Eldre artikler - 3. page

Lørdag 27. januar ble orkesteråret 2024 innledet med en storstilt feiring i Oslo Konserthus der selveste Oslo-filharmonien inviterte til både konsert og familiedag. Og med seg hadde de ungdommer fra orkestre tilknyttet De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Skrevet av Trond Erikson (NASOL)

Birgit Djupedal er UNOFs prosjektleder for Orkesteråret, og vi i NASOL (Norske Symfoni-Orkestres landsforbund er også spente på hva året vil bringe. Vi tok turen over gangen i kontorfellesskapet og fikk en prat med Birgit.

– Hva slags samarbeid har UNOF med andre organisasjoner eller orkestre?

– UNOF har samarbeid med flere organisasjoner gjennom prosjektene til Orkesteråret, og vi har laget to veiledere i samarbeid med andre organisasjoner.

Den ene heter Orkesteret funker. Denne veilederen går ut på hvordan vi kan inkludere flere barn og unge med funksjonsnedsettelser i våre orkestre, og da har vi samarbeidet med Unges funksjonshemmede. Og den andre heter Digitalt samspill, som går ut på hvordan man kan få gjennomført digitale samspillsøvelser uten forsinkelser og det var et samarbeid med vår irske søsterorganisasjon The Irish Association of Youth Orchestra. Vi samarbeider og med den tyske søsterorganisasjonen vår Bundesverband Deutscher Liebhaberorchester som er en del av deres 100 års jubileum. Da skal Norsk Ungdomssymfoniorkester spille sammen med Landesjugendorchester Hamburg på jubileumskonserten deres i Elbphilharmonie, Hamburg, forteller Birgit.

– Orkesteråret åpnet med et smell lørdag 27. januar. Hvor mye forberedelser har gått med til arrangementet med Oslo-filharmonien?

– Det er et stort arrangement og man begynte med planleggingen allerede i 2021 sammen med Oslo-filharmonien. Dagen er delt i to arrangementer, Familiedagen og Åpningskonsert. På formiddagen bidra 120 barn og unge fra åtte forskjellige orkestre spille rundt om i konserthuset på forskjellige stasjoner. De viser frem de mange siden av orkesteret. Det pleier å kommer rundt 1000 publikummere på Familedagen, så det blir mye liv og røre.

– Og på kvelden er det en storslått åpningskonsert?

– Javisst! Da er det rundt 100 barn og unge som skal få spille sammen med Oslo-filharmonien. Programmet består av kjente og kjære orkesterstykker valgt ut av ungdommer. Det blir i tillegg urfremføring av Festivity av Ingebjørg Vilhelmsen. Det er Orkesterårets egen «kjenningsmelodi» som skal bli spilt gjennom hele året. Så ja, det er en del planlegging som har gått med fra alle involverte. Det er Oslo-filharmonien, Vestre Aker Strykeorkester, Nor59 strykeinstitutt, UNOF og flere som står bak.

– UNOF samarbeider om Orkesteråret med blant andre Oslo-filharmonien, Arktisk filharmoni, Kringkastingsorkesteret, Bergen-filharmonien, Stavanger Ssymfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester. Hva skal dette samarbeidet resultere i?

– I løpet av året har vi samarbeidsprosjekter med flere av de profesjonelle orkestrene. Det er åpningskonserten med Oslo-filharmonien, Orkesterfest og Supertirsdag med Trondheim Symfoniorkester, 30 ungdommer fra hele landet får spille side ved side med KORK, Nordnorsk orkestersamling med Arktisk filharmoni, samt åpen dag med Stavanger Symfoniorkester og avslutningskonsert med Bergen filharmoniske orkester.

De profesjonelle orkestrene samarbeider allerede i forskjellig grad med barne- og ungdomsorkestre, noe vi er veldig glade for. Disse prosjektene vil være med å styrke samarbeidene og vi snakker allerede med flere av dem om mulige samarbeid også etter Orkesteråret. Det er viktig å se linjen som går fra barn og unge som spiller i et UNOForkester, videre inn i et NASOLorkester, så som musiker eller publikummer til et profesjonelt orkester. Okesteråret er med på å styrke denne linja, fortsetter hun.

– NASOL er også en av samarbeidspartnerne. Hva går dette ut på?

– Vi er glade for å samarbeide med NASOL i Orkesteråret. De konkrete samarbeidene våre er at komposisjonsprosjektene til UNOF og NASOL er relevante for begge organisasjoner så vi informere i begge kanalene, vi har en felles programkalender som strekker seg fra NASOLs jubileum og gjennom hele Orkesteråret, og i tillegg har UNOF en støtteordninger som gir midler til samarbeid mellom orkestre fra UNOF og NASOL.

– Så til slutt: UNOF er 50 år i år – NASOL var 75 år i fjor. Hvor går veien videre i orkester-Norge?

– Det blir spennende å se! Jubileer er gode anledninger til å skape mye aktivitet og nye samarbeidspartnere. Det er masse flotte prosjekter som er satt i gang, så etter 2024 starter arbeidet med å fortsette den gode bølgen som ble startet under jubileene. Vi håper at dette vil gi orkester-Norge et løft som varer i mange år fremover, avslutter Birgit Djupdal – prosjektleder for Orkesteråret 2024.

UNOF: (De unges Orkesterforbund) – leder Terje Winther

UNOF er medlemsorganisasjonen til alle barne- og ungdomsorkestre i Norge. UNOF driver omfattende informasjons- og opplæringsarbeid ovenfor orkestrene; har en lang rekke tilskuddsordninger, og jobber politisk for at medlemsorkestrene skal få det så bra som mulig. UNOF driver med direkte medlemsservice, gjennomfører 15 sommermusikkskoler hvert år, har ett nasjonale symfoniorkester /NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester), og gjennom kretsene i fylkene har vi en lang rekke kretsorkestre for ungdommer. All info er samlet på våre hjemmesider orkester.no

UNOF har ved inngangen til 2024 178 medlemsorkestre med 5559 orkestermedlemmer.

– Vi har hatt en vidunderlig helg i Mosjøen, sier Franziska Wika etter den vellykkede samarbeidskonserten som Mosjøen orkesterforening og Midtnorsk Symfoniorkester hadde i Mosjøen 14. januar.

På konserten i Bakgården Kulturhus i Mosjøen urframførte de to orkestrene «The Forest» av Jan Gunnar Hoff. Et verk som ble bestilt av NASOL if robindelse med forbundets 75 års jubileum.

– Vi var så heldig at Jan Gunnar Hoff kom til Mosjøen for å høre på urframføringen. Han var veldig fornøyd, forteller Franziska.

Konserten hadde også en dyktig solist på scenen. Tor Alvin Wika på fiolin framførte Camille Saint-Saëns’ «Introduksjon og Rondo Capriccioso op. 28» sammen med orkestrene – som ble ledet av Tormod Knapp.

– Vi gleder oss til helgen som kommer. Da skal vi i Mosjøen orkesterforening reise til Trondheim og gjenta konserten sammen med Midtnorsk Symfoniorkester i Vår Frue kirke søndag ettermiddag kl.14, avslutter Franziska, som håper at et slikt felles nyttårsprosjekt kan bli en fast foreteelse fremover.

skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908

Lørdag 13. og søndag 14. januar ledet Eldar Nilsen Bærum Symfoniorkesters nyttårskonsert. En konsert han gledet seg stort til å dirigere.

Det er 40 år siden Eldar Nilsen hadde sin første dirigentoppgave med et amatørorkester. Og det er blitt en lang rekke engasjementer i løpet av karrieren.

– Lite visste jeg dengang at det skulle bli en betydelig del av min karriere ved siden av å dirigere profesjonelle ensembler, sier Eldar.
– Jeg har hatt noen lange engasjementer i disse årene, opptil 19 år i samme orkester, og veldig mange prosjekter med orkestre over hele landet. Noe av hemmeligheten med at dette har blitt en del av livet er at jeg har alltid hatt glede og sansen for samarbeidet mellom profesjonelle musikere og dyktige amatører og det gode mellommenneskelige forholdet som oppstår i arbeidet mot et felles mål.

Du har dirigert en rekke av orkestrene som er tilsluttet NASOL. Hva har det gitt deg?

– Mye! Nå på oppløpssiden av dirigentlivet ser jeg tilbake på mange flotte opplevelser, gode musikervenner og et rikt musikerliv. Og jeg er enda like aktiv og gleder meg til kommende engasjementer med NASOL sine orkestre.

Først på programmet står nyttårskonserten i Sandvika.

– Riktig! Lørdag og søndag midt i januar fyller Bærum Symfoniorkester storsalen i Bærum kulturhus med sin tradisjonelle nyttårskonsert. Med innslag av ballett og med noen av landets fremste operasangere er dette blitt en storsatsning for orkesteret. Det er ingen hemmelighet at Nyttårskonserten fra Wien er det store forbildet, og også i Bærum avsluttes konserten med «An der Schönen Blauen Donau» og «Radetzky-marsj».

Hva er det fine med Bærum Symfoniorkester?

– Orkesteret er stort, med alle instrumentgrupper komplett. I det hele er Bærum Symfoniorkester inne i en veldig god periode. Profesjonelle gruppeledere, velutdannede musikklærere, pensjonerte orkestermusikere og dyktige amatører spiller godt sammen. Og mange unge musikanter har kommet til – det er viktig! Og når det gjelder nyttårskonserten spesielt, har jeg hatt gleden av å dirigere disse konsertene i en årrekke, og det har alltid vært en fest, avslutter Eldar Nilsen.

Bærum Symfoniorkester holder sin tradisjonsrike nyttårskonsert i Bærum kulturhus for 18. gang. Årets solister er Ann-Helen Moen og Hanne Marit Mordal Iversen, begge sopran, samt supertalentet Franz Serafin Kraggerud fra Jar på cello. I tillegg medvirker ballettgruppen Happy Feet.

På programmet står blant annet populære wienervalser, «Romersk karneval-ouverture», «Rokokkovariasjoner» av Tsjajkovsky, samt «Bruremarsj fra Sørfold».

skrevet av Trond Erikson (troeri@live.no)
tlf. 474 00 908

Anna Berg (f. 1992) er fra Kolbotn. Hun har sin utdanning i komposisjon fra Norges musikkhøgskole og Conservatoire National Supérieur de musique et de danse de Paris. Berg musikk er fundert i moderne kunstmusikk og hun har en katalog med korverk, kammermusikalske verk og verk for større ensembler.

Anna Bergs stykke «Torqueoryx» (2023) handler om kraft og effekt. Stykket består av høylytte klangsøyler og melodilinjer som kolliderer. Melodilinjene tvinner og spinner rundt seg selv og vokser ut av hverandres etterklang. I begynnelsen er linjene færre og klarere, og i løpet av stykket blir de flere og flere. Linjene har hele tiden kraft og retning, og strekker seg bestandig mot noe, der de konkurrerer med hverandre om sin plass i lydbildet.

«Torqueoryx» urframføres høsten 2024 av Bærum Symfoniorkester.

Møt NASOLs Jan Ola Amundsen

• Tekst: Trond Erikson

Du har hørt navnet, sett ham som dirigent eller møtt ham som musikant og kursleder. Han har vært der for NASOL i 41 år – til det beste for norske orkestre.

Han begynte i korps, og i mange år trakterte han kornett og trompet i Nordstrand Skoles Musikkorps. Og det var der det startet – lidenskapen for å spille sammen – og ikke minst å få andre til å spille sammen. Slikt sett er NASOL og Jan Ola Amundsen ett. De har et felles mål!

Men hvem er Jan Ola?

• Som du sier, så begynte det hele i skolekorpset på Nordstrand der jeg både spilte og ettter hvert fikk anledning både til å instruere, samt å dirigere litt. Og jeg fant jo raskt ut at det også fantes et strykeorkester på Nordstrand. Og det var daværende dirigent Olav Kaalhus, som desverre gikk bort i 2020, som ga meg i oppdrag å ta med blåsere til strykeorksteret slik at det ble et symfoniorkester. Etter det var det gjort. Jeg ble dradd inn i en veldig fin musikalsk verden.

Så det var der du fikk din ilddåp som orkesterdirigent?

• Det var det. Olav slapp meg til, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg hadde noen prøver med blåserne og jeg fikk også lov å dirigere hele orkesteret enkelte ganger, noe som selvsagt ga mersmak.

Du er jo fast dirigent for Romerike Symfoniorkester og Oslo Symfoniorkester. Hvordan begynte den reisen?

• Jeg gikk på Nordstrans gymnas, og der var en av lærerne Ditlef Eckhoff, som forøvrig er en strålende jazzmusiker. Han spilte i KFUM-orkesteret Arioso, og der fikk jeg begynne i 1976. Og etter fire år som musiker, overtok jeg som dirigent og utviklet orkesteret til det vi i dag kjenner som Oslo Symfoniorkester. Et arbeid som på mange måter ble fullført på 1990-tallet, da orkesteret ble fullt utbygd. Så jeg har jobbet med dette orkesteret nå i 47 år.

Men det tok ikke lang tid før du begynte din jobb i NASOL?

• Nei, det begynte så smått i 1976 da jeg var vanlig deltaker på sommerkurset, men tidlig på 1980-tallet fikk jeg litt ansvar blant annet som med-kursleder og i 1982 ble jeg ansatt som daglig leder. Men jeg måtte også ha til salt i maten, så jeg underviste frem til 2007 i både ungdomsskolen og den videregående skolen. Men etter det ble det kun NASOL.

Hvordan var de første årene?

• Vi fikk kontorfellesskap med Norsk musikkråd i en brakke på Ensjø i Oslo i 1982, og siden har de to organisasjonene fulgt hverandre. I dag sitter vi Møllergata 39 i et stort musikalsk fellesskap, med en rekke av aktørene i musikklivet. Å tilrettelegge kursvirksomheten er både givende og spennende. Det gjelder å gjøre det attraktivt for orkestermedlemmer, slik at lysten til å være med på kurs er der. I tillegg har det vært en del virkelig fine ting jeg har fått være med på, blant annet Den europeiske orkesterfestivalen som vi arrangerte sammen med UNOF (De Unges Orkesterforbund) i Bergen i 2018 med konserter både i Johanneskirken og Grieghallen. Men også den daglige kontakten med våre medlemsorkestre er alltid givende og spennende.

2024 er rett rundt hjørnet, og løpet for det kommende året har Jan Ola klart for seg.

• 2024 er jo orkesteråret! Her skal vi ha en rekke urframføringer hos våre orkestre med musikk som NASOL har bestilt til vårt 75 års jubileum. I tillegg er det mange aktiviteter som skal gjennomføres, og vi viderefører også orkesterstøtten i 2024. Så det blir spennende å se hva våre 56 orkestre skal gi seg i kast med. Det blir garantert mye fin musikk fremover, avslutter daglig leder i NASOL, Jan Ola Amundsen.

Karavane. Langsom bevegelse for orkester skildrer et reisefølge som passerer gjennom ørkenens sanddyner – en reise uten kjent opphavssted eller destinasjon. Musikken drives fremover av et vuggende bass-ostinat, som farges av skiftende omkringliggende melodikk/harmonikk, lik landskapet og lyset rundt de reisende

Om komponisten:

Kyrre Sassebo Haaland (f. 1976) har studert klaver og pedagogikk ved Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger og komposisjon ved Royal College of Music i London, Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma og Norges musikkhøgskole i Oslo, hvor han i 2002 avla sin diplom. Han har skrevet musikk for en rekke ulike besetninger; både kammermusikk og større orkesterverk. Sassebo Haaland komponerte blant annet åpningsstykket til Europeisk kulturhovedstad i Stavanger (2008) og åpningsverket til nytt konserthus i Stavanger (2012). Han ble tildelt Shellprisen i 2005 og ble kåret til Årets stavangerkunstner i 2013.

«Caravan» urframføres lørdag 16. mars 2024 av Vestfold symfoniorkester i Nøtterøy Kulturhus. Konserten gjentas i Hjertnes kulturhus, Sandefjord søndag 17. mars. Dirigent er Lars-Erik ter Jung

«Paranoia» prøver å skildre dette usunne tempo-samfunnet der vi jogger, trener og løper fra våre egne liv for å finne grunner til å leve.

Wolfgang Plagge (f. 1960 i Oslo) begynte å spille klaver som fireåring og ble offentlig kjent da han vant en engelsk TV-konkurranse i 1970. Som tolvåring debuterte han som pianist i Universitetets Aula i Oslo med H.M. Kong Olav til stede i salen.

Plagge har studert klaverspill med Reimar Riefling og Jens Harald Bratlie i Oslo, og med Evgeni Koroliov ved musikkhøgskolen i Hamburg. Hans komposisjonslærere i Norge var Øistein Sommerfeldt og Johan Kvandal. I Tyskland studerte han med ungarskfødte György Ligeti.

Wolfgang Plagge har med årene fått et stort publikum som folkekjær foredragsholder og formidler av musikk, blant annet gjennom tallrike programmer i NRK.
Siden 2002 har han vært tilknyttet Norges Musikkhøgskole, fra 2009 som professor.

Om «Paranoia» sier han;

• «Bakgrunnen for stykket er det høye tempoet vi mennesker lever i til daglig: Vi stresser og stresses opp på en måte som gjør at vi ikke en gang klarer å fullføre en enkel setning før oppmerksomheten og fokuset er et annet sted.

Frykten for ikke å rekke over ting, ikke være vellykket nok, redselen for å glemme, overse, komme for sent, kjøre for fort – alt sånt er med på å skape et samfunn med paranoide trekk.

Paradoks: Vi har som folk aldri levd lenger, aldri før vært friskere – og aldri vært mer opptatt av sykdom, død og kosmetikk enn nå..»

Romerike Symfoniorkester urframfører Wolfgang Plagges «Paranoia» i Lillestrøm kultursenter søndag 21. januar 2024. Dirigent er Jan Ola Amundsen

Jan Gunnar Hoff har skrevet verket «The Forest» til NASOLs 75 års jubileum.

Hvordan begynte du arbeidet med stykket?

-Da jeg fikk dette oppdraget så jeg litt på programmene til noen av de lokale orkestrene som er medlem av NASOL. Jeg ønsket å lage noe som var funksjonelt og «forståelig», med et tema som går igjen og som man kanskje husker. Dermed gikk jeg igang med å lage skisser til verket og improviserte fram ulike tema og ideer. Etter å ha gitt det litt tid, vendte jeg tilbake til skissene, bestemte meg for hovedtemaet, og skrev inn endel sidetema og variasjoner.

Hvor kommer tittel fra?

-Tittelen «The Forest» kom etterhvert, da jeg så hvor stemningen i stykket bar hen. Jeg har også samarbeidet med Lars Erik Gudim om selve arrangementene. Håper at «The Forest» kan gi orkester og publikum en liten «godfølelse» med noe som er enkelt og vakkert men samtidig litt mystisk, som jo skogen også er!

Jan Gunnar Hoff (f. 1958) er fra Bodø. Han har mottatt Buddy-prisen som jazzmusiker og gitt ut 23 album som artist og co-leader. Som komponist har han skrevet ca 250 verk for ulike besetninger og mottatt en Edvardpris i klassen for kirkemusikk. Han er også en Steinway Artist og professor på Norges Arktiske Unviersitet og Universitet i Agder.

«The Forest» urframføres søndag 14. januar 2024 av Midtnorsk symfoniorkester og Mosjøen orkesterforening i Mosjøen. Konserten gjentas i Trondheim søndag 21. januar 2024.
Dirigent er Tormod Knapp.

av Gunhild Seim

Komponist Gunhild Seim er opptatt av å lytte etter det uventede. Hennes produksjon omfatter kammermusikk, elektroakustisk musikk samt musikk for improvisasjonsensembler og teaterforestillinger. Hun er også improvisasjonsmusiker med trompet og elektronikk som hovedinstrumenter.

– Stykket «En fortelling er som en fisk» er inspirert av et sitat fra en av mine lærere på Musikklinjen på Langhaugen Videregående skole i Bergen: «En fortelling er som en fisk – hodet er starten, så kommer kroppen med alt innholdet, og til slutt kommer halen med et sprell». En beskrivelse av fenomenet «dramaturgisk kurve». Siden stykket skulle være såpass kort ville jeg disponere tiden strengt, og da kom jeg på dette sitatet.

Hun bruker ofte bakgrunnshistorier for sin egen del mens hun utvikler stykker.

– I dette tilfellet så jeg for meg en liten fisk som havnet ut på dypt vann. Men jeg har med tiden blitt mer og mer opptatt av å ikke prakke mine bakgrunnshistorier på lytteren. Jeg oppfordrer heller publikum til å dikte med og følge sin egen fantasi mens de lytter.

Når jeg komponerer tenker jeg alltid på hva som driver musikken fremover, og gjør at lytteren blir sugd inn, som en paralell til hva som fanger interessen i en historie. Jeg prøver å la klang og klangutvikling være det drivende elementet, dette har jeg forsket litt på her https://gunhildseim.com/blog/the-alignment-project/. Jeg konstruerer ofte musikalske tilstander som fremstår som stillestående, men ved nærmere lytting begynner lydene å leve sitt eget indre liv.

Bakgrunnen for å la meg inspirere av sitatet, handler mindre om fisk, og mer om å hedre de gode lærerne jeg har hatt gjennom livet, som har gjort kunnskap billedlig og uforglemmelig på måter som dette.

Verket urframføres søndag 9/6 2024 av Sandnes symfoniorkester under ledelse av Bastien Ricquebourg

Norske symfoniorkestres landsforbund feirer 75 år

NASOL er en felles organisasjon for amatør- og semiprofesjonelle symfoniorkestre og ensembler i Norge. De feirer sitt jubileum i 2023/24. Jubileet ble innledet med Vestlandsk sommarsymfoni i Nordfjordeid i august og konsert i Ridehuset, Akerhus festning lørdag 9. september med stort prosjektorkester under ledelse av Trond Husebø.

Gjennom sesongen 2023/24 vil jubileet også bli markert med bl.a. 75 konserter over hele Norge og urframføringer av 8 nye komposisjoner.

«Levende symfonisk musikk i hele Norge» er motto og visjon for Nasols arbeid. Det er en samfunnsoppgave å gi publikum mulighet for å oppleve orkestermusikk i egen region, bidra til at orkestertradisjonene videreutvikles i hele landet og inspirere barn og unge til både å delta og bli aktivt publikum.

Regionale tilbud som del av kulturpolitikken

Symfoniorkestrene i Norge skal være en del av nasjonal, regional og lokal kulturpolitikk. Orkesterlitteraturen hører til vår norske og internasjonale levende kulturarv som utøves og formidles til alle generasjoner. Orkestrene er også viktige arenaer for å presentere samtidsmusikk. Flere orkestre har de seinere år opplevd at de ‘faller mellom stoler’ og ikke blir en integrert del av kultur- og utdanningspolitikken.

De fleste orkestrene er regionale åpne samspilltilbud som henvender seg til musikere og publikum i flere kommuner. Mange er også arena for profesjonelle musikkpedagoger og frilansmusikere i distriktene. De er gjerne lokalisert til kommuner med et visst befolkningsgrunnlag og hører som organiserte ytringer til den fylkeskommunale politikken.

For å sikre mangfold og inkludering er det viktig å understøtte kunstformer som ikke kan finansieres av et kommersielt marked. Derfor oppfordres orkestre med regional deltakelse til å gå i dialog med fylkeskommunene for å sikre forutsigbare rammebetingelser.

Arena for unge talenter

Orkestrene samarbeider godt med de kommunale kulturskolene og deres samspilltilbud. Når elevene begynner å bli viderekomne, kan deltakelse i regionale orkestertilbud gi unge musikere motivasjon og klassisk solist- og orkestererfaring på vegen videre i en mulig musikkutdanning eller som ivrige fritidsmusikere.

For å forberede de unge til høyere utdanning i musikk, er ikke tilbudet i det offentlige skoleverket tilstrekkelig. Orkestertilbud for disse elevene må som regel løses i samarbeid med et lokalt/regionalt symfoniorkester.

Orkestrene kan også bidra til å formidle lokal musikktradisjon og løfte fram gode forbilder fra egen region for de unge.

Symfoniorkestrene som del utdanningen

Det regionale orkesteret kan være aktuell praksisarena for så vel instrumentalister, dirigentstudenter, komposisjonsstudenter og andre relevante utdanninger. Solistoppgaver kan gi verdifull erfaring for de som snart skal avslutte studier eller er i starten av sin karriere. Det samme gjelder konsertproduksjoner for arrangementsorienterte studier.

Landets amatør- og semiprofesjonelle orkestre representerer et framtidig marked for de som er under utdanning, – enten det er som dirigenter og instruktører, komponister og arrangører, eller som musikere og musikkpedagoger rundt om i landet. Hvis dette integreres i en samlet plan for utdanning med mulighet for praksis og utprøving, vil nettverket for orkestrene i Norge kunne skape muligheter som kan komplettere og utvide utdanningsinstitusjonenes tilbud.

Orkestrene er dessuten en inkluderende prestasjonsarena for studenter som har glede av å videreføre en fritidsinteresse på det stedet de skal studere i flere år. Tilbudet gir dem muligheter til å bidra og bygge sosiale/faglige relasjoner i sitt lokalsamfunn. Organisatorisk kan de som ønsker, få mulighet til å delta gjennom arbeid i styre og arrangementsplanlegging. Dette kan være verdifulle erfaringer å ta med seg videre i yrkeslivet.

Etter initiativ fra De Unges Orkesterforbund (UNOF) samarbeider NASOL og flere av våre profesjonelle symfoniorkestre om det nasjonale Orkesteråret 2024.

NASOL representerer 57 amatør- og semiprofesjonelle orkestre i Norge mens UNOF representerer 175 barne- og ungdomsorkestre.

Øivind Pedersen, forbundsleder NASOL