Eldre artikler - 2. page

Det er vår i lufta – også i Namdalen – og like sikkert som trekkfuglene kommer tilbake så forbereder Namdal Symfoniorkester seg til vårens begivenhet i Namsos – 16. mai-konserten.

Kari Annette Tinglum Sivertsen er orkesterets leder og vi spurte hva som er speisielt med denne konserten.

– Namdal Symfoniorkester har i over 20 år markert inngangen til nasjonaldagen med en Festkonsert i Kulturhuset i Namsos, en feststemt opptakt til nasjonaldagsfeiringen, på linje med det publikum i de større byene får på 17.mai. For Namsos kommune inngår konserten som en viktig del av kommunens 17.mai-program, dagen-før-dagen. Blant publikum er det hvert år internasjonale gjester, ettersom britiske krigsveteraner og deres familier gjester byen i forbindelse med nasjonaldagen, kan Sivertsen fortelle.

– I forkant av festkonserten bruker Namdalsringen å danse i borggården i sine nasjonaldrakter. En fin tradisjon vi holder fast ved. For de britiske gjestene er Festkonserten et høydepunkt.  En konsert med orkester, solister og elever fra kulturskolene i regionen og elever fra Olav Duun vgs er ikke så vanlig å oppleve i Namdalsregionen, fortsetter hun.

Sivertsen håper at prosjektet nok en gang vil gi publikum i Namdalen en enestående konsertopplevelse knyttet til nasjonaldagen. 

Til en slik staselig konsert kreves det vel litt mer enn «Mellom bakkar og berg» og «Ja, vi elsker»?

– Det er klart! Vi har med gjester på konsertene og blant tidligere solister kan jeg nevne sopranen Isa Gericke, tenoren Ola Marius Ryan, sopranen Anne Lise Berntsen, pianistene Anda Anastasescu, Tormod Lånkan og Håvard Gimse, samt fiolinistene Bjarne Fiskum og Guro Kleven Hagen. Ja til og med tubaisten Øystein Baadsvik har besøkt oss – og mange av solistene har en tilknytning til Namdalen. 

Bare solister?

– Neida. Vi har også pleid å invitere inn lokale kor som deltar sammen med oss, kan Sivertsen fortelle.

Hva er innholdet på årets konsert?

– I år er Henning Sommero og dattera Karianna Sommero solister i vårt prosjekt «Unge og voksne sammen med Sommerros – en festkonsert i mai».  Både Henning og Karianna har også tilknytning til Namdalen. Vi har derfor valgt repertoar ut ifra Sommerros katalog med orkesterkomposisjoner og arrangeringer med far og datter som solister, i tillegg til ensemblet Quintus som er solister i to verk som vi har gjort tidligere. 

Andre aktører som kommer?

– Jada, vi har et samarbeid med kulturskolene. Et titalls antall strykerelever fra kulturskolene i regionen kommer, i tillegg til elever fra Olav Duun vgs.

Profesjonelle solister og aktører koster vel en del – hvordan finansierer orkesteret dette?

– Orkesteret har tidligere hatt bra oppslutning på sine konserter, og dermed hatt en god økonomi. Men pandemien satte oss noe tilbake og det er tidvis krvende å få det økonomiske i boks. Etter flere år med underskudd på konsertene jobber vi per i dag nærmest prosjektbasert. Det søkes om midler fra det offentlige, næringslivet, og organisasjoner som kan gi oss tilskudd for å kunne driftes hvert år, til hvert prosjekt.

Namdal symfoniorkester har for øvrig gjennom mange år bygd opp en musikerpool bestående av musikere fra regionen og øvrige som går inn i orkesteret mot slutten av prøvetiden. 

– Det er imidlertid en økonomisk utfordring å nyttiggjøre seg disse fullt ut, sier Sivertsen.

Du nevnte at det kommer elever fra både kulturskolene og fra Musikk, dans og drama-linjen ved Olav Duun videregående skole. Hvilken plass har den yngre generasjonen hos orkesteret?

– Namdal symfoniorkester bidrar til økt samarbeid på kulturfeltet. Orkesteret har dialog med kulturskolene i regionen og orkesteret defineres som samspillarena for elevene. Namdal symfoniorkester er en viktig breddeholder i musikklivet i regionen. Uten orkesteret sin innsats, blir tilfanget av klassisk orkestermusikk vesentlig redusert i regionen. Vi synes slike prosjekter som med Henning og Karianna Sommerro, kulturskoleelevene og elevene fra Olav Duun vgs er viktig fordi det vektlegger samarbeid mellom unge og voksne. Å bidra til rekruttering gjennom praktisk samspill, er et effektivt grep for å styrke miljøet av orkestermusikere i regionenm avslutter Kari Annette Tinglund Sivertsen.

Namdal Symfoniorkester øver fast i Namsos Samfunnshus og Kuben Kulturhus i Grong.
Dirigent er Anders Skaugen.

Skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908

«Omikron»

Tittelen Omikron refererer til tiden da de første ideene til hovedtema ble laget. Da samfunnet på nytt måtte stenge ned, i den siste delen av pandemien, begynte de første skissene å ta form. Komposisjonen har et virtuost og iørefallende hovedtema. Det sprelske temaet og grunnrytmen kan minne om irsk reel. Samarbeidet jeg har hatt med den irske artisten Kathryn Tickell og hennes ensemble har tydelig farget ideer og sammensetningen av verket. Hovedtema presenteres i flere instrumentgrupper og tonearter. Det fanfare-aktige mellompartiet gir ekstra kraft og energi til stykket. Avslutningen toppes med et heftig samspill der hele orkesteret løfter komposisjonen til et musikalsk klimaks. Det er instrumenttekniske utfordringer i alle instrumentgruppene. Stykket vil også kreve orkestersamspill på høyeste nivå. Omikron har blitt en musikalsk utadvendt komposisjon, og vil forhåpentligvis være både morsomt å spille og å lytte til.

Komponisten

Jan Magne Førde (1962) har arbeidet som profesjonell musiker og komponist i 43 år. Han er hyppig benyttet solist og komponist/arrangør både i Norge og internasjonalt. I tillegg til solokarriere spiller han i The Brazz Brothers. Førde er også professor i musikk ved Nord universitet. Førde har skrevet over 300 komposisjoner og arrangementer for alle typer besetninger som spenner fra mindre vokalstykker til bestillingsverk for symfoniorkester og TV produksjoner. Flere av komposisjonene har blitt svært populære, og spilles av en rekke musikere, kor og ensembler verden over.  

Eit orkester er godt synleg ved konsertar og andre andre arrangement, men orkesterlivet består av så mye meir. I orkesterkvardagen er det mange ting som orkesteret og medlemmene går gjennom. Eitt av våre medlemsorkester er Midt-Gudbrandsdal Orkester. Vi fekk orkesterets leiar Tine Elisabeth Slang i tale i påska.

Orkesteret er lokalisert midt i Sør-Norge, men eksakt kvar i landet finner vi dykk?

– Du finn oss nesten midt på E6 mellom Fåvang og Vinstra. Vi har gode øvingslokal i Kaupanger i Ringebu, der kulturorganisasjonar, lag og foreningar, samt private aktørar fremjar lokal aktivitet og private arrangement held til. Her har vi øvingar kvar tysdag kl.1830 -20.45. Stutt kaffi/te-pause med kvalitetskake frå vårt kjære bakemedlem.

Har du tips om korleis ein får til effektive og gode øvingar?

– Det er vel som i dei fleste musikkensemble; møt opp og konsentrèr deg, ikkje sitt og snakk med sidepersonen.

Korleis blir den musikalske orkesterhverdagen organisert?

– Konsertmesteren har ansvar for at gruppene fungerer effektivt, held tida og har orden på noter og strøk. Vi har i tillegg ein noteansvarleg.

De har ein fast dirigent?

– Det har vi, den ungarske fiolinisten Ilona Szücs, og ho er ein stor inspirasjon for våre 12 musikarar. Vi har mista folk i høg alder, naturleg avgang, og unge som har reist for å studere. Og flytting. Vi skulle så gjerne ha vore fleire – så her er det plass. Det er berre å ta kontakt eller stikke ein tur innom oss.

Korleis arbeider programutvalget?

– Programkomiteen består av dirigent og styre. Vi legg vekt på presentasjon og programleiing av konsertane, ikkje berre musikken, og vi nyttar i stor grad eit medlem som er filolog og musikkutdanna. Han har mange slike oppdrag, særleg i folkemusikksjangeren og i lokalhistorie, og han når ut til publikum i vårt lokaldistrikt. Så vi er heldige der.

Økonomi er alltid eit tema når det gjeld orkesterkvardagen. Korleis er tilstanden hos dykk, om vi kan få spørje om det?

– Vi søkjer om prosjektmiddel både privat og offentleg, og vi får studiestøtte. Problemet vårt er likevel at mye går til løn til dirigent og innleige av musikarar fordi vi er for få. Vi har (som sikkert mange andre) for små billettinntekter. Orkesteret har 3-4 konsertar i året og har greidd til og med å leige inn musikarar på prosjektmiddel frå  for eksempel Gudbrandsdal Energi Holding og Sparebank1 Gudbrandsdal. I tillegg har vi sponsoravtale med Ringebu Rotary, samt verdifull støtte, kulturmiddel frå tre kommunar Nå skal orkesteret danne ein orkestervenn-ordning, og vi må kanskje starte med loddsal og slikt for å få inn meir pengar. Dette er noko vi har unngått fram til nå.

– Har ditt orkester lykkast med å skaffe eit større publikum på konsertane?

Ja – og det er til stor glede for oss, avsluttar Tine Elisabeth Slang

Skrevet av
Trond Erikson – tlf 474 00 908

Midt-Gudbrandsdal Orkester på Facebook

Foto: Gro Mesna Andersen – Tekst: Trond Erikson

Oslo Symfoniorkester urframførte «Awakening: Sunrise over the Collserola» av David Stephen Grant i Ridehuset på Akershus festning i Oslo søndag 10. mars. Konserten ble en suksess, og den inneholdt også trompetkonserten til Alexander Arutunian med Oscar Brodahl som solist, samt César Francks romantiske «Symfoni i d-moll».

Etter konserten var komponisten David Stephen Grant takknemlig.

– Tusen takk til både musikere og dirigent for en veldig fin urfremføring! Orkesteret var imøtekommende på prøve og responderte eksemplarisk på de små kommentarene jeg hadde, som satt godt til konserten. Takk også til NASOL for et supert prosjekt og initiativ til bestilling av nye verker, sier han.

Dirigenten på konserten Jan Ola Amundsen var også godt fornøyd med verket og urframføringen.

– Davids verk var forholdsvis greit å øve inn. Det var få tekniske vanskeligheter og selv om vi var innom verket på mange prøver, så var det enkelt å forme det, forteller Amundsen.
Hva var orkestermedlemmens reaksjon på verket?

– Medlemmene likte det med en gang. Full klaff med andre ord. Så dette er et stykke musikk som gikk hjem både hos musikerne og hos dirigenten. Så enkelt sagt traff David poengent ved bestillingen; skriv slik at musikerne skjønner det og at publikum liker det.

David Stephen Grant var der både på prøven lørdag og på konserten søndag

– David ønsket noen få justeringer under lørdagens prøve, og var godt fornøyd med framførelsen i Ridehuset søndag 10. mars, avslutter Jan Ola Amudnsen.

 «Awakening: Sunrise over the Collserola» er et bestillingverk fra NASOL i forbindelse med forbundets 75 års jubileum.

Mange av våre musikere har hatt et opphold på Toneheim Folkehøgskole på Vang utenfor Hamar. Men uansett om du ender opp som profesjonell musiker eller ikke – et år på Toneheim gir deg minner for livet.

av Trond Erikson – tlf. 474 00 908

Svein Rikard Mathisen er en av lærerne ved Toneheim Folkehøgskole. Vi fikk en prat med ham nå som potensielle elever kan søke om plass for neste skoleår.

– Hva er det som gjør Toneheim til en spesiell skole? 

– Toneheim Folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i landet som har et bredt fagtilbud innen alle musikksjangre. Vi har plass til 160 spilleglade ungdommer hvert år, og vi mener selv at vi kan påstå å være «Hele Norges Musikkfolkehøgskole». Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument, ensemblespill, komposisjon, direksjon, gehør, sang, kor, orkester, janitsjar, kammerensembler, klassisk piano, folkemusikk og jazz/rytmisk, i tillegg til ett vell av valgfag, kan Mathisen fortelle.

– Elever har kanskje gått musikklinja på en videregående skole. Hvorfor bør da unge musikanter ta et år på Toneheim?

– På Toneheim lever vi i musikken! Hos oss kan du fordype deg et år i interessen din, og du kan også forberede deg godt til høyere utdanning innen musikk. Du får undervisning av høyt utdannende musikere og pedagoger og du får utvikle dine musikalske ferdigheter, oppleve mangfoldet i musikken og du blir bedre kjent med deg selv. Ett år på Toneheim – er et liv i livet, sier den entusiastiske gitarlæreren.

– Dere følger kanskje med på hva tidligere elevers musikalske løp har blitt?

– Gjennom over 50 års skoledrift, har vi mange eksempler på tidligere elever som velger musikken som levevei, og lykkes godt med dette. Mange elever som tilbringer et år hos oss, går videre med bredere kunnskap og et godt musikalsk nivå, som gjør dem bedre skikket til å gå en utdannelse innen musikk. Vi har bred erfaring med at institusjonene for høyere musikkutdannelse, merker seg at våre elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå er godt. Derfor er det hvert år, en hel del av elevmassen som søker seg videre til høyere utdanning innen musikk. Over hele landet finner vi tidligere elever som i dag arbeider som utøvere, pedagoger og kulturmedarbeidere, sier Mathisen

– Toneheim er en internatskole. Hva betyr det sosiale på skolen i forbindelse med det musikalske? Og hvilke fordeler kan elever få en eventuell senere karriere?

Internatlivet er en stor del av et år på Toneheim. Vi som arbeider på skolen har et sosialpedagogisk ansvar for elevene som bor hos oss. Dette innebærer å bevisstgjøre og belyse ulike problemstillinger som oppstår i et bofelleskap, ansvarliggjøre og ha en åpen dialog i hverdagen knyttet til det å fungere sammen i det som er et innholdsrikt år. Dette henger klart sammen med det å fungere sammen i eksempelvis orkester, korps, band, kor og så videre.
Man får også god tid til å trene på hvordan man kommuniserer og samhandler med andre mennesker, ved å ta et år på Toneheim Folkehøgskole. Kanskje kan dette året bidra til at valg man tar senere i livet, blir enklere for den enkelte, sier han.

– Det finnes mange forskjellige linjer på skolen – hvilket grunnlag bør søkere til skolen har i bagasjen? 

– På Toneheim Folkehøgskole er det ikke noe krav om forkunnskap innen de ulike linjene, men vi mener det er en fordel å ha kjennskap til instrumentet du ønsker å søke på, og at du har en grunnleggende musikalsk interesse og forståelse. Utover dette har vi sett, gjennom mange års erfaring, at motivasjon, stå-på-vilje og øving danner et godt grunnlag for å ha musikken både som levevei og hobby, videre i livet, avslutter Svein Rikard Mathisen. 

For mer informasjon om skolen, samt om inntak – klikk her!

Arendal Sommersymfoni er et nystartet orkesterkurs gjennomført første gang i 2023

For andre gang samles musikanter på Hove Leirsenter utenfor Arendal, hvor de under profesjonell instruksjon får muligheten til å utvikle seg på sine instrumenter både individuelt og gjennom samspill med andre. Det sosiale elementet ved kurset er også betydelig, hvor deltakere i ulike aldersgrupper på tvers av byer og regioner kommer sammen for å bli kjent og skape musikalske øyeblikk.

Målet med Arendal Sommersymfoni er å øke aktiviteten innenfor musikklivet på Sørlandet og at det vil være en stor inspirasjon for både yngre og eldre musikere i regionen. Den viktigste målgruppen for kurset er musikkelever i kulturskoler, skolekorps, videregående skoler og musikkstudenter ved Universitetet i Agder. En annen viktig målgruppe er medlemmer i amatørorkestre og amatørkorps på Agder. Kurset er også åpent for søkere i nevnte grupper med bosted utenfor Agder, men deltakere med lokal tilhørighet vil prioriteres dersom det er flere søkere enn ledige plasser.
Nedre aldersgrense er 14 år og det er ingen øvre aldersgrense.

Sommerkurset avholdes i perioden 5. til 10. august med avsluttende konsert i Trefoldighetskirken i Arendal lørdag 10.august kl.1800

Program for konserten er:

Carl Nielsen: «Helios Overture» op.17
Solistnummer med årets solist. (Ikke bestemt ennå. Påmeldingsfrist 1.april)
Peter Tsjaikovskij: «Symfoni nr.5 e-moll» op.64

For mer informasjon og påmelding – klikk her!

Søndag 18. februar ble en helt spesiell konsertbegivenhet i Maihaugsalen i Lillehammer.

Et utvidet Lillehammer symfoniorkester i samarbeid med Dextra Musica, orkesterelever ved Toneheim folkehøgskole og kulturskoleorkesteret i Lillehammer urframførte «Inter Astra» av Lillehammerkomponisten Stein Berge Svendsen i tillegg til en solid klassiker!

– Det var et høydepunkt å kunne urframføre stykket «Inter Astra» som er komponert av Stein Berge Svendsen. Komponisten var til stede i salen og fikk stor applaus av publikumet som tydelig satt pris på verket, kan styreleder i Lillehammer Symfoniorkester Jens Uwe Korten fortelle.

– Søndagens dirigent Geir Inge Lotsberg hadde gjennom en to dagers workshop for orkesteret jobbet grundig med tolkningen av «Inter Astra». Urframføringen var del av vinterkonserten som Lillehammer symfoniorkesteret og Lillehammer kulturskole samarbeidet om, sier han videre.

Kulturskolen på Lillehammer gjennomførte sitt årlige strykeseminar som gikk over tre dager i forkant av konserten. I tillegg til lærerne fra kulturskolen underviste også 5 Dextra musikere på seminaret. Det er musikkstudenter som har fått låne strykeinstrumenter av Dextra musica stiftelsen.

– Disse musikerne var del av det store orkesteret, som ved framføringen av «Inter Astra» bestod av Lillehammer Symfoniorkester, strykere fra Lillehammer kulturskoleorkester, Dextra musikerne og 25 musikere fra Toneheim folkehøgskole på Hamar som vi hadde invitert til denne produksjonen. forteller Korten.

I tillegg til Stein Berge Svendsens verk framførte orkesteret Antonin Dvoráks 9. symfoni «Fra den nye verden», andre sats av Max Bruchs første fiolinkonsert, der Geir Inge Lotsberg ikke bare vare dirigent, men også solist og fire korte musikkstykker, der også de yngste strykeelever fra kulturskolen fikk spille sammen med det store orkesteret.

– Alle i publikumet var også invitert til en introduksjon til konserten der musikken og noen av musikerne ble presentert, deriblant dirigenten og solisten Geir Inge Lotsberg, komponisten Stein Berge Svendsen, konsertmester og rektor på kulturskolen Eivind Nåvik, samt fløytisten Astri Einarsen. Forbundsleder for NASOL (og klarinettist) Øivind Pettersen orienterte om 75 års jubileeet, orkesteråret og satsingen på nykomponert musikk, avslutter styreleder Jens Uwe Korten.

PS! Til denne konserten inviterte orkesteret spesielt elever fra Lillehammer læringssenter. Elevene har en migsrasjonsbakgrunn og lærer seg bl.a. norsk og samfunnskunnskap. En idé til andre av våre orkestere?

….eller en følelse av å kjenne på gamle minner fra en tid som ikke lenger er som den var.

Stein Berge Svendsen er sist ut i den lille serien rundt bestillingsverkene til NASOLs 75 års jubileum. Vi fikk komponisten og høgskolelektoren på Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi til å fortelle litt om verket «Inter Astra».

– Inter Astra er mitt første orkestrale verk, som ikke har en annen funksjon enn å være kun musikk. Tidligere har jeg skrevet musikk til flere titalls filmer, og jobbet med orkestre i Praha, Budapest og Bratislava, foruten Kringkastingsorkesteret og Kristiansand Symfoniorkester.

Men da har det vært et annet element knyttet til musikken. Den har hatt en annen funksjon i tillegg – nemlig å understreke en karakter, en handling eller en følelse, i filmen eller hos karakteren.

I «Inter Astra» skal musikken stå på egne ben. Gjerne fortelle en historie, men kun sin egen.

– Hvordan jobbet du med dette verket?

– Etter mange spede forsøk kom Inter Astra til verden. Jeg hadde etterhvert en del fragmenter, og idéer på hvordan jeg ville dette ukomponerte skulle høres ut. Men forløsningen kom aldri. Igjen ble en “deadline” en utløsende faktor. Det er jeg godt vant med fra filmjobbingen, og det kan være en utmerket inspirasjon!

En dag satt jeg ved pianoet og klunket på et gammelt tema, som egentlig aldri hadde blitt til noe. Det var bare en liten melodi jeg spilte fra tid til annen. Den hadde noen interessante forholdninger som jeg likte, og en melankoli som forundret meg.

Og slik ble det altså – ved hjelp av en deadline, fikk et gammelt tema nytt liv – selv om det hadde vært med meg i lang tid. Akkurat som vi seiler gjennom tiden, kanskje på jakt etter noe mer, så har kanskje det vi leter etter vært der hele tiden…

– Var det noen andre kriterier du valgte å se på?

Jeg har lagt vekt på at det musikalske skulle være tilgjengelig, og ikke mer avansert å spille enn at det kunne engasjere i flere aldre. Derfor er det flott at så mange fra kulturskolen på Lillehammer er med på urfremføringen av «Inter Astra».

Jeg sender også en stor takk til Carl Nilsen som har vært sparringspartner, konsulent og orkestrator med tanke på bruk i Nasol-sammenheng.

«Inter Astra» urframføres søndag 18. februar av Lillehammer symfoniorkester i Maihaugsalen, Lillehammer.
Dirigent er Geir Inge Lotsberg

Skrevet av Trond Erikson
tlf. 474 00 908