All posts by Trond Erikson - 6. page

Helgen 26. – 28. april var 14 representanter fra NASOL og NASOLs orkestre i Bodø, der organisasjonens 58. representanskapsmøte ble avholdt. I tillegg var ble det avholdt en fagkonferanse sammen der også UNOF (De Unges Orkesterforbund) og EOFed (The European Orchestra Federation) deltok.

Den offisielle åpningen fredag var ved ordfører i Bodø Odd Emil Ingebrigtsen, samt styreledere i NASOL, UNOF og EOFed.

Kvelden ble tilbrakt i Stormen Kulturhus der Arktisk Filharmoni, Vocal Art og Trondheim Vokalensemble framførte «Utferds-Draapa» og tre andre verk av Fridthjov Anderssen.

Lørdag var selve konferansedagen på Scandic Hotel Havet i Bodø. Innleder var prgramsjef i Bodø2024 Henrik Sand Dagfinrud som ga et godt innblikk i både forberedelser og program for byen som altså i år er European Capitol of Culture.

Deltagerne på konferansen fikk også innblikk i arbeidet til Arktisk Filharmoni gjør for å inspirere unge musikere.

Lørdagen ble avrundet med en konsert i regi av UNOF Nordland i Stormen Kulturhus, der unge strykere hadde en avdeling mens en meget god strykekvartett fra Kiev framførte musikk av blant andre Edvard Grieg i den andre avdelingen.

Søndag var det representantskapsmøte i NASOL, der styret takket av Trond Mæhlum etter flere runder i NASOL-styret og daglig leder i NASOL Jan Ola Amundsen ble utnevnte til Æresmedlem.
Les intervju med Jan Ola Amundsen her!

Følgende deltok på årets representantskapsmøte og fagsamling i Bodø:

Dag Rune Gjellesvik – Tromsø Byorkester
Franziska Vika – Mosjøen Orkesterforening og styremedlem i NASOL
Halvard Opem – Hedmarken Symfoniorkester
Jan Ola Amundsen – daglig leder i NASOL
Jenny Crone – Telemark Symfoniorkester og Porsgrund Musikkforenings Orkester
Jens Uwe Korten – Lillehammer Symfoniorkester
Kåre Fuglseth – Bodø Orkesterforening
Lars Ove Bergersen – Jæren Symfoniorkester
Liv Tjemsland – Jæren Symfoniorkester og styremedlem i NASOL
Morten Skaarer – Romerike Symfoniorkester og styremedlem i NASOL
Sigurd Braathen – Østfold Symfoniorkester og varamedlem til styret i NASOL
Tom Huseby – Vestfold Symfoniorkester
Trond Erikson – Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
Trond Mæhlum – Gjøvik Symfoniorkester og varamedlem til styret i NASOL
Øivind Pedersen – Forbundsleder NASOL

Tekst og foto: Trond Erikson

Det er vår i lufta – også i Namdalen – og like sikkert som trekkfuglene kommer tilbake så forbereder Namdal Symfoniorkester seg til vårens begivenhet i Namsos – 16. mai-konserten.

Kari Annette Tinglum Sivertsen er orkesterets leder og vi spurte hva som er speisielt med denne konserten.

– Namdal Symfoniorkester har i over 20 år markert inngangen til nasjonaldagen med en Festkonsert i Kulturhuset i Namsos, en feststemt opptakt til nasjonaldagsfeiringen, på linje med det publikum i de større byene får på 17.mai. For Namsos kommune inngår konserten som en viktig del av kommunens 17.mai-program, dagen-før-dagen. Blant publikum er det hvert år internasjonale gjester, ettersom britiske krigsveteraner og deres familier gjester byen i forbindelse med nasjonaldagen, kan Sivertsen fortelle.

– I forkant av festkonserten bruker Namdalsringen å danse i borggården i sine nasjonaldrakter. En fin tradisjon vi holder fast ved. For de britiske gjestene er Festkonserten et høydepunkt.  En konsert med orkester, solister og elever fra kulturskolene i regionen og elever fra Olav Duun vgs er ikke så vanlig å oppleve i Namdalsregionen, fortsetter hun.

Sivertsen håper at prosjektet nok en gang vil gi publikum i Namdalen en enestående konsertopplevelse knyttet til nasjonaldagen. 

Til en slik staselig konsert kreves det vel litt mer enn «Mellom bakkar og berg» og «Ja, vi elsker»?

– Det er klart! Vi har med gjester på konsertene og blant tidligere solister kan jeg nevne sopranen Isa Gericke, tenoren Ola Marius Ryan, sopranen Anne Lise Berntsen, pianistene Anda Anastasescu, Tormod Lånkan og Håvard Gimse, samt fiolinistene Bjarne Fiskum og Guro Kleven Hagen. Ja til og med tubaisten Øystein Baadsvik har besøkt oss – og mange av solistene har en tilknytning til Namdalen. 

Bare solister?

– Neida. Vi har også pleid å invitere inn lokale kor som deltar sammen med oss, kan Sivertsen fortelle.

Hva er innholdet på årets konsert?

– I år er Henning Sommero og dattera Karianna Sommero solister i vårt prosjekt «Unge og voksne sammen med Sommerros – en festkonsert i mai».  Både Henning og Karianna har også tilknytning til Namdalen. Vi har derfor valgt repertoar ut ifra Sommerros katalog med orkesterkomposisjoner og arrangeringer med far og datter som solister, i tillegg til ensemblet Quintus som er solister i to verk som vi har gjort tidligere. 

Andre aktører som kommer?

– Jada, vi har et samarbeid med kulturskolene. Et titalls antall strykerelever fra kulturskolene i regionen kommer, i tillegg til elever fra Olav Duun vgs.

Profesjonelle solister og aktører koster vel en del – hvordan finansierer orkesteret dette?

– Orkesteret har tidligere hatt bra oppslutning på sine konserter, og dermed hatt en god økonomi. Men pandemien satte oss noe tilbake og det er tidvis krvende å få det økonomiske i boks. Etter flere år med underskudd på konsertene jobber vi per i dag nærmest prosjektbasert. Det søkes om midler fra det offentlige, næringslivet, og organisasjoner som kan gi oss tilskudd for å kunne driftes hvert år, til hvert prosjekt.

Namdal symfoniorkester har for øvrig gjennom mange år bygd opp en musikerpool bestående av musikere fra regionen og øvrige som går inn i orkesteret mot slutten av prøvetiden. 

– Det er imidlertid en økonomisk utfordring å nyttiggjøre seg disse fullt ut, sier Sivertsen.

Du nevnte at det kommer elever fra både kulturskolene og fra Musikk, dans og drama-linjen ved Olav Duun videregående skole. Hvilken plass har den yngre generasjonen hos orkesteret?

– Namdal symfoniorkester bidrar til økt samarbeid på kulturfeltet. Orkesteret har dialog med kulturskolene i regionen og orkesteret defineres som samspillarena for elevene. Namdal symfoniorkester er en viktig breddeholder i musikklivet i regionen. Uten orkesteret sin innsats, blir tilfanget av klassisk orkestermusikk vesentlig redusert i regionen. Vi synes slike prosjekter som med Henning og Karianna Sommerro, kulturskoleelevene og elevene fra Olav Duun vgs er viktig fordi det vektlegger samarbeid mellom unge og voksne. Å bidra til rekruttering gjennom praktisk samspill, er et effektivt grep for å styrke miljøet av orkestermusikere i regionenm avslutter Kari Annette Tinglund Sivertsen.

Namdal Symfoniorkester øver fast i Namsos Samfunnshus og Kuben Kulturhus i Grong.
Dirigent er Anders Skaugen.

Skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908

«Omikron»

Tittelen Omikron refererer til tiden da de første ideene til hovedtema ble laget. Da samfunnet på nytt måtte stenge ned, i den siste delen av pandemien, begynte de første skissene å ta form. Komposisjonen har et virtuost og iørefallende hovedtema. Det sprelske temaet og grunnrytmen kan minne om irsk reel. Samarbeidet jeg har hatt med den irske artisten Kathryn Tickell og hennes ensemble har tydelig farget ideer og sammensetningen av verket. Hovedtema presenteres i flere instrumentgrupper og tonearter. Det fanfare-aktige mellompartiet gir ekstra kraft og energi til stykket. Avslutningen toppes med et heftig samspill der hele orkesteret løfter komposisjonen til et musikalsk klimaks. Det er instrumenttekniske utfordringer i alle instrumentgruppene. Stykket vil også kreve orkestersamspill på høyeste nivå. Omikron har blitt en musikalsk utadvendt komposisjon, og vil forhåpentligvis være både morsomt å spille og å lytte til.

Komponisten

Jan Magne Førde (1962) har arbeidet som profesjonell musiker og komponist i 43 år. Han er hyppig benyttet solist og komponist/arrangør både i Norge og internasjonalt. I tillegg til solokarriere spiller han i The Brazz Brothers. Førde er også professor i musikk ved Nord universitet. Førde har skrevet over 300 komposisjoner og arrangementer for alle typer besetninger som spenner fra mindre vokalstykker til bestillingsverk for symfoniorkester og TV produksjoner. Flere av komposisjonene har blitt svært populære, og spilles av en rekke musikere, kor og ensembler verden over.  

Eit orkester er godt synleg ved konsertar og andre andre arrangement, men orkesterlivet består av så mye meir. I orkesterkvardagen er det mange ting som orkesteret og medlemmene går gjennom. Eitt av våre medlemsorkester er Midt-Gudbrandsdal Orkester. Vi fekk orkesterets leiar Tine Elisabeth Slang i tale i påska.

Orkesteret er lokalisert midt i Sør-Norge, men eksakt kvar i landet finner vi dykk?

– Du finn oss nesten midt på E6 mellom Fåvang og Vinstra. Vi har gode øvingslokal i Kaupanger i Ringebu, der kulturorganisasjonar, lag og foreningar, samt private aktørar fremjar lokal aktivitet og private arrangement held til. Her har vi øvingar kvar tysdag kl.1830 -20.45. Stutt kaffi/te-pause med kvalitetskake frå vårt kjære bakemedlem.

Har du tips om korleis ein får til effektive og gode øvingar?

– Det er vel som i dei fleste musikkensemble; møt opp og konsentrèr deg, ikkje sitt og snakk med sidepersonen.

Korleis blir den musikalske orkesterhverdagen organisert?

– Konsertmesteren har ansvar for at gruppene fungerer effektivt, held tida og har orden på noter og strøk. Vi har i tillegg ein noteansvarleg.

De har ein fast dirigent?

– Det har vi, den ungarske fiolinisten Ilona Szücs, og ho er ein stor inspirasjon for våre 12 musikarar. Vi har mista folk i høg alder, naturleg avgang, og unge som har reist for å studere. Og flytting. Vi skulle så gjerne ha vore fleire – så her er det plass. Det er berre å ta kontakt eller stikke ein tur innom oss.

Korleis arbeider programutvalget?

– Programkomiteen består av dirigent og styre. Vi legg vekt på presentasjon og programleiing av konsertane, ikkje berre musikken, og vi nyttar i stor grad eit medlem som er filolog og musikkutdanna. Han har mange slike oppdrag, særleg i folkemusikksjangeren og i lokalhistorie, og han når ut til publikum i vårt lokaldistrikt. Så vi er heldige der.

Økonomi er alltid eit tema når det gjeld orkesterkvardagen. Korleis er tilstanden hos dykk, om vi kan få spørje om det?

– Vi søkjer om prosjektmiddel både privat og offentleg, og vi får studiestøtte. Problemet vårt er likevel at mye går til løn til dirigent og innleige av musikarar fordi vi er for få. Vi har (som sikkert mange andre) for små billettinntekter. Orkesteret har 3-4 konsertar i året og har greidd til og med å leige inn musikarar på prosjektmiddel frå  for eksempel Gudbrandsdal Energi Holding og Sparebank1 Gudbrandsdal. I tillegg har vi sponsoravtale med Ringebu Rotary, samt verdifull støtte, kulturmiddel frå tre kommunar Nå skal orkesteret danne ein orkestervenn-ordning, og vi må kanskje starte med loddsal og slikt for å få inn meir pengar. Dette er noko vi har unngått fram til nå.

– Har ditt orkester lykkast med å skaffe eit større publikum på konsertane?

Ja – og det er til stor glede for oss, avsluttar Tine Elisabeth Slang

Skrevet av
Trond Erikson – tlf 474 00 908

Midt-Gudbrandsdal Orkester på Facebook

Foto: Gro Mesna Andersen – Tekst: Trond Erikson

Oslo Symfoniorkester urframførte «Awakening: Sunrise over the Collserola» av David Stephen Grant i Ridehuset på Akershus festning i Oslo søndag 10. mars. Konserten ble en suksess, og den inneholdt også trompetkonserten til Alexander Arutunian med Oscar Brodahl som solist, samt César Francks romantiske «Symfoni i d-moll».

Etter konserten var komponisten David Stephen Grant takknemlig.

– Tusen takk til både musikere og dirigent for en veldig fin urfremføring! Orkesteret var imøtekommende på prøve og responderte eksemplarisk på de små kommentarene jeg hadde, som satt godt til konserten. Takk også til NASOL for et supert prosjekt og initiativ til bestilling av nye verker, sier han.

Dirigenten på konserten Jan Ola Amundsen var også godt fornøyd med verket og urframføringen.

– Davids verk var forholdsvis greit å øve inn. Det var få tekniske vanskeligheter og selv om vi var innom verket på mange prøver, så var det enkelt å forme det, forteller Amundsen.
Hva var orkestermedlemmens reaksjon på verket?

– Medlemmene likte det med en gang. Full klaff med andre ord. Så dette er et stykke musikk som gikk hjem både hos musikerne og hos dirigenten. Så enkelt sagt traff David poengent ved bestillingen; skriv slik at musikerne skjønner det og at publikum liker det.

David Stephen Grant var der både på prøven lørdag og på konserten søndag

– David ønsket noen få justeringer under lørdagens prøve, og var godt fornøyd med framførelsen i Ridehuset søndag 10. mars, avslutter Jan Ola Amudnsen.

 «Awakening: Sunrise over the Collserola» er et bestillingverk fra NASOL i forbindelse med forbundets 75 års jubileum.

Mange av våre musikere har hatt et opphold på Toneheim Folkehøgskole på Vang utenfor Hamar. Men uansett om du ender opp som profesjonell musiker eller ikke – et år på Toneheim gir deg minner for livet.
Søknadsfristen for 2026/27 nærmer seg med stormskritt – så grip muligheten og søk allerede nå!
Søk her!

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL – tlf. 474 00 908
Alle foto: Toneheim Folkehøgskole}

Svein Rikard Mathisen er en av lærerne ved Toneheim Folkehøgskole. Vi fikk en prat med ham nå som potensielle elever kan søke om plass for neste skoleår.

– Hva er det som gjør Toneheim til en spesiell skole? 

– Toneheim Folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i landet som har et bredt fagtilbud innen alle musikksjangre. Vi har plass til 160 spilleglade ungdommer hvert år, og vi mener selv at vi kan påstå å være «Hele Norges Musikkfolkehøgskole». Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument, ensemblespill, komposisjon, direksjon, gehør, sang, kor, orkester, janitsjar, kammerensembler, klassisk piano, folkemusikk og jazz/rytmisk, i tillegg til ett vell av valgfag, kan Mathisen fortelle.

– Elever har kanskje gått musikklinja på en videregående skole. Hvorfor bør da unge musikanter ta et år på Toneheim?

– På Toneheim lever vi i musikken! Hos oss kan du fordype deg et år i interessen din, og du kan også forberede deg godt til høyere utdanning innen musikk. Du får undervisning av høyt utdannende musikere og pedagoger og du får utvikle dine musikalske ferdigheter, oppleve mangfoldet i musikken og du blir bedre kjent med deg selv. Ett år på Toneheim – er et liv i livet, sier den entusiastiske gitarlæreren.

– Dere følger kanskje med på hva tidligere elevers musikalske løp har blitt?

– Gjennom over 50 års skoledrift, har vi mange eksempler på tidligere elever som velger musikken som levevei, og lykkes godt med dette. Mange elever som tilbringer et år hos oss, går videre med bredere kunnskap og et godt musikalsk nivå, som gjør dem bedre skikket til å gå en utdannelse innen musikk. Vi har bred erfaring med at institusjonene for høyere musikkutdannelse, merker seg at våre elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå er godt. Derfor er det hvert år, en hel del av elevmassen som søker seg videre til høyere utdanning innen musikk. Over hele landet finner vi tidligere elever som i dag arbeider som utøvere, pedagoger og kulturmedarbeidere, sier Mathisen.

– Toneheim er en internatskole. Hva betyr det sosiale på skolen i forbindelse med det musikalske? Og hvilke fordeler kan elever få en eventuell senere karriere?

Internatlivet er en stor del av et år på Toneheim. Vi som arbeider på skolen har et sosialpedagogisk ansvar for elevene som bor hos oss. Dette innebærer å bevisstgjøre og belyse ulike problemstillinger som oppstår i et bofelleskap, ansvarliggjøre og ha en åpen dialog i hverdagen knyttet til det å fungere sammen i det som er et innholdsrikt år. Dette henger klart sammen med det å fungere sammen i eksempelvis orkester, korps, band, kor og så videre.
Man får også god tid til å trene på hvordan man kommuniserer og samhandler med andre mennesker, ved å ta et år på Toneheim Folkehøgskole. Kanskje kan dette året bidra til at valg man tar senere i livet, blir enklere for den enkelte, sier han.

– Det finnes mange forskjellige linjer på skolen – hvilket grunnlag bør søkere til skolen har i bagasjen? 

– På Toneheim Folkehøgskole er det ikke noe krav om forkunnskap innen de ulike linjene, men vi mener det er en fordel å ha kjennskap til instrumentet du ønsker å søke på, og at du har en grunnleggende musikalsk interesse og forståelse. Utover dette har vi sett, gjennom mange års erfaring, at motivasjon, stå-på-vilje og øving danner et godt grunnlag for å ha musikken både som levevei og hobby, videre i livet, avslutter Svein Rikard Mathisen. 

Besøk Toneheim Folkehøgskoles hjemmeside her!