All posts by Trond Erikson

Det hele begynte på Tolga palmesøndagen i 1951. Initiativtager til konserten var Egil Storbekken, og det var et stryke/salongorkester fra Rendalen og Nord-Østerdal som medvirket på konserten. Umiddelbart etter konserten ble det bestemt å stifte Nord-Østerdal Symfoniorkester.

Orkesteret er altså godt i gang med sitt jubileumsår. Og det ble feiret med en jubileumskonsert i Tynset Kulturhus 10. mai.

– Dirigent på konserten var Roar Leinan, som også dirigerte orkesteret 1993-1996, forteller styreleder Ranveig Ødegård, som forteller at det ble fremført utdrag fra «Pastoralsvit» av Lars-Erik Larsson, første sats fra Schuberts åttende symfoni, musikalske perler som «Purpose» av Rikard Nordraak, «Østerdalsrapsodi» av Johannes Hanssen og «Bojarenes inntogsmarsj» av Johan Halvorsen.

– I tillegg fikk publikum smakebiter fra operaen «Fredkulla» av trønderen Martin Andreas Udbye med tre herlige solister, kan Ødegård fortelle.

Som sagt begynte det Nord-østerdalske eventyret i 1951. Egil Storbekken var sentral i oppstarten og Ivar Lutnæs fra Rendalen ble orkesterets dirigent, mens Kristoffer Lien, en dyktig fiolinist bosatt i Alvdal, ble orkesterets konsertmester.

To øvelser og så konsert!

– Det ble arrangert to konserter årlig, og det deltok musikere fra Røros i nord til Rendalen og Stor-Elvdal i sør. På grunn av de lange reiseavstandene var det ikke mulig å få til mer enn to øvelser før hver konsert, som ble holdt forskjellige steder i distriktet. I en periode fra 1971 til 1980 var det liten konsert aktivitet i orkesteret, men i 1980 ble Tynset strykeorkester opprettet med Mette Nesset som leder. Kristoffer Lien var konsertmester, og musikere fra både Alvdal, Vingelen og Røros deltok, forteller styrelederen.

Fra strykeorkester til symfoniorkester igjen

I 1985 ble Tor Brevik fra Oslo leid inn som instruktør og dirigent for orkesteret, og fra 1989 satte orkesteret igjen opp to konserter årlig. Fra 1991 tok orkesteret igjen navnet Nord-Østerdal Symfoniorkester. Orkesteret var prosjekt basert, og hver konsert ble framført etter to øvings helger.

– To av ildsjelene som har hatt stor betydning for orkesteret i denne fasen er Sigmunn Plassen fra Alvdal og Leiv Arild Pedersen fra Rendalen. Begge har fungert som styreledere i hver sine perioder og har bidratt til kontinuitet for orkesteret, sier Ødegård.

Hva fantes på repertoaret til orkesteret opp gjennom?

– Det har gjennom årene vært framført kjente symfoniske verker, men også musikk fra nyere tid, sier Ødegård.

– I 2002 uroppførte orkesteret «Snart, ja like før», et musikalsk førjulsspill med tekst av Ola Jonsmoen og Musikk av Helge Førde. Verket ble bestilt av og skrevet for Nord-Østerdal symfoniorkester. Det ble oppført på ny i 2003, 2005, 2008, 2012, 2013, 2018 og i 2024. På disse oppsetningene har både lokale kor- og teatergrupper, samt elever ved musikklinja på Nord-Østerdal videregående skole og ved Tynset kulturskole bidratt. Ved to Av oppsetningene dirigerte komponisten selv orkesteret. Med utgangspunkt i et bilde malt av Unni-Lise Jonsmoen til musikkspillet, ble det malt et flott sceneteppe som er benyttet på alle oppsetningene mellom skuespillere og orkester på scenen.

Musikklinje!

I de senere år har orkesteret hatt stor glede av at det ble opprettet en musikklinje på Nord-Østerdal Videregående skole. Både elever og lærere har vært solister med orkesteret og orkesteret har hatt konsert i Tronsalen på skolen både våren 2015, 2017 og 2018. Kjersti Plassen Reppe har vært konsertmester for orkesteret i en årrekke, og Glenn Erik Haugland har vært orkesterets dirigent siden 2022.

I 2025 fremførte orkesteret deler av «Hakkebakkeskogen», en forestilling for barn.

– Den 30. november i fjor var det konsert og foredrag med tittelen «Vi må forplikte oss til å føle ungt! Vår Edvard Grieg – med egne ord og toner». Dette var et samarbeid og et gjensyn med pianisten Tor Espen Aspaas. På programmet i 2025 sto blant annet første sats av Griegs a-moll konsert og tilbake i 2002 spilte han en av Beethovens klaverkonserter sammen med orkesteret, avslutter styreleder Ranveig Ødegård.

Dirigenter gjennom 75 år:
1951 – 1969: Ivar Lutnæs, ofte sammen med Anton E. Lomnes
1969 – 1971: Ivar Lutnæs
1985 – 1993: Tor Brevik
1993 – 1996: Roar K. Leinan
1997 – 1998: Torodd Wigum
1999 – 2021: Tormod Knapp
2021 – 2026: Glenn Erik Haugland

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeidoperaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.-

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?
– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artistene var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor blant andre Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sjeldent bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.

Universitetets Symfoniorkester

Hovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.

Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{av Trond Erikson
Medarbeider i Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk, har orkesteret helt ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Dirigent for Namdal Symfoniorkester er Anders Skaugen.

_{av
Trond Erikson, Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Jæren Symfoniorkester går litt utenom den vanlige symfoniske veien til sin forsommerkonsert onsdag 3. juni.

– Vi har blitt utfordra på å gjere noko slikt med band for å gjere oss meir synlege og for å nå eit nytt publikum, sier styreleder i orkesteret Liv Tjemsland.

Ideen til å få med bandet kom fra orkesterets musikar, Lars Ole Bergersen, som spiller fiolin i bandet og sitter i orkesteret.

– Lars Ole er også ein av dei kulturskulelærarane som har stilling hos oss, seier Liv, som håper at dette kan bli en suksess.

– Bandet har ein fanskare og sel ut konsertane sine. Så det var også ein medverkande tanke, i ei tid der vi må tenke på økonomisk overlevelse.

Lars Ole Bergersen er også en dyktig arrangør, og han har skrevet orkesterarrangementene til tre av bandets låter.

Men det blir ikke bare viserock denne kvelden.

Neida, vi har også ein avdeling sjølv med Siegfried Idyll av Wagner, og bandet har ei avdeling, avslutter Liv Tjemsland.

Mer info om konserten finner du her!

_{skrevet av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider Norges Orkesterforbund
tlf. 474 00 908}

Tiden er kommet for å søke momskompensasjon! 

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Dette gjøres ved å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har hatt til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er den viktigste ordningen Norges Orkesterforbund forvalter på vegne av sine medlemmer og vi oppfordrer samtlige orkestre om å levere innen fristen.

Norges Orkesterforbund melder inn tallene for alle medlemsorkestrene til Lotteri- og Stiftelsestilsynet, med forbehold om at vi mottar revisorgodkjent regnskap. Det er tilstrekkelig med internt valgt revisor. Revisor kommer til syne gjennom signering av regnskap, eller ved egen revisorberetning. 

Årsregnskap legges inn her:

Signert årsregnskap 2025

Vi har tidligere sendt ut link til statistikkskjema og oppfordrer alle til å sende det inn. Dette gir oss viktig innsikt i hvordan det går med medlemsorkestrene og hvordan alderssammensetningen i orkesteret er.

Frist er 15.juni 2026

Årets Representantskapsmøte ble avhold i Trondheim fra 10. til 12. april. Forbundet skiftet navn, nye navn kom inn i styret og deltagerne fikk servert musikalske innslag av godt merke!

NASOL er historie – vel ikke forbundet, men navnet. Og vi heter nå Norges Orkesterforbund. Navnendringen ble enstemmig vedtatt på representantskapsmøtet. I tillegg ble Franziska Wika takket av fra styret, og forbundsleder Øivind Pedersen takket også Frøydis Valle Gaarder for mange år i forskjellige roller i NASOL-styret. Sigrid Daae Alstad fra Midtnorsk Symfoniorkester og Tore Nesset fra Tromsø Byorkester valgt inn som nye varamedlemmer.

Under åpningen fredag 10. april var det et sammensatt barokkensemble med musikere fra lørdagsskolens kammerorkester som stod for et særdeles fint innslag. Orkesteret ble ledet av Sven Olav Lyngstad.

Kulturskolen og orkesteret

Representantskapsmøtet fikk hilsning fra generalsekretæren i Norsk Musikkråd Lise Gulbransen, og under lørdagens seminardel, fikk deltagerne innblikk i hvordan en kan søke støtte fra forskjellige stipender, stiftelser og offentlige organer. Dette ble formidlet av Kim André Vian Bjerkestrand fra Norsk Musikkråd. Direktør i Norsk kulturskoleråd Morten Christiansen, tok for seg samarbeidet mellom kulturskolene og orkestrene og hvilket potensiale som ligger der. Morten spiller selv i Frol Symfoniorkester, og satte fokus på hvordan samspillet mellom kulturskole orkester kan utvikles, blant annet med repertoar, holdninger og økonomi. Ett fokusområde er overgangen fra ungdom til voksen musiker. Der mistes det mange potensielle musikere over hele landet.

Penga rår – og et livslang musikerløp

Kim André Vian Bjerkestrand informerte om hvilke muligheter orkestrene har får å skaffe midler til drift og prosjekter, blant annet vi stiftelser og andre ordninger. Dette er et viktig område, da man erfarer at pengesekken til kommuenene og andre bidragsytere i mange tilfeller minsker.

Fra ungdom til veteran

Styremedlem Ida Pollan Thowsen ledet en paneldiskusjon med tittelen «Fra ungdom til veteran», om hele kretsløpet en musiker kan ha i et orkester. Her var samarbeid mellom ungdomsorkestre og «voksenorkestre» et tema, og hvordan er å komme inn i et orkester med godt voksne medlemmer. Hvordan man skal beholde de unge musikerne, og hvordan ting endrer seg når godt voksne musikere begynner å merke alderen. Hva gjør orkesteret i slike tilfeller. Mange i salen var engasjerte i disse spørsmålene, og det kom frem mange gode innspill som orkesterstyrene kan ta med seg videre i arbeidet for å ha et inkluderende orkester.

Det nye styret i Norges Orkesterforbund for perioden 2026-2028 består av:

Forbundsleder: Øivind Pedersen (Lillehammer Symfoniorkester)
Styremedlem: Liv Tjemsland (Jæren Symfoniorkester)
Styremedlem: Morten Skaarer (Romerike Symfoniorkester)
Styremedlem: Ida Pollan Thowsen (Universitetets symfoniorkester i Oslo)

Varamedlem: Sigrid Dae Alstad (Midtnorsk Symfoniorkester) – ny
Varamedlem: Sigurd Braathen (Østfold Symfoniorkester)
Varamedlem: Tore Nesset (Tromsø Byorkester) – ny

Se også denne siden!