Uncategorized

Ett av de aller mest omtalte spel her i landet er «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad som spilles i slutten av juli hvert år. I år som i fjor er det fullt symfoniorkester i grava – med Torodd Wigum som dirigent.

«Spelet om Heilag Olav», med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug, ble framført første gang på Stiklestad i 1954. Det første året het stykket «Føre slaget (natterast på Sul)». I 1960 hadde Gullvåg bearbeidet teksten, og verket ble framført med tittelen «Stiklestad». Etter ytterligere bearbeiding av teksten ble så spelet framført året etter som «Spelet om Heilag Olav». Med unntak av to år under pandemien, er stykket framført årlig hver sommer rundt olsok siden den gang.

70 år med spel!

– Hvorfor er dette spelet nesten blitt et episk spel i Norge? Vi spurte årets dirigent Torodd Wigum.

– Musikken til Paul Okkenhaug kan beskrives som episk og storslått, men den er også full av sarte partier og ikke minst vakre melodier. Med all respekt for Gullvågs tekst, er nok musikken hovedårsaken til at «Spelet» har stått seg så godt gjennom 70 år og fremdeles treffer publikum når vi nå nærmer oss tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

– Paul Okkenhaugs musikk har blitt pusset på opptil flere ganger både for blåseorkester og symfoniorkester. Hva var årsaken?

– Han komponerte musikken opprinnelig for symfonisk besetning, men etter få år ble verket framført med blåsebesetning. Ikke så rart, med tanke på det trønderske klima og at «Spelet» spilles utendørs. Midt på 90-tallet tok Ole Kristian Ruud over som dirigent og musikalsk leder på Stiklestad. Han kom til å bety veldig mye for Okkenhaugs musikk. Han spilte inn spelmusikken med Trondheim Symfoniorkester, slik at musikken ble tilgjengelig for «alle». Men den viktigste innsatsen han gjorde, var nok å stå i bresjen for å få bygget en utendørs orkestergrav, slik at symfoniorkesteret igjen kunne framføre Okkenhaugs partitur, nå under tak.

Fullt symfoniorkester igjen

Etter Ruuds mange år på Stiklestad ble musikken igjen framført med blåsebesetning i noen år, da med en ny versjon instrumentert av den norske dirigenten Lars-Thomas Holm.

– I 2024 tok jeg over som dirigent og musikalsk leder for «Spelet», og da var én av mine hovedambisjoner å få tilbake symfoniorkesteret i grava på Stiklestad. Det klarte vi å få til, takket være en unik samarbeidsmodell mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og aktører i det frivillige musikklivet i regionen, i hovedsak Frol Symfoniorkester og Nord-Trøndelag kammerorkester. Da kunne vi også for første gang ta i bruk nevnte Holms nye versjon av spelmusikken for symfoniorkester, sier Torodd Wigum.

Distriktsopera kontra spel

– Opera og spel – hva er fordelen og utfordringer i slike produksjoner?

– Med mange års erfaring fra flere av de norske distriktsoperaene, ser jeg veldig mange likhetstrekk mellom dem og Stiklestad, ja i hodet mitt er produksjonen av «Spelet om Heilag Olav» og apparatet rundt i praksis en distriktsopera-modell. Samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører er det samme og helt avgjørende. Dette gjenspeiler seg også i orkestergrava. Vi satte i fjor sammen et symfoniorkester med 44 musikere, hvor ca halvparten var innleide profesjonelle free-lancemusikere, og den andre halvparten omtrent likt fordelt mellom musikkstudenter og amatørmusikere fra regionen. Dette fungerte meget godt, og i år øker vi antall orkestermusikere til 45 musikere etter samme modell. Får vi til én musiker mer hvert år framover, vil det sitte 50 musikere i orkestergrava i 2030. Det skal det være plass til, sier Wigum entusiatisk.

– Å dirigere «Spelet» ligner på å dirigere opera, først og fremst på grunn av Okkenhaugs musikk og ikke minst fordi to av rollene krever store «operatiske» stemmer. Men forskjellene er likevel store. «Spelet» er ikke gjennomkomponert, det er i utgangspunktet også lange strekk uten musikk. Et spel er både teater, opera/musikal og ballett/koreografi, men samtidig ingen av delene. Det er noe helt eget. Å finne skjæringspunktet mellom alle kunstformene, er om mulig enda vanskeligere og utfordrende i et verk som «Spelet», kan han fortelle.

Nye toner

– Noe av det mest spennende i fjor var at jeg, sammen med regissør og koreograf, jobbet mye med å «hente ut» mer av Okkenhaugs musikk fra hans rike partitur til bruk både som underlags- og overgangsmusikk. Jeg tillot meg å bruke både rytmiske og melodiske motiver, små fragmenter og enkeltstemmer/-instrumenter fra partituret til dette, litt som om dette er filmmusikk. Dette fungerte godt, og det vil bli mer av dette i årets oppsetning.

Torodd Wigum ser frem til årets spel.

– «Spelet om Heilag Olav» står seg godt også i 2025, og jeg tillater meg å anbefale en tur til Stiklestad i slutten juli. Der kan du oppleve fantastisk musikk med symfoniorkester og mannskor, flotte skuespillere og solister og hundrevis av frivillige involverte både på og bak scenen.
Spelet om Heilag Olav framføres 25., 26., 27. og 29.juli 2025.

_{Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908
e-post: nasol@nasol.no}

24. og 25. mai ruller Asker Symfoniorkester ut historien om detektiven Sherlock Holmes, som denne gangen er på sporet av en bande som raner gulltransporter. Og mysteriet er vevd sammen med sabotasje i Asker Symfoniorkester.

_{av Trond Erikson
kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Asker Symfoniorkester inviterer til et musikalsk krim-eventyr! «Sherlock Holmes og orkestermysteriet» er en familieforestilling hvor det skjer merkelige ting i orkesteret. Konserten er en forestilling for hele familien og orkesterets mål er at dette skal være en morsom introduksjon til klassisk musikk og symfoniorkesteret.

Vi fikk lurt litt ut av Sigurd Solbu fra Asker Symfoniorkester om dette drama, og om Sherlock virkelig har tatt turen til lille Asker i Norge.

– Vel, det er detektiven Gerhard Holmes, en fjern slektning av den mer berømte Sherlock Holmes, som blir konfrontert med et spennende og mystisk komplott hvor det skjer merkelige ting i orkesteret, forteller Solbu.

– Detektiv Holmes er på sporet av en bande som stjeler fra Asker, og flere ting har blitt borte på mystisk vis. Den gamle Gråtassen utenfor Asker museum, hoppskiene til Halvor Egner Granerud, den store statuen av fantasidyret som sto like utenfor kulturhuset og her forleden ble ordførerkjedet til ordføreren stjålet midt på lyse dagen! Og mysteriet er vevd sammen med sabotasje i Asker Symfoniorkester. Er det noen som forsøker å lede oppmerksomheten bort fra neste tyveri? Sitter det en eller flere i orkesteret som saboterer, og samarbeider den eller de med banden? Sigurd vil ikke røpe mer, men sier at dette lille drama formidles ved hjelp av utdrag fra noen av de mest kjente klassiske musikkstykkene som vi kjenner så godt.

– Og da må jeg jo spørre hvilken musikk som skal underbygge dette internasjonale Asker-drama!

– Vel, vi forflytter oss fra fortid til nåtid. Her vever vi altså historien inn i lokalmiljøet. Vi begynner konserten med Elgars «Pomp and Circumstance». Historien slås an med Rossinis ouverture fra «Den tyvaktige skjære» – og følges opp med Mozarts «Eine kleine Nachtmusik». Den tas temmelig bokstavelig etter hvert. Deretter har vi plukket frem litt fra Schumanns tredje symfoni. Orkesteret vil også fremføre en bit fra Beethovens sjette symfoni, som representerer det kriminelle klimaks i fortellingen.

– Men det må jo mer til enn bare musikk Sigurd?

– Jada, dirigenten går inn i rollen som Sir Henry Wood (mannen bak de berømte Proms-konsertene i London – red.anm). Skuespiller Rolf Mørck vil gestalte den fjerne slektningen av Sherlock Holmes, som altså heter Gerhard Holmes. Så får vi se om det hele blir oppklart, enten det er Gerhard Holmes eller noen i publikum som klarer å løse mysteriet til slutt, sier Sigurd med et lurt smil.

Sherlock Holmes og orkestermysteriet

Lørdag 24. mai 2025 i Fyrstikken, Heggedal

Søndag 25. mai 2025 i Dynamitten, Sætre

Skuespiller: Rolf Mørck

Dirigent: Jon Terje Svendsen

Internasjonalt orkester søker nye medlemmer!

EDO har nå spilt konserter og samlet inn penger i over 20 år. Vi har spilt i 23 europeiske land, har involvert nesten 500 leger og i løpet av de siste ti årene har vi samlet inn mer enn £ 250 000.

Vi ønsker å utvide både antall konserter vi spiller hvert år OG antall og variasjon (alder og nasjonalitet) av leger som spiller med orkesteret.

Vi er spesielt opptatt av å rekruttere nye talentfulle musikalske doktorer fra Frankrike, Italia, Spania og Portugal, og fra Balkan, Baltikum, Skandinavia og Norden.

Hvis du er lege (pensjonert, praktiserende, eller i ditt siste år eller så av studiet for å bli lege), og du er en talentfull musiker…

Hvis du er en erfaren orkesterspiller, elsker å besøke europeiske byer, føler deg bra med å samle inn penger til veldedighet…

Hvis du kommer fra noen av landene nevnt ovenfor ……

Fyll deretter ut et søknadsskjema. Det er et søknadsskjema på nettsiden vår https://www.europeandoctorsorchestra.com/want-to-perform/

Det er verdt å merke seg at vi planlegger tre konserter i 2026 i Birmingham (Storbritannia), Cork (Irland) og Glasgow (Skottland) og i 2027 vil vi være i Slovenia og i Storbritannia to ganger, inkludert å gjøre Mahler 8. Mye å se frem til.

Det er også viktig å si at medisinstudenter og andre hvis inntekt ikke er gjennomsnittet for en lege over hele Europa kan søke om reduserte priser.

Hvis du oppfyller kriteriene, vil du bli satt på listen over aktive spillere og invitert til å søke på alle konserter som vi arrangerer. Ikke alle kommer inn hver gang, og ikke alle som får plass blir alltid med orkesteret, men vi er fast bestemt på å øke mangfoldet i orkesteret når det gjelder land som er representert og vår aldersprofil, så NÅ er tiden inne for å søke. Og fortell dine kolleger og andre musikalske doktorer om denne spennende muligheten.

—
Arne Aarflot Kvartsveien 11 3154 Tolvsrød Mobil (+47) 92455786 arne.aarflot@online.no

Lørdag 12. april gikk teppet ned for operaløftet på Lillehammer. Fire strålende forestillinger av César Francks «Hulda», og spennende operadager med operamiddag og flere foredrag, kuliminerte denne kvelden med stående ovasjoner for solister, kor, orgester og alle menneskene bak produksjonen. Vi har møtt noen av dem.

• _{Tekst og foto: Trond Erikson, NASOL}

Det var med en viss spenning undertegnede satte seg i salen og begynte å kikke seg rundt. Produsent Olemic Thommessen var der, forfatter Edvard Hoem var der, og jeg registrerte kjentfolk i orkestergrava. Ja til og med den avgåtte NASOL-sjefen (og dirigent) Jan Ola Amundsen hadde tatt turen ned fra fjellet. Så inntok forestillingenes dirigent Martin Wettges podiet – applaus og lyset dempet seg.

En fornøyd produsent!

To og en halv time senere…. Applausen braker løs – prosjektet er i havn og undertegnede fant veien bak scenen. I et herlig virrvarr av lykkelige musikere og sangere fant jeg produsenten, som smilte fra øre til øre.

– Det å sette sammen et så vidt stort – og godt kor – er krevende på prosjektbasis. Samarbeidet med Vest-Oppland kammerkor på Gjøvik og Det norske et litekor på Vinstra ble i denne sammenhengen viktig. Det var litt enklere når det gjelder musikere der tilfanget på freelancere er større og bruken av profesjonelle krefter mer omfattende, forteller en tydelig fornøyd Olemic Thommessen.

– Når det gjelder solistene har det ikke vært vanskelig. De fleste har «tent» på prosjektet og vært glade for å bli spurt. Tror også i etterkant at de opplever å ha vært med på et spesielt prosjekt – og så er det jo alltid gøy å være med på en suksess.

Jeg må også skryte av Maihaugen. Det samarbeidet gikk svært bra. De har gode profesjonelle folk å stille med og har vært entusiastiske til denne produksjonen. Det var også rundt 2.500 publikummere son fikk med seg forestillingene, der 180 personer vart involvert, 12 solister, 62 i koret og 56 i orkesteret, avslutter Thommessen, før han samlet alle på scenen for å gi alle en varm takk.

En stor opplevelse å være med på

Bak scenen finner jeg to av musikerne som har vært med – også de svær fornøyde.

– Jeg valgte å bli med på Hulda-prosjektet fordi jeg ønsket en musikalsk utfordring og muligheten til å samarbeide i et stort ensemble bestående av både profesjonelle og frivillige aktører. Som klarinettist som relativt nylig har begynt å spille bassklarinett, så jeg dette som en unik sjanse til å utvikle meg videre på instrumentet. Tidligere har jeg spilt i oppsetninger som Nøtteknekkeren med Lillehammer Symfoniorkester og erfaringen derfra ga meg motivasjon til å gå i gang med et såpass komplekst verk som Hulda, sier Kathrine Eriksen

– For å forberede meg på musikken, startet vi øvingen flere måneder i forkant, både individuelt, i grupper og sammen med resten av orkesteret. Hulda er et krevende verk med mange temposkifter, toneartsskifter og uventede fortegn, noe som krevde grundig forberedelse og høy grad av konsentrasjon. Det har vært ekstra gøy at Franck har gitt bassklarinetten en fremtredende rolle, med partier som spenner fra hurtige passasjer til mykere, lyriske sekvenser. Dette har gitt meg muligheten til å utforske instrumentets fulle klangregister og uttrykksmuligheter.

Det har vært overraskende få pauser i dette verket, men for å holde konsentrasjonen oppe, følger jeg nøye med og teller takter systematisk. Jeg har også utviklet rutiner for å holde oversikt, som å notere inn innsatser i andre instrumentgrupper og holde øyekontakt med dirigenten. Dirigent Martin Wettges har vært en stødig kaptein gjennom hele prosessen, og det har føltes trygt å kunne lene seg på hans direksjon, forteller Kathrine.

– Etter de fire forestillingene sitter jeg igjen med en følelse av mestring og utvikling. Overgangen fra klarinett til bassklarinett var i starten utfordrende, og det har tatt tid for meg å føle meg komfortabel med instrumentet. Gjennom arbeidet med Hulda har jeg imidlertid opplevd en betydelig vekst i selvtillit og ferdigheter som bassklarinettist. Samarbeidet med dirigent Martin Wettges og de andre musikerne har vært uvurderlig. Hans tydelige ledelse og innsikt har skapt en trygg ramme som har gjort det mulig for oss alle å yte vårt beste. Det tette samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører har også vært inspirerende, og har skapt en sterk fellesskapsfølelse.

– Å oppdage Hulda, et verk jeg tidligere ikke kjente til, har vært veldig spennende. Francks musikk er rik på følelser og dramatikk, og det har vært en glede å dykke ned i dette universet. Denne erfaringen har ikke bare utvidet min musikalske horisont, men også tent en ny interesse for å utforske lignende prosjekter i fremtiden, sier en særdeles happy bassklarinettist.

Jens Uwe Korten er styreleder og fiolinist i Lillehammer Symfoniorkester. Også han har hatt begivenhetsrike uker.

– Operaprosjektet «Hulda» har vært en stor styrkeprøve for alle musikere som var med. Lillehammer symfoniorkester og koret vårt ble for anledning supplert med like mange profesjonelle musikere og sangere som vi er i utgangspunktet. Ikke alle musikere fra LSO hadde anledning til å være med i Operaprosjektet. Hulda krevde intensiv egenøving og i tillegg tid til mange felles øvelser de siste 14 dager før premieren. Alle musikere, både de fra LSOK og de eksterne, var på forhånd veldig spente, både i forhold til nivået og ikke minst til det orkesterklangen. Ingen kjente musikken fra før, så det ble en intens felles oppdagelsesreise inn i et nytt musikalsk landskap, ier Korten.

Det var en person som Korten vil gi mange blomster til. En mann som møtte kor og orkester ekstrem godt forberedt – dirigenten Martin Wettges.

– Martin er er en meget erfaren orkesterdirigent og har i tillegg en solid bakgrunn fra arbeidet med kor og sangsolister fra mange ulike prosjekter. I tre år hadde Martin forberedt seg på Cesar Francks komposisjon. Han kunne musikken inn og ut og hadde en tydelig framdriftsplan. Operaen består av 2,5 timer senromantisk, kompleks musikk. Det er 13 sangsolister og relativ mye korsang. Alle musikere visste at de måtte være godt forberedte til fellesøvingene. Det ble kun 4 øvelser for bare orkester og deretter en rekke øvelser med kor og solister, men for alle orkestermedlemmer i LSO har dette prosjektet vært en stor opplevelse. Det har vært krevende, intens og slitsom, men resultatet overgikk alle forventninger. Vi ble del av et stort musikalsk felleskap som vi sjelden opplever maken til og de fleste vil nok si at de utfordret seg selv mer enn det som er vanlig, sier Jens Uwe.

– Er det noe orkesteret vil gjøre igjen?

– Hulda var en spesiell stor produksjon som ble til takket være mange gode samarbeidspartnere og støttespillere. Vi har planlagt denne framføringen i mer enn 2,5 år. Så det blir nok en stund til vi kommer til å ta initiativ til en tilsvarende produksjon. Men det har ikke vært avskrekkende, tvert om. Særlig det å samarbeide med andre orkestre og flere kor har vært en givende erfaring. På vår neste konsert, i slutten av mai, skal vi samarbeide med Romerike symfoniorkester, så vi fortsetter med, i et litt mindre format. Ellers er vi i gang med å planlegge et større samarbeid med flere kor og gjerne også med andre orkestre i Innlandet når vi skal bidra til markeringen av Lillehammers 200 års jubileet i 2027. Så samarbeid med andre blir det mye mer av i framtiden, sier Jens Uwe Korten til slutt.

Også klarinettist i orkesteret (og styreleder i NASOL), Øivind Pedersen var svært fornøyed etter siste forestilling.

– Dette var en profesjonell oppsetning med solister i nasjonal toppklasse. Derfor måtte det også være topp prestasjon i orkesteret. Selv om Lillehammer symfoniorkester ble kjent med orkesternotene i fjor innimellom andre konsertprosjekter, så var det lagt opp til en temmelig intensiv innøving etter vår vinterkonsert. Enkelte av våre faste musikere klarte nok ikke å få dette til å gå opp med barn, jobb og andre gjøremål. Men de fleste deltok. Dessverre kolliderte premieren med Norgesmesterskapet for janitsjarkorps i Trondheim. Derfor ble det en utfordring for deler av blåsebesetningen, men ting løste seg. Jeg må også gi en blomst til Musikk i Innlandet og Dextra Musica for god bistand i prosjektet, sier Øivind Pedersen til slutt.