Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!
– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?
– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.
– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?
– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.
Opera!
Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeidoperaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.-
– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?
– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.
Kammermusikk og festival
– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?
– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artistene var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor blant andre Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.
Stipendier og stjernenavn
– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.
– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?
– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.
– En musiker driver sjeldent bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?
– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.
Universitetets Symfoniorkester
Hovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.
– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?
Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.
Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.
av Trond Erikson
Medarbeider i Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908