00 Åpning
10.15 Kulturskolene og orkestrene – styrket samarbeid kan løfte begge parter!
11.45 “Fra ungdom til veteran” – ansvar for både musikken og menneskene
13.00 Lunsj
14.00 “Penga rår” – andre finansieringskilder for framtidas orkestre
15.00 NASOLs nye Medlemsportal
17.00 Konsert med Midtnorsk symfoniorkester i Vår frue kirke
19.30 Middag

Søndag 12.april:
Representantskapsmøtet
09.50 Registrering
10.00 Representantskapsmøtet starter
13.00 Lunsj
13.45 Representantskapsmøtet fortsetter (- 15.00)

Seminardag lørdag 11.april – detaljert program
10.00 Åpning v/forbundsleder Øivind Pedersen og daglig leder Mathias Gran
10.15 Kulturskolene og orkestrene – styrket samarbeid kan løfte begge parter!
Morten Christiansen, direktør i Kulturskolerådet
Hvordan kan orkestrene bidra til å oppfylle kulturskolenes samfunnsoppdrag og kulturskolene bidra til bærekraftig utvikling av symfoniorkestrene? – Etterfølges av dialog om gode eksempler og ideer.
11.30 Kaffepause
11.45 “Fra ungdom til veteran” – ansvar for både musikken og menneskene Vi diskuterer strategier for å sikre levende og bærekraftige frivillige symfoniorkestre gjennom alle livsfaser – fra rekruttering av unge musikere til en verdig avslutning for eldre medlemmer. Hvordan skaper vi et orkester for alle?
13.00 Lunsj
14.00 “Penga rår” – andre finansieringskilder for framtidas orkestre
Kim André Bjerkestrand, NMR Kostnadene øker i alle ledd øker og den offentlige finansieringen av fritidskulturlivet ser i beste fall ut til å stagnere. Både offentlig og private ordninger er ofte rettet mot barn og unge; Så hvor skal vi lete? Det blir gode råd for finansiering av det frivillige musikkliv og tips til gode søknader og aktuelle tilskuddsordninger.
14.45 kaffepause
15.00 NASOLs nye Medlemsportal (til ca 1600)
Mathias Gran, daglig leder i NASOL Vi ser nærmere på Rubic – vår nye medlemsportal. Det blir en tydelig innføring og masse utprøving. Målet er å gjøre organisering av orkester og kontakt med medlemmene mye enklere. Ta med PC!
16.30 Konsert med Midtnorsk symfoniorkester i Vår frue kirke (-17.00)
19.30 Middag

Noen praktiske opplysninger:

PÅMELDING:
Påmelding til Representantskapsmøtet skjer via nasol.no eller ved å gå inn HER
Frist for påmelding: 15. mars.

REISE:
Representantene sørger selv for egen reise og bestilling av billetter.
Vi ber om at flybillett bestilles i god tid og ikke senere enn, 15. mars. Representanter som reiser med bil, får dekket reiseutgifter tilsvarende rimeligste offentlige transportmiddel.

KOSTNADER:

• Representantene betaler en egenandel på kr. 3.400 og dette inkluderer reise, kost (i regi av NASOL) og losji.
• Observatører og ledsagere svarer selv for egne reise-, oppholds- og arrangementsutgifter, men kan benytte seg av tilbudet i søknadsskjemaet
  
  NASOLs landsstyre håper svært mange representanter vil finne veien til NASOLs 59. Representantskapsmøte i Trondheim, 10. – 12. april 2026.
  I og med at forbundet har to-årige landsmøteperioder, følger landsstyret et spesielt behov for denne kontakten med medlemsorkestrene. Ved bl.a. å subsidiere utgiftene til representantene, ønsker landsstyret å legge forholdene til rette slik at flest mulig av orkestrene skulle ha anledning til å være representert på møtet.
  
  VEL MØTT TIL HYGGELIGE OG UTBYTTERIKE DAGER I TRONDHEIM!
  Oslo, den 15. jan 2026.
  
  Øivind Pedersen (sign.)
  Forbundsleder
  Mathias Gran (sign.)
  Daglig leder
  
  Spørsmål vedrørende møtet kan rettes til:
  NASOLs sekretariat, Møllergata 39, 0179 OSLO, tlf. 24 14 11 70, e-post: nasol@nasol.no.

Permalink

Tilskuddsordning for NASOLs medlemsorkestre

Levende symfonisk musikk i hele Norge

NASOL lyser ut en tilgjengelig og fleksibel tilskuddsordning for medlemsorkestre som ønsker å skape levende, relevant og inkluderende orkestermusikk i sine lokalmiljøer.

Ordningen skal bidra til at flere får oppleve symfonisk musikk der de bor – og til å styrke interessen for klassisk musikk blant alle lag av befolkningen, med særlig vekt på barn, ungdom og unge voksne.

Søknaden bør være oss i hende 8-12 uker før konsertstart.

Klikk her for å søke!

Formål

Tilskuddsordningen skal:

• øke interessen for orkester- og klassisk musikk
• bidra til aktiv deltakelse, samspill og konsertopplevelser
• bygge og utvikle nytt publikum for orkestermusikk
• styrke rekruttering, inkludering og musikalsk fellesskap

NASOLs orkestre har et viktig samfunnsoppdrag, og ordningen er utformet slik at alle medlemsorkestre skal kunne søke støtte til konserter og prosjekter som krever litt ekstra tilrettelegging.

Tilskuddsordningen gjelder over to kalenderår, og søknader behandles månedlig. Det kan søkes om opp til kr. 15 000 per søknad

Hva kan det søkes støtte til?

Det kan søkes støtte til blant annet:

• konserter og fremføringer
• samarbeidstiltak
• kurs og seminarer
• rekrutterings- og inkluderingstiltak
• formidling og publikumsutvikling

Prosjekter som styrker deltakelse og oppslutning blant barn, ungdom og unge voksne, vil bli særlig vektlagt.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

• målrettet publikumsbygging, spesielt rettet mot unge
• samarbeidskonserter mellom voksenorkester og barne- og ungdomsorkestre, kulturskoler eller andre aktører
• tiltak rettet mot studenter i overgangen fra kulturskole/ungdomsorkester til høyere utdanning
• styrking av rekruttering til voksenorkestre gjennom tilrettelagt repertoar og inkluderende fellesskap
• bruk av unge solister og satsing på orkesteret som treningsarena for unge talenter
• kreative og pedagogiske inkluderings- og formidlingstiltak på tvers av alder
• konserter på steder som vanligvis ikke har orkestertilbud
• fornyelse av repertoar for å engasjere både musikere og publikum
• skolekonserter eller lignende formidlingsprosjekter

Søknad

Søknader bør sendes minst 3 uker før arrangementet, og må inneholde:

• tid og sted for arrangementet
• realistisk budsjett og finansieringsplan
• kort beskrivelse av tiltaket og hvordan dere vil nå ut til flere

Søknader behandles månedlig gjennom hele året.

Synliggjøring og rapportering

Orkestre som mottar tilskudd, skal:

• informere om at arrangementet er støttet av NASOL og Sparebankstiftelsen DNB

Etter gjennomført tiltak skal det sendes inn:

• en kort rapport som bekrefter gjennomføring
• enkelt regnskapsoppsett som viser bruk av tilskuddet
• anslag over dugnadstimer (eks for øvingskveld: 30 musikere x 3 timer = 90 timer)
• omtrentlig antall deltakere inkl publikum (dersom det er publikumsarrangement)

Vi oppfordrer alle medlemsorkestre til å søke!
Sammen skaper vi levende symfonisk musikk, sterke fellesskap og nye musikalske opplevelser – i hele Norge.

Søk her!