All posts by Trond Erikson - 4. page

Seks timer fra Helsingfors – retning nordøst – ligger Lieksa. En liten by i Norra Karelen i Finland. Her vokste Tanja Carita Ikonen opp. På mange måter var det klarinetten som brakte henne inn i det profesjonelle musikklivet som utøver og pedagog. Men så sent som i 2011 – 32 år gammel – startet hun dirigentstudiet ved Sibelius-akademiet.

– Du er fra Finland – et rikt land innen musikktradisjonen. Hva var din innfallsvinkel til å bli dirigent?

– Det var en veldig praktisk årsak egentlig… Jeg er utdannet klarinettist og klarinettpedagog og da jeg var godt over 30 år, fikk jeg spørsmål om å starte å dirigere korps på musikkinstituttet hvor jeg lærte å spille klarinett. Jeg sa selvsagt ja, og tenkte at det var noe som jeg bare hadde drømt om, og at det ville bli en kjempeflott opplevelse. Og det var det!

– Så rett fra klarinettpedagog til dirigering?

– Jeg la fort merke til at jeg ikke hadde nok i verktøykassen min for å hjelpe et ensemble å prestere sitt beste siden jeg hadde null opplæring i å være dirigent. Vel, noen ensemblelederkurs fra klarinettpedagogutdannelse hadde jeg, men det var langt fra nok. Så jeg bestemte meg å studere litt – først med privatlærer, så ble det noen dirigentkurs og til slutt søkte jeg meg til Sibelius Akademiet.
Her tok jeg mastergrad i 2014, og samme år var jeg heldig å få 2. pris i en international dirigentkonkurranse, og da tok det helt av. Da kunne jeg endelig være en dirigent, så jeg sluttet i jobben som klarinettlærer og satset fra da av fullt ut på å være dirigent.

– Men du er fortsatt utøvende klarinettist. Hvordan kombinerer du de to yrkene?

– Tjaa… Det er faktisk det spørsmålet der jeg har en indre kamp med meg selv hver dag. Når det gjelder selve spilling og dirigering er det ikke noe dilemma, det er bare to sider av samme sak – altså å formidle musikk. Men i det daglige er forberedelse og øving, kombinert med praktisk tidsbruk krevende.
Hvis jeg sier at det er lett, så lyver jeg. Men jeg prøver i alle fall å planlegge realistisk. For meg er det virkelig viktig å ha en plan. Hver eneste uke setter jeg meg et mål om hvor lang tid jeg skal bruke. Hvilke stykker jeg skal jobbe med og jeg setter alltid et kvalitetsmål både med klarinetten, samt med innstudering av partiturer. Det gir meg en utrolig mestringsfølelse hvis jeg klarer det jeg har planlagt. Jeg prøver også alltid, når det er mulig, å planlegge konsertkalenderen sånn at jeg har god tid til å konsentrere meg om det som skal gjøres. Hvis det står på kalenderen noen store verk som jeg aldri før har dirigert, prøver jeg å unngå å være klarinettsolist i samme periode.
Det beste jeg vet er når jeg har vært heldig nok til å være spillende dirigent, for eksempel som solist og dirigent i Mozarts klarinetkonsert. Det å lage musikk der man får mulighet til å stå i sentrum i musikken… Det er en drømmesituasjon for meg! Slike opplevelser lever jeg lenge på.

Din bakgrunn er fra Sibelius-akademiet i Helsingfors? Hva førte deg til Norge?

Svaret kommer kontant.
– Long story short. Jobb og fjell!

– Du dirigerer både skolekorps, janitsjarkorps og symfoniorkestre. Hvordan jobber du med de forskjellige ensemblene og hvilken forskjell er det å arbeide med barn kontra voksne?

– Musikk er musikk. Utgangspunkt er at alle vil lage fin musikk. Jeg kjenner ikke en eneste person som vil spille dårlig. Det er mitt utgangspunkt, at jeg som dirigent er der for å hjelpe et ensemble i å gjøre sitt beste. Så jeg ser ikke så stor forskjell mellom alder eller ensembletype i prinsippet. Når det er sagt så er alle ensembler forskjellige, og jeg føler som dirigent at min jobb er å finne de riktig verktøy som passer best for det ensemblet jeg dirigerer til enhver tid, verktøy som gjør at vi sammen kan skape magi. Det er en herlig følelse når det fungere. Da snakker vi kjemi!

– Du får et partitur foran deg. Hva gjør du frem til første prøve med orkesteret/korpset?

– Jeg prøver å lære partiturene så godt som mulig, slik at jeg kan hjelpe musikere å spille sammen. Mine metoder for å lære partitur er mange. Jeg ser alltid på hvor lang tid jeg har til å lære meg stykket, hvor vanskelig notebildet er og så videre.
Av prinsipp jobber jeg med først gjennomlesning av partituret (taktart, toneart, tempoer, verkets karakter). Så bruker jeg klarinetten på de fleste stemmene i partitur for å få litt følelse hvordan er det å spille hver stemme. Dette går selvsagt ikke med alle stemmer i riktig oktav, men i allefall får jeg en liten fysisk «feeling» av hvordan det er å spille musikken.
Jeg er såpass dårlig pianist, at det tar evighet hvis jeg prøver å spille partitur med piano, sier Tanja med et smil.

– Så sjekker jeg forskjellige innspillinger av verket om det finnes. Så starter jobben med en mer nøye analyse som for eksempel harmonier, frasering, form, rollen til de forskjellige instrumenter og musikalske bilder. Til slutt kommer det som krever mest tålmodighet, men som jeg også elsker mest når jeg går inn i et slags gravemodus. Da er jeg i min egen boble. Som person er jeg altså både ekstremt ekstrovert, men også ekstremt introvert.

– Hva brenner du for – utenfor musikken? Og influerer dine ikke-musikalske interesser hvordan du arbeider med musikk?

Jeg kan ikke si at jeg brenner for noe utenom musikk, siden elementer som jeg leter etter, eller det jeg er mest glad i utenom musikk gjør akkurat det motsatte. Jeg kan kanskje si at andre viktige elementer for meg slukker den konstante indre musikalske brannen for en stund? Den gir meg ro. Litt Yin og Yang.
Og det å gå i naturen, helst sammen med mannen min, (her kommer fjell og skog inn) – de timene jeg er ute på tur, er hodet mitt stille og jeg finner ro. Og jo, den kjærlighet og intresse til naturen påvirker nok hele meg, også som musiker. Jeg tror at det jeg hører der ute er den samme naturkraft som jeg leter etter i musikken, sier Tanja Ikonen til slutt.

• Tanja Carita Ikonen
• Dirigent for Telemark Symfoniorkester
• Frilans dirigent og klarinettist
• Utdannet ved Kuopion Konservatorio (klarinett), Sibelius-akademiet (direksjon)

Trond Erikson
tlf. 474 00 908

Sølen, eller Rendalssølen, er det magiske fjellmassivet som plutselig stikker opp fra intet, øst og
innerst i Rendalen kommune. Fjellet ligger i Sølen landskapsvern området, og består tre store
topper (1755 moh.) og to skar. Det sies at du på en godværsdag kan se 1/8 av Norge fra den
høyeste toppen. Og slikt blir det musikk av!

Bente Illevold er aktuell med både plate og nytt verk for eufonium, som jo også er hennes eget instrument. Og at det ble akkurat dette fjellet som ga inspirasjon til et nytt verk er ikke tileldig. Bente er selv fra Rendalen og nå skriver hun et helt nytt verk til et orkester som slekten har et usedavnlig godt forhold til.

– Men først – hvorfor skrive musikk inspirert av et fjell?

– Fjellet fremstår stort, massivt og vilt – da toppene rundt er på knapt 1200 moh. Sølen har alltid
fått meg til å kjenne på naturens enorme kraft og den ukontrollerbare villskapen i den som vi
mennesker alltid forsøker å temme. Slik sett er det riktig å si at barndom og minner i Sølen har
styrket min fascinasjon for livets og naturens gang. Landskapet gir meg en følelse av
uendelighet, ensomhet og menneskets sårbarhet. Kanskje livets skjørhet. Det er dette jeg har
prøvd å fange i musikken.

– Du er en drivende god musiker. (Ja, jeg har lyttet meg gjennom din siste plate; «Baut» som er viet musikk av Stig Nordhagen), men du er jo også komponist.

– Komposisjon har nok alltid ligget naturlig for meg, men har vært noe jeg har tilsidesatt eller
undertrykt. Kanskje var det ikke plass til så mye skapende aktivitet i barndommen, men jeg
husker selv jeg laget sanger i smug. Det er virkelig skummelt å presentere musikken man selv har
skapt – helt fra bunnen, og det er noe annet enn å formidle sin egen interpretasjon slik jeg er vant
til som utøver. I og med at jeg ikke har en formell komponistutdannelse så er jeg meget ydmyk i forhold til det og innser at jeg «fusker» i faget. Men jeg ønsker å skrive musikk til meg selv og egne prosjekter primært, det finner jeg glede i. Musikken min er ekte, intuitivt og ikke flikket på og pusset på med intellektuelt og faglig stimuli slik min utøvelse er. Jeg vil beholde musikken min slik – som en kontrast til min utøving, og kanskje som et forsøk på å forene den instrumentale perfeksjonen med den rå og på mange måter «uferdige» musikken.

– Og selve verket?

– «Sølen» har fått fire satser, en for hver årstid. Hver sats beskriver min opplevelse av fjellet og
området, slik jeg ser det for meg i mitt indre og slik jeg har erfart. Med all sin kraft og skjønnhet.
Verket er gitt i gave til Ytre Rendal Orkester, men slik jeg ser det er det like mye et samarbeid.
Orkesteret, som er Norges nest eldste, har sagt seg villig til å urframføre min musikk 27.
desember 2024. Det er jeg svært ydmyk og takknemlig for. Orkesteret sitter i blodet mitt, da mine
forfedre var med på å stifte det, og min familie har bidratt som musikere i generasjoner. Det er
med stolthet jeg kan si at jeg blir 5. generasjon Hole/Illevold som skal opptre som solist med
orkesteret.

Besøk gjerne Bentes hjemmesiden her!

• Trond Erikson
  tlf. 474 00 908

Det var to kilometer til næraste nabo – og ikkje ein dirigentpinne var å sjå. Når Kjell snart rundar 70 har denne pinnen vore den trufaste følgjevennen hans i over 50 år.

Det heile byrjar faktisk på Finse – det vil seia rundt åtte kilometer frå Finse – altså på Hardangervidda. Her voks Kjell opp, og ein kan vel ikkje seia at det var den mest sentrale staden å veksa opp for det som skulle bli ein halden og kjær dirigent?

− Nei, kanskje ikkje. Men det var ei flott tid og ein veldig fin stad å veksa opp. Og det var jo då eg skulle byrja på gymnaset tidleg på 70-talet det verkeleg tok av. Det var musikklinje på Voss. Og dette var faktisk eitt av dei første stadene som hadde ei slik linje, fortel han.

Og på Voss var det ein nederlendar som skulle bli ein viktig person for Seims interesse i musikk.

−Rudolf Zwartjes var fantastisk. Han la faktisk partituret til Stravinskys «Vårofferet» i hendene mine, og då kan ein jo lura på kva som rører seg i hovudet på ein dirigent in spe, smiler han.

Og det vart starten. Berre 17 år gammal fekk Kjell Seim dirigentansvaret for 3 skulekrinsar utanfor Voss sentrum,som då vart til eitt skulekorps, og då byrja dirigentgjerning for alvor å bli ein stor del av hans liv. Det vart konservatoriet i Oslo i eitt år før han byrja på Noregs musikkhøgskule (NMH) i 1977.

– Det vart oppretta eit stipendiat i Bergen (på konservatoriet) medan eg gjekk på NMH, slik at eg kunne leia symfoniorkesteret på konservatoriet to gonger i veka. Eg hadde faktisk fri mellom kl.10 og kl.14, og då bar det av garde til prøver med Harmonien. Og eg sat på alle prøvene med Karsten Andersen og ei rekkje andre dirigentar. Det var nok ikkje alle gjestedirigentar som var «fra øvste hylle», men eg lærte utruleg mykje, ikkje minst ved at eg fekk aneldning til å snakka med musikarane som forklarte korleis ein ikkje skulle leia innstuderinga.

I 1984 prøvedirigerte Kjell i operaen i Oslo. Og så gjekk det fort. Det vart radioproduksjonar med Stavanger symfoniorkester og konsertar med Trondheim symfoniorkester og KORK og han debuterte i 1987 med Oslo-filharmonien. Same året vart det delt første plass i nordisk dirigentkonkurtranse med Sveriges Radio Symfoniorkester, noko som gav god pr. og det vart ein del orkestertilbod etter det.

Frå 1983 til 1984 dirigerte han Divisjonsmusikken i Bergen.

– Eg var kanskje den første sivilisten som fekk fast jobb som dirigent i eit militærkorps.

Kjell ler litt då han tenkjer tilbake på den tida.

– Eg hadde berre grada til sersjant og var nok den dårlegast betalte i korpset humrar han. Men eg fekk ein utruleg erfaring og er evig takksam for det.

Kjell har leidd alle militærorkesterene i landet, og han har dirigert alle symfoniorkestera, turnert rundt om i Europa, og dessutan Kina og Sør-Afrika og vore kunstnarisk leiar ved Kristiansand Symfoniorkester og Jönköping Symfoniorkester. Likevel er det nok dei unge musikarane som står hans hjarte nærast. Og her er BFUng (Bergen Filharmoniske ungdomsorkester) ungdomssatsinga til Bergen-filharmonien – sentral.

−Det byrja i 1997 med Ung Symfoni, som seinare (2015) vart til BFUng. Her var kulturskulen inne i biletet dei par tre første åra, men så tok pengane slutt, men sponsorar kom støttande til. Og dette prosjektet er spesielt. Det er Noregs einaste orkesterskule der musikarane møtest til prøver minst ein gong i månaden. Annakvart år reiser dei på turné rundt om i verda – og eit slikt tilbod har uendeleg mykje å seia for utviklinga av musikarar. Fleire av dei om har vore med i BFUng sit i dag i orkester rundt om i landet, seier han fornøgd.

– Kva med amatørorkestera?

− Dei er viktige! Eg har dirigert på amatørkorps og amatørorkestere og det er alltid ei glede. Arbeidet med amatørar er eigentleg akkurat likt det å jobba med profesjonelle. Så eg tenkjer ikkje så mykje på kven som sit der. Det er dei same musikalske krava som ligg til grunn. Eg ser faktisk ingen avgrensingar, sjølv med amatørar. Det er moglegheitene for å skapa som er essensielt. Det som ligg i partituret ligg der. Og det er så viktig å ta musikken på alvor. Og når eg tenkjer på barn og unge. Eg har vore med på det årlege orkesterprosjektet til Majorstua skule i Oslo der det sit 110 barn i orkesteret. Det er ein fantastisk opplevlse. Ja, dei må oppdragast, bli sette krav til, og det er slitsamt, men utruleg gøy. Og det er noko med orkesterkulturen, den må lærast, men resultatet er nesten alltid litt magisk.

– Og opera?

– Det er nok òg eitt av hjartebarna mine. Eg var engasjert som dirigent og var delaktig med på starten av Opera Nordfjord. Å dra i gang operainteressa i den regionen var fint, og eg hugsar me sette opp «Flalggermusen» i 1998 – i gymsalen på folkehøgskulen. Det var – for å seia det forsiktig – eit lokale som ikkje eigna seg til slikt, men opera vart det og no har dei jo eit fantastisk hus i Nordfjordeid!

− Og operainteressa vart driven vidare?

– Ja, eg var kunstnarisk leiar ved operaen i Kristiansund frå 1986 til 2021, og var gjestedirigent der i 2023 – og her har det vore ei utruleg fin utvikling. Frå ei operaveke i starten til heilårsdrift – og neste år blir det nytt hus i Kristiansund. Det blir stas. Eg håpar eg får lov å koma dit å gjesta ein gong i framtida.

Elles har Seim gjesta operahus i Helsingfors, Karlstad, Tblisi, Beograd, alle norske distiktoperaer, og dessutan Riksoperaen.

− Er det å dirigera opera- og teaterframsyningar annleis enn konsertar?

– Åja, å gjera 10, 15, ja opptil 100 framsyningar av same stykke krev noko heilt anna enn å dirigera ein eller to identiske orkesterkonsertar.

«Folk og Røvere i Kardemommeby» har runda 100 framsyningar, og eg dirigerte heile 88 Peer Gynt-framsyningar i 1993. Og Peer Gynt vart spesiell, det var første gong på nesten 100 år han vart gjord med komplett musikk av Edvard Grieg. Og med «Nøtteknekkaren» har eg nådd 148 framsyningar og passerer 150 i desember 2025.

– Korleis motiverer ein seg til å leia så mange «like» framsyningar?

– Ein finn noko nytt heile tida. I Peer Gynt til dømes, er det så mykje energi i stykket/teksten som skodespelarar og musikarar hentar ut, at det er med på å motivera kvarandre, på scena og i orkestergrava.

– Motivasjon ja. Kva er det som som driv Kjell Seim?

− Det at ting mognast, sjølv verk ein har gjort ei rekkje gonger før blir som nye – det blir som å «sko seg på nytt» med å kikka på dei «gamle» tinga, men også nye verk er alltid spennande å gyva laus på. Dei gamle klassikarane er der sjølvsagt, men eg har rokke å urframføra rundt 80 verk dei siste 50 åra, frå opera til kammermusikkverk. Tenk berre på at operaen i Kristiansund har bestilt og urframført 8-10 norske operaer og ballettar i mi tid som musikalsk leiar.

– Du bur på Ljanskollen i Oslo, ein stad som har litt musikkhistorisk sus over seg?

– Ja visst. Rett borti gata her budde Klaus Egge. Eg fekk aldri møtt han, men eg kjenner dottera, Guri Egge, så eg har vandra litt i gangane der borte. Og apropos den levande musikkhistoria. Her har me ein del å henta. Me må nemleg halda den litt eldre musikken varm! Dei kommande generasjonane må få oppleva det me kan kalla gullalderen i norsk musikkliv, Klaus Egge, Harald Sæverud, Geirr Tveitt, ja eigentleg alt frå siste del av 1800-talet og musikken til 1900-talet er det viktig å ta vare på og å framføra, så her har spesielt orkestera våre og dei kommande generasjonane av norske dirigentar eit ansvar, avsluttar Kjell Seim før han tek med journalisten ut på terrassen der det bognar av vindruer.

Og journalisten ser nok litt forvirra ut akkurat då.

– Sherry, seier Kjell og smiler lurt.

Skrevet av
Trond Erikson
tlf. 474 00 908

NASOL bestilte i 2022 nye verk fra åtte komponister. Verkene kan leies ut til våre medlemsorkestre på samme vilkår som andre notesett.

Ta kontakt med vårt notearkiv ved å sende en henvendelse til: nasolbib@gmail.com 

Les om de åtte verkene er:
Anna Berg: «Torqueoryx»
Jan Magne Førde: «Omikron»
David Stephen Grants «Awakening: Sunrise over the Collserola»
Kyrre Sassebo Haaland: «Caravan»
Jan Gunnar Hoff: «The Forest»
Wolfgang Plagge: «Paranoia»
Gunhild Seims «En fortelling er som en fisk»
Stein Berge Svendsen: «Inter Astra»

Neste år kan vårens vakreste eventyr utspille seg i franske Avignon. Da er det orkesterfestival i regi av The European Orchestra Federation (EOFed)

Festivalen arrangeres fra torsdag 29. mai til og med søndag 1. juni 2025, altså i Kristi Himmelfarts-helgen.

Foreberedelsene er nok godt i gang ved elven Rhône sør-øst i Frankrike.

Og norske orkestre og musikere er selvsagt hjertelig velkomne til å delta på denne festivalen, noe vi i NASOL virkelig oppfordrer til.

Med Avignons ekstraordinære og fascinerende historie og at det er en Unesco-by, gjør at vi er sikre på at dette vil gjøre festivalen ekstra spesiell.

Et unikt trekk ved disse festivalene er at orkestre ikke bare kan oppleve konserter sammen, lytte til hverandres konserter, men også ha mulighet til å melde seg på et orkesterverksted etter eget valg. Her møter du andre musikere med ulik bakgrunn og nasjonaliteter.

Man får også oppleve inspirerende dirigenter og virkelig kjenne på at musikk er et internasjonalt språk. Denne festivalen bringer med andre ord mennesker sammen fra hele Europa.

Påmelding til festivalen og de forskjellige kursene kan du gjøre her!