Uncategorized

Ett av de aller mest omtalte spel her i landet er «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad som spilles i slutten av juli hvert år. I år som i fjor er det fullt symfoniorkester i grava – med Torodd Wigum som dirigent.

«Spelet om Heilag Olav», med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug, ble framført første gang på Stiklestad i 1954. Det første året het stykket «Føre slaget (natterast på Sul)». I 1960 hadde Gullvåg bearbeidet teksten, og verket ble framført med tittelen «Stiklestad». Etter ytterligere bearbeiding av teksten ble så spelet framført året etter som «Spelet om Heilag Olav». Med unntak av to år under pandemien, er stykket framført årlig hver sommer rundt olsok siden den gang.

70 år med spel!

– Hvorfor er dette spelet nesten blitt et episk spel i Norge? Vi spurte årets dirigent Torodd Wigum.

– Musikken til Paul Okkenhaug kan beskrives som episk og storslått, men den er også full av sarte partier og ikke minst vakre melodier. Med all respekt for Gullvågs tekst, er nok musikken hovedårsaken til at «Spelet» har stått seg så godt gjennom 70 år og fremdeles treffer publikum når vi nå nærmer oss tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

– Paul Okkenhaugs musikk har blitt pusset på opptil flere ganger både for blåseorkester og symfoniorkester. Hva var årsaken?

– Han komponerte musikken opprinnelig for symfonisk besetning, men etter få år ble verket framført med blåsebesetning. Ikke så rart, med tanke på det trønderske klima og at «Spelet» spilles utendørs. Midt på 90-tallet tok Ole Kristian Ruud over som dirigent og musikalsk leder på Stiklestad. Han kom til å bety veldig mye for Okkenhaugs musikk. Han spilte inn spelmusikken med Trondheim Symfoniorkester, slik at musikken ble tilgjengelig for «alle». Men den viktigste innsatsen han gjorde, var nok å stå i bresjen for å få bygget en utendørs orkestergrav, slik at symfoniorkesteret igjen kunne framføre Okkenhaugs partitur, nå under tak.

Fullt symfoniorkester igjen

Etter Ruuds mange år på Stiklestad ble musikken igjen framført med blåsebesetning i noen år, da med en ny versjon instrumentert av den norske dirigenten Lars-Thomas Holm.

– I 2024 tok jeg over som dirigent og musikalsk leder for «Spelet», og da var én av mine hovedambisjoner å få tilbake symfoniorkesteret i grava på Stiklestad. Det klarte vi å få til, takket være en unik samarbeidsmodell mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og aktører i det frivillige musikklivet i regionen, i hovedsak Frol Symfoniorkester og Nord-Trøndelag kammerorkester. Da kunne vi også for første gang ta i bruk nevnte Holms nye versjon av spelmusikken for symfoniorkester, sier Torodd Wigum.

Distriktsopera kontra spel

– Opera og spel – hva er fordelen og utfordringer i slike produksjoner?

– Med mange års erfaring fra flere av de norske distriktsoperaene, ser jeg veldig mange likhetstrekk mellom dem og Stiklestad, ja i hodet mitt er produksjonen av «Spelet om Heilag Olav» og apparatet rundt i praksis en distriktsopera-modell. Samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører er det samme og helt avgjørende. Dette gjenspeiler seg også i orkestergrava. Vi satte i fjor sammen et symfoniorkester med 44 musikere, hvor ca halvparten var innleide profesjonelle free-lancemusikere, og den andre halvparten omtrent likt fordelt mellom musikkstudenter og amatørmusikere fra regionen. Dette fungerte meget godt, og i år øker vi antall orkestermusikere til 45 musikere etter samme modell. Får vi til én musiker mer hvert år framover, vil det sitte 50 musikere i orkestergrava i 2030. Det skal det være plass til, sier Wigum entusiatisk.

– Å dirigere «Spelet» ligner på å dirigere opera, først og fremst på grunn av Okkenhaugs musikk og ikke minst fordi to av rollene krever store «operatiske» stemmer. Men forskjellene er likevel store. «Spelet» er ikke gjennomkomponert, det er i utgangspunktet også lange strekk uten musikk. Et spel er både teater, opera/musikal og ballett/koreografi, men samtidig ingen av delene. Det er noe helt eget. Å finne skjæringspunktet mellom alle kunstformene, er om mulig enda vanskeligere og utfordrende i et verk som «Spelet», kan han fortelle.

Nye toner

– Noe av det mest spennende i fjor var at jeg, sammen med regissør og koreograf, jobbet mye med å «hente ut» mer av Okkenhaugs musikk fra hans rike partitur til bruk både som underlags- og overgangsmusikk. Jeg tillot meg å bruke både rytmiske og melodiske motiver, små fragmenter og enkeltstemmer/-instrumenter fra partituret til dette, litt som om dette er filmmusikk. Dette fungerte godt, og det vil bli mer av dette i årets oppsetning.

Torodd Wigum ser frem til årets spel.

– «Spelet om Heilag Olav» står seg godt også i 2025, og jeg tillater meg å anbefale en tur til Stiklestad i slutten juli. Der kan du oppleve fantastisk musikk med symfoniorkester og mannskor, flotte skuespillere og solister og hundrevis av frivillige involverte både på og bak scenen.
Spelet om Heilag Olav framføres 25., 26., 27. og 29.juli 2025.

_{Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908
e-post: nasol@nasol.no}

24. og 25. mai ruller Asker Symfoniorkester ut historien om detektiven Sherlock Holmes, som denne gangen er på sporet av en bande som raner gulltransporter. Og mysteriet er vevd sammen med sabotasje i Asker Symfoniorkester.

_{av Trond Erikson
kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Asker Symfoniorkester inviterer til et musikalsk krim-eventyr! «Sherlock Holmes og orkestermysteriet» er en familieforestilling hvor det skjer merkelige ting i orkesteret. Konserten er en forestilling for hele familien og orkesterets mål er at dette skal være en morsom introduksjon til klassisk musikk og symfoniorkesteret.

Vi fikk lurt litt ut av Sigurd Solbu fra Asker Symfoniorkester om dette drama, og om Sherlock virkelig har tatt turen til lille Asker i Norge.

– Vel, det er detektiven Gerhard Holmes, en fjern slektning av den mer berømte Sherlock Holmes, som blir konfrontert med et spennende og mystisk komplott hvor det skjer merkelige ting i orkesteret, forteller Solbu.

– Detektiv Holmes er på sporet av en bande som stjeler fra Asker, og flere ting har blitt borte på mystisk vis. Den gamle Gråtassen utenfor Asker museum, hoppskiene til Halvor Egner Granerud, den store statuen av fantasidyret som sto like utenfor kulturhuset og her forleden ble ordførerkjedet til ordføreren stjålet midt på lyse dagen! Og mysteriet er vevd sammen med sabotasje i Asker Symfoniorkester. Er det noen som forsøker å lede oppmerksomheten bort fra neste tyveri? Sitter det en eller flere i orkesteret som saboterer, og samarbeider den eller de med banden? Sigurd vil ikke røpe mer, men sier at dette lille drama formidles ved hjelp av utdrag fra noen av de mest kjente klassiske musikkstykkene som vi kjenner så godt.

– Og da må jeg jo spørre hvilken musikk som skal underbygge dette internasjonale Asker-drama!

– Vel, vi forflytter oss fra fortid til nåtid. Her vever vi altså historien inn i lokalmiljøet. Vi begynner konserten med Elgars «Pomp and Circumstance». Historien slås an med Rossinis ouverture fra «Den tyvaktige skjære» – og følges opp med Mozarts «Eine kleine Nachtmusik». Den tas temmelig bokstavelig etter hvert. Deretter har vi plukket frem litt fra Schumanns tredje symfoni. Orkesteret vil også fremføre en bit fra Beethovens sjette symfoni, som representerer det kriminelle klimaks i fortellingen.

– Men det må jo mer til enn bare musikk Sigurd?

– Jada, dirigenten går inn i rollen som Sir Henry Wood (mannen bak de berømte Proms-konsertene i London – red.anm). Skuespiller Rolf Mørck vil gestalte den fjerne slektningen av Sherlock Holmes, som altså heter Gerhard Holmes. Så får vi se om det hele blir oppklart, enten det er Gerhard Holmes eller noen i publikum som klarer å løse mysteriet til slutt, sier Sigurd med et lurt smil.

Sherlock Holmes og orkestermysteriet

Lørdag 24. mai 2025 i Fyrstikken, Heggedal

Søndag 25. mai 2025 i Dynamitten, Sætre

Skuespiller: Rolf Mørck

Dirigent: Jon Terje Svendsen

Internasjonalt orkester søker nye medlemmer!

EDO har nå spilt konserter og samlet inn penger i over 20 år. Vi har spilt i 23 europeiske land, har involvert nesten 500 leger og i løpet av de siste ti årene har vi samlet inn mer enn £ 250 000.

Vi ønsker å utvide både antall konserter vi spiller hvert år OG antall og variasjon (alder og nasjonalitet) av leger som spiller med orkesteret.

Vi er spesielt opptatt av å rekruttere nye talentfulle musikalske doktorer fra Frankrike, Italia, Spania og Portugal, og fra Balkan, Baltikum, Skandinavia og Norden.

Hvis du er lege (pensjonert, praktiserende, eller i ditt siste år eller så av studiet for å bli lege), og du er en talentfull musiker…

Hvis du er en erfaren orkesterspiller, elsker å besøke europeiske byer, føler deg bra med å samle inn penger til veldedighet…

Hvis du kommer fra noen av landene nevnt ovenfor ……

Fyll deretter ut et søknadsskjema. Det er et søknadsskjema på nettsiden vår https://www.europeandoctorsorchestra.com/want-to-perform/

Det er verdt å merke seg at vi planlegger tre konserter i 2026 i Birmingham (Storbritannia), Cork (Irland) og Glasgow (Skottland) og i 2027 vil vi være i Slovenia og i Storbritannia to ganger, inkludert å gjøre Mahler 8. Mye å se frem til.

Det er også viktig å si at medisinstudenter og andre hvis inntekt ikke er gjennomsnittet for en lege over hele Europa kan søke om reduserte priser.

Hvis du oppfyller kriteriene, vil du bli satt på listen over aktive spillere og invitert til å søke på alle konserter som vi arrangerer. Ikke alle kommer inn hver gang, og ikke alle som får plass blir alltid med orkesteret, men vi er fast bestemt på å øke mangfoldet i orkesteret når det gjelder land som er representert og vår aldersprofil, så NÅ er tiden inne for å søke. Og fortell dine kolleger og andre musikalske doktorer om denne spennende muligheten.

—
Arne Aarflot Kvartsveien 11 3154 Tolvsrød Mobil (+47) 92455786 arne.aarflot@online.no

Lørdag 12. april gikk teppet ned for operaløftet på Lillehammer. Fire strålende forestillinger av César Francks «Hulda», og spennende operadager med operamiddag og flere foredrag, kuliminerte denne kvelden med stående ovasjoner for solister, kor, orgester og alle menneskene bak produksjonen. Vi har møtt noen av dem.

• _{Tekst og foto: Trond Erikson, NASOL}

Det var med en viss spenning undertegnede satte seg i salen og begynte å kikke seg rundt. Produsent Olemic Thommessen var der, forfatter Edvard Hoem var der, og jeg registrerte kjentfolk i orkestergrava. Ja til og med den avgåtte NASOL-sjefen (og dirigent) Jan Ola Amundsen hadde tatt turen ned fra fjellet. Så inntok forestillingenes dirigent Martin Wettges podiet – applaus og lyset dempet seg.

En fornøyd produsent!

To og en halv time senere…. Applausen braker løs – prosjektet er i havn og undertegnede fant veien bak scenen. I et herlig virrvarr av lykkelige musikere og sangere fant jeg produsenten, som smilte fra øre til øre.

– Det å sette sammen et så vidt stort – og godt kor – er krevende på prosjektbasis. Samarbeidet med Vest-Oppland kammerkor på Gjøvik og Det norske et litekor på Vinstra ble i denne sammenhengen viktig. Det var litt enklere når det gjelder musikere der tilfanget på freelancere er større og bruken av profesjonelle krefter mer omfattende, forteller en tydelig fornøyd Olemic Thommessen.

– Når det gjelder solistene har det ikke vært vanskelig. De fleste har «tent» på prosjektet og vært glade for å bli spurt. Tror også i etterkant at de opplever å ha vært med på et spesielt prosjekt – og så er det jo alltid gøy å være med på en suksess.

Jeg må også skryte av Maihaugen. Det samarbeidet gikk svært bra. De har gode profesjonelle folk å stille med og har vært entusiastiske til denne produksjonen. Det var også rundt 2.500 publikummere son fikk med seg forestillingene, der 180 personer vart involvert, 12 solister, 62 i koret og 56 i orkesteret, avslutter Thommessen, før han samlet alle på scenen for å gi alle en varm takk.

En stor opplevelse å være med på

Bak scenen finner jeg to av musikerne som har vært med – også de svær fornøyde.

– Jeg valgte å bli med på Hulda-prosjektet fordi jeg ønsket en musikalsk utfordring og muligheten til å samarbeide i et stort ensemble bestående av både profesjonelle og frivillige aktører. Som klarinettist som relativt nylig har begynt å spille bassklarinett, så jeg dette som en unik sjanse til å utvikle meg videre på instrumentet. Tidligere har jeg spilt i oppsetninger som Nøtteknekkeren med Lillehammer Symfoniorkester og erfaringen derfra ga meg motivasjon til å gå i gang med et såpass komplekst verk som Hulda, sier Kathrine Eriksen

– For å forberede meg på musikken, startet vi øvingen flere måneder i forkant, både individuelt, i grupper og sammen med resten av orkesteret. Hulda er et krevende verk med mange temposkifter, toneartsskifter og uventede fortegn, noe som krevde grundig forberedelse og høy grad av konsentrasjon. Det har vært ekstra gøy at Franck har gitt bassklarinetten en fremtredende rolle, med partier som spenner fra hurtige passasjer til mykere, lyriske sekvenser. Dette har gitt meg muligheten til å utforske instrumentets fulle klangregister og uttrykksmuligheter.

Det har vært overraskende få pauser i dette verket, men for å holde konsentrasjonen oppe, følger jeg nøye med og teller takter systematisk. Jeg har også utviklet rutiner for å holde oversikt, som å notere inn innsatser i andre instrumentgrupper og holde øyekontakt med dirigenten. Dirigent Martin Wettges har vært en stødig kaptein gjennom hele prosessen, og det har føltes trygt å kunne lene seg på hans direksjon, forteller Kathrine.

– Etter de fire forestillingene sitter jeg igjen med en følelse av mestring og utvikling. Overgangen fra klarinett til bassklarinett var i starten utfordrende, og det har tatt tid for meg å føle meg komfortabel med instrumentet. Gjennom arbeidet med Hulda har jeg imidlertid opplevd en betydelig vekst i selvtillit og ferdigheter som bassklarinettist. Samarbeidet med dirigent Martin Wettges og de andre musikerne har vært uvurderlig. Hans tydelige ledelse og innsikt har skapt en trygg ramme som har gjort det mulig for oss alle å yte vårt beste. Det tette samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører har også vært inspirerende, og har skapt en sterk fellesskapsfølelse.

– Å oppdage Hulda, et verk jeg tidligere ikke kjente til, har vært veldig spennende. Francks musikk er rik på følelser og dramatikk, og det har vært en glede å dykke ned i dette universet. Denne erfaringen har ikke bare utvidet min musikalske horisont, men også tent en ny interesse for å utforske lignende prosjekter i fremtiden, sier en særdeles happy bassklarinettist.

Jens Uwe Korten er styreleder og fiolinist i Lillehammer Symfoniorkester. Også han har hatt begivenhetsrike uker.

– Operaprosjektet «Hulda» har vært en stor styrkeprøve for alle musikere som var med. Lillehammer symfoniorkester og koret vårt ble for anledning supplert med like mange profesjonelle musikere og sangere som vi er i utgangspunktet. Ikke alle musikere fra LSO hadde anledning til å være med i Operaprosjektet. Hulda krevde intensiv egenøving og i tillegg tid til mange felles øvelser de siste 14 dager før premieren. Alle musikere, både de fra LSOK og de eksterne, var på forhånd veldig spente, både i forhold til nivået og ikke minst til det orkesterklangen. Ingen kjente musikken fra før, så det ble en intens felles oppdagelsesreise inn i et nytt musikalsk landskap, ier Korten.

Det var en person som Korten vil gi mange blomster til. En mann som møtte kor og orkester ekstrem godt forberedt – dirigenten Martin Wettges.

– Martin er er en meget erfaren orkesterdirigent og har i tillegg en solid bakgrunn fra arbeidet med kor og sangsolister fra mange ulike prosjekter. I tre år hadde Martin forberedt seg på Cesar Francks komposisjon. Han kunne musikken inn og ut og hadde en tydelig framdriftsplan. Operaen består av 2,5 timer senromantisk, kompleks musikk. Det er 13 sangsolister og relativ mye korsang. Alle musikere visste at de måtte være godt forberedte til fellesøvingene. Det ble kun 4 øvelser for bare orkester og deretter en rekke øvelser med kor og solister, men for alle orkestermedlemmer i LSO har dette prosjektet vært en stor opplevelse. Det har vært krevende, intens og slitsom, men resultatet overgikk alle forventninger. Vi ble del av et stort musikalsk felleskap som vi sjelden opplever maken til og de fleste vil nok si at de utfordret seg selv mer enn det som er vanlig, sier Jens Uwe.

– Er det noe orkesteret vil gjøre igjen?

– Hulda var en spesiell stor produksjon som ble til takket være mange gode samarbeidspartnere og støttespillere. Vi har planlagt denne framføringen i mer enn 2,5 år. Så det blir nok en stund til vi kommer til å ta initiativ til en tilsvarende produksjon. Men det har ikke vært avskrekkende, tvert om. Særlig det å samarbeide med andre orkestre og flere kor har vært en givende erfaring. På vår neste konsert, i slutten av mai, skal vi samarbeide med Romerike symfoniorkester, så vi fortsetter med, i et litt mindre format. Ellers er vi i gang med å planlegge et større samarbeid med flere kor og gjerne også med andre orkestre i Innlandet når vi skal bidra til markeringen av Lillehammers 200 års jubileet i 2027. Så samarbeid med andre blir det mye mer av i framtiden, sier Jens Uwe Korten til slutt.

Også klarinettist i orkesteret (og styreleder i NASOL), Øivind Pedersen var svært fornøyed etter siste forestilling.

– Dette var en profesjonell oppsetning med solister i nasjonal toppklasse. Derfor måtte det også være topp prestasjon i orkesteret. Selv om Lillehammer symfoniorkester ble kjent med orkesternotene i fjor innimellom andre konsertprosjekter, så var det lagt opp til en temmelig intensiv innøving etter vår vinterkonsert. Enkelte av våre faste musikere klarte nok ikke å få dette til å gå opp med barn, jobb og andre gjøremål. Men de fleste deltok. Dessverre kolliderte premieren med Norgesmesterskapet for janitsjarkorps i Trondheim. Derfor ble det en utfordring for deler av blåsebesetningen, men ting løste seg. Jeg må også gi en blomst til Musikk i Innlandet og Dextra Musica for god bistand i prosjektet, sier Øivind Pedersen til slutt.

Orkesterforeningen arrangerte for 28. gang «Unge solister fra Helgeland». Dette tilbudet gir unge talenter muligheten til å være solist med et symfoniorkester. Siden starten i 1998 har over 70 unge musikktalenter fått denne muligheten.

Franziska Wika forteller entusiatisk fra årets talentkonsert.

– I år presenterte vi tre instrumentalsolister og en sangsolist. Lokale kulturskoler og musikklinja ved Mosjøen VGS er en fellesnevner av svært stor betydning for ungdommer som vil fordype seg i musikkfaget, og for noen er det en særdeles viktig del av utdanningen mot en profesjonell karriere, kan hun fortelle.

– Unge solister fra Helgeland skal være en arena gjennom hele utdanningsløpet og kanskje får vi oppleve noen av årets solister igjen om noen år mens de er under høyere utdanning.

Medspillere

– Sponsorenes begeistring og entusiasme for de unge solistene på Helgeland betyr at vi kan ha en målrettet regional satsing på fremragende unge talenter fra helgelandsregionen. Konsertene gir unge musikere en unik mulighet til å spille store konserter med symfoniorkester og et bredt publikum blir kjent med de unge musikktalentene som vokser fram på Helgeland. «Unge solister fra Helgeland» er et meget verdifullt samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet og et lagspill mellom profesjonelle, amatører og morgendagens kunstnere. «Unge solister» skaper samhold og samarbeid i kulturregionen Helgeland og vi kan holde kontakt med unge musikere fra regionen som arbeider andre steder i landet og som studerer ved Norges fremste utdanningsinstitusjoner innen musikk. De unge solistene er våre viktigste ambassadører for regionens kultursatsing, avslutter Franziska Wika.

Mosjøen Orkesterforening har gode musikervenner i andre orkestre og korps som medvirker på denne konserten. Videre er samarbeidet med Vefsn-Ensemblet, Vefsn unge strykere, UNOF Nord-Norge og NASOL av aller største betydning for orkesteret og for arbeidet med talentutvikling på Helgeland.

I år var det altså fire solister på konserten:
Alva Celeste Johansson spilte Alexander Arutiunians «Konsert for trompet og orkester, Benjamin Bakken var solist i «Fantasia para un gentilhombre, for gitar og orkester» av Joaquin Rodrigo. Så fulgte to sangnummere av Christopher Curtis og John Kander med Elise Myrvoll og avslutningsvis var Marcus Sakarias Lande-Thomassen solist i «Klaverkonsert nr.1 op.35» av Dmitrij Sjostakovitsj.

_{av Trond Erikson, NASOL
tlf. 474 00 908}

I år skal Frol Symfoniorkester virkelig feire. Det er nemlig 100 år siden orkesteret ble stiftet. 25. januar var festen i gang med en solid konsert i Stiklestad nasjonale kultursenter. Vi fikk en prat med orkesteret dirigent Laila Grendahl.

– Da jeg tok over Frol Symfoniorkester i 2017 manglet vi desperat strykere. Vi måtte derfor både få tak i flere tidligere musikere, og systematisk kontakte alt som kunne krype og gå av strykere på Innherred.

– Ganske tøff start for en dirigent for et helt symfoniorkester? Var det bare strykere som var en akilleshel?

– Faktisk ikke, sier Laila.
– I tillegg var det svært få blåsere, og bortimot ingen slagverkere som hadde et reelt og «følt» medlemskap til orkesteret. Så for at denne gjengen skulle prioritere orkestermusikk måtte vi endre både repertoaret og øvingskulturen. Pausetelling er kjedelig, og kjører du fem mil en vei til orkesterprøve – så vil du jo spille, kan hun fortelle.

Ventelister

Men for Frol Symfoniorkester har snuoperasjonen vært vellykket.

– Nå har vi venteliste på en del instrumenter på blås. Vi prioriterer å ta inn ungdommer, men lar de eldre rutinerte sitte å doble med dem. Det sikrer tilveksten i rekkene. Jeg dro også med meg musikkstudenter fra musikkutdanninga på Nord universitet der jeg jobber. Noen med orkesterbakgrunn, og en del andre med sjangre som folkemusikk rock/pop i bagasjen. Mange av musikantene vi har rekruttert spiller flere instrumenter. Dette vil jeg si har styrket oss fordi vi nå har en besetning som kan bære ulike konsertkonsepter, alt fra moderne filmmusikk, storbandjazz, ikoniske poplåter, musikaler, samt filmmusikk, og til kjernerepertoaret i den vestlige kunstmusikken. Og det å jobbe med nålevende komponister som Frode Fjellheim og Gjermund Larsen er veldig inspirerende. Slik drar vi også til oss et bredere publikum, og blir synlige som kulturaktør i mye større grad, kan Laila fortelle.

– En viktig del er jo rekrutteringsarbeidet på generelt grunnlag. Hvordan jobber orkesteret med det?

– Det formaliserte samarbeidet med kulturskolene (i Levanger, Inderøy og Verdal) er kjempeviktig, og har vært mulig fordi både kulturskolerektorer og lærere ser verdien av orkesterspill for elevene. Innherred har både folkemusikk og klassisk profil hos strykelærerne og med å bygge bro mellom de kulturene har vi flere ganger arrangert ut folkemusikk for fullt orkester, med spesialskrevne stemmer for de yngste. Mange av ungene som har fulgt oss over år på forenklede tilpassede arrangementer, har etter hvert kommet inn som faste medlemmer. Noen har også begynt på musikklinja, og for å gi både de unge og voksne strykerne et ekstra løft har vi søkt og fått midler til et strykeseminar med 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske orkester, Elise Båtnes. Dette blir i september i år, og med slike arrangementer håper vi at dette kan være med på å rekruttere flere strykere til orkesteret, sier Grendahl som også nevner at aldersfordelingen blant orkesterets medlemmer spenner fra 14 til 84 år.

En møteplass

FSO er ikke bare en frivillighetsarena, men også en arbeidsplass for freelancere.

– Vi leier inn distriktsmusikere når det trengs, og har en fantastisk dyktig og inspirerende konsertmester, Maria Selnes, som vi bruker så mye vi kan. Det er viktig for oss å være en møteplass mellom profesjonelle og fritidsmusikere for å stimulere til kvalitet, men også bidra til at kunstnere kan leve og bo i området, sier hun.

– Hva med repertoar og profilen til orkesteret? Du nevnte jo et solid knippe sjangere som orkesteret har med seg.

– Som dirigent tenker jeg at konsertene må skapes med utgangspunkt i det musikalske jordsmonnet som finnes foran meg til enhver tid. Det er viktig at ikke bare vi i «eldsterådet» i orkesteret står for repertoartenkningen og profileringen av orkesteret. Ungdommene og studentene er delaktige i repertoarvalget, og det har utvidet og utfordret posisjonen jeg selv bærer og er sosialisert inn i, gjennom egen utdanning og utøverpraksis. For meg er en vi-tenkning derfor helt essensielt i frivillig ensembledrift. Jeg er overbevist om at et relasjonelt sterkt ensemble gjenspeiles i publikums konsertopplevelse. Jeg vil si at musikk og relasjoner påvirker hverandre konstant.

– Hva er Frol Symfoniorkester anno 2025?

Orkesteret er i dag et sammenfiltret økosystem av folk, sted og musikk. Det holdes sammen og drives fremover av sosiomusikalske relasjoner, positivt øvingsklima og sterke felles konsertopplevelser. Dette skaper igjen et gravitasjonsfelt som binder sammen de vi har og trekker inn nye musikere. Min filosofi som dirigent er at når tida kommer og jeg skal levere dirigentpinnen videre, så skal orkesteret være i bedre form og stand, enn da jeg tok over. På veien dit er det så utrolig mye flott musikk vi skal dykke inn i sammen, så jeg er nok ikke helt klar for å klive ned fra podiet enda, avslutter dirigent Laila Grendahl.

Laila Grendahl har master i musikkvitenskap fra NTNU i Trondheim, med trombone som hovedinstrument. Hun er stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag, Nord universitet i Levanger og har dirigert siden år 2000.

Konserter i 2025:
Huskonsert 31. mars
Sommerkonsert i Okkenhaug kirke 9. juni
Helgeseminar med Elise Båtnes og avsluttende matinekonsert i Levanger 21.september
Jubileumskonsert i Levanger kirke 25. oktober med nordisk profil, blant annet med musikk av Paul Okkenhaug (fra «Spelet om Heilag Olav») og «Katnihavoulle» Frode Fjellheim, samt «Finlandia» av Jean Sibelius.

_{Intervjuet av
Trond Erikson, NASOL
tlf. 474 00 908}

Søndag 23. februar samlet initiativtager Kjell Thoreby og Oslo Kammerorkester hele 34 bratsjister i Gamle Logen i Oslo.

– Tenk at 34 bratsjister spilte Bach sammen, under ledelse av Birgitta Halbakken, stråler bratsjist Henninge Landaas, som selv var solist med kammerorkesteret under konserten.
– Alt dette er takket være Kjell Thorebys ide og gjennomføringsevne. Det var helt fabelaktig. For meg personlig var det ekstra rørende da både min forhenværende sjef i Oslo-filharmonien, Roger Olstad var med, samt Povilas Syrrist-Gelgota og Birgitta Halbakken som begge var kollegaer fra bratsjgruppa i Oslo-filharmonien, forteller hun.
– Så må jeg jo si at jeg har blitt så imponert over den iherdige innsatsen til Oslo Kammerorkester, som har øvd inn et relativt vanskelig program, hver onsdag siden jul. Og de har vært så lydhøre, og åpne for både mine tolkninger, men også til klangbehandling og fleksibilitet. Det har vært en fryd å jobbe med dem, og vi fikk en herlig avslutning på det hele med konserten i Gamle Logen på søndag.

Man kan trygt si at Oslo Kammerorkester satte bratsjen ettertrykkelig i sentrum med landets største bratsjorkester.

– Enig. Det ble en bratsjfest som inspirerer til gjentakelse, avslutter en meget fornøyd Henninge Landaas.

Konserten ble støttet av blant andre NASOL og UNOF (De Unges Orkesterforbund)

_{av
Trond Erikson, tlf. 474 00 908}

Aage Richard Meyer er årets dirigent på Vestlandsk Sommarsymfoni, en dirigent som er i starten av noe som kan bli en lysende karriere.

Meyer er fra Lier og er en av de fremadstormende dirigenttalenter som har kommet fra Dirigentløftet’s elitesatsning for unge norske dirigenter. Aage jobbet som assistent dirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester fra 2020 til 2023, og har siden jobbet jevnlig med flere av landets profesjonelle ensembler som
Oslo Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og flere av våre militærkorps. Nå skal han lede den årlige orkesteruka i Nordfjordeid i juli og august.

Sommarsymfoni-debut

– Det er altså første gang du skal dirigere orkesteret under Vestlandsk Sommarsymfoni 2005. Hva er dine forventninger til kurset?

– Jeg ble spurt våren 2024 om å ta rollen som dirgent på kurset. Og når jeg nå ser at NASOLs nye leder er Mathias Gran – en mann jeg studerte direksjon sammen med på Musikkhøgskolen, så vet jeg at dette blir veldig gøy. Jeg må også si at Vestlandsk Sommarsymfoni (VSS) virker som et veldig spennende kurs, og jeg ser at det er flere musikere fra amatørorkestere som jeg har jobbet med tidligere, allerede har meldt seg på, forteller Aage.

– Hva er det som gjør slike kurs så populære?
– Musikerne er der både for å oppleve et spennende og givende miljø, og mange vil jo spille musikk som kanskje ikke deres lokale orkester har kapasitet til å sette på programmet. Under VSS han en jo anledning til å gjøre de virkelig store verkene som er klassikere i det musikalse universet. Samt det å gjøre noe sammen, betyr utrolig mye for mennesker – derfor er slike kurs utrolig viktige, sier Aage.

Alltid spennende å møte nye ansikter
– Å dirigere et sammensatt orkester betyr å møte nye mennesker, som har forskjellig ståsted både som mennesker og musikere. Hva gjør det med en dirigent?

– Det blir sikkert mange nye ansikter, og jeg er veldig spent på å dirigere et ensemble som er sammensatt.
Jeg har tidligere vært med å dirigere Orkesterkollektivet i Oslo, noe som er et kjempespennende prosjekt.
Her møtes dyktige musikere – både utøvende og amatører, og å være med i en slik combo, er noe jeg ser opp til blant amatørmusikere. Og på VSS så er det jo profesjonelle musikere som skal få det flotte orkesterhjulet til å rulle, slik at både opplevelsen underveis og resultatet blir av det gode slaget, sier han.

– Ditt forhold til Tsjaikovskijs sjette, som er hovedverket på orkesteruka?
– Dette er en av de symfoniene som har vært med meg lengst. Det er rett og slett et verk jeg ble tidlig forelsket i. Jeg har vært så heldig å få oppleve fremføringene med noen av de fremste orkestrene i verden, noe som selvsagt er en stor inspirasjonskilde. Selv har jeg dirigert denne symfonien blant annet på Musikkhøgskolen. Og jeg har også vært så heldig å studere og oppleve topp internasjonale dirigenter forme denne symfonien i prøvesituasjoner, noe som er veldig lærerikt. Joda, denne symfonien er og blir en stor favoritt.

– Hvilke komponister ligger ditt hjerte nærmest?
– Bortsett fra Tsjaikovskij, så får jeg egentlig en ny favoritt hver gang jeg leser et verk. Det å innstudere musikk – komme under huden på det – prøve å forstå komponistens intensjoner, gjør noe med meg.
Mahlers symfonier er kanskje musikk som er meg aller nærmest – sammen med blant annet Tsjaikovskijs sjette.

– Jeg ser at du har en stor kjærlighet til senromantikkens mestere, men hva med litt nyere verk?
– Jeg jobbet med Alban Bergs «Wozzeck» i operaen i Valencia, sammen med James Gaffigan. Jeg ble spurt av Gaffigan selv om å være med seks uker i Valencia i Spania. Sånt sier man ikke nei til. Og når i tillegg barytonen Peter Mattei tolket rollen som Wozzeck – ja du kan tenke selv….
Og jeg har vært en del i operaverdenen de siste årene, blant annet jobbet jeg sammen med Edward Gardner under innstuderingen av Giuseppe Verdis «Maskeballet» i Operaen i Oslo og jeg fikk anledning til å dirigere de tre siste forestillingene der. Jeg må si at å jobbe med opera er utrolig utviklende for en dirigent.

Å nærme seg et orkester

Aage letter også litt på sløret rundt det å jobbe med amatørmusikere kontra profesjonelle.
– Jeg har jobbet med Bærum symfoniorkester, blant annet med Carl Nielsens tredje symfoni, og den største forskjellen jeg legger merke til er at det er et helt annet tempo i innstudering av et verk. Oppmøte blant amatørorkestrene kan jo variere, og det er selvsagt en nivåforskjell, slik at innøvingen blir strukket lenger ut enn med profesjonelle orkestere.
I et amatørorkester det veldig viktig å bygge en måte å spille sammen på. Hvem skal lede, hvordan skal vi lytte og hvordan kan vi kommunisere best mulig med hverandre. Slike ting er essensielle. Jeg har også vært opptatt av dette i mitt faste korps – Drammen konsertorkester. Så langsiktig tenking er viktig – du kan gjerne si at man må finne en strategi for hvor langt man kan gå.
Et oppdrag med et profesjonelt orkester betyr tre dager med intens jobbing – så joda ting er anderledes, sier Aage, som gleder seg veldig til sommerens opphold i Nordjordeid.

_{skrevet av
Trond Erikson
tlf. 474 00 908}

Mari Halvorsen, fiolininstruktør

Filinisten Mari Halvorsen, som til daglig er i fiolinistenes rekker hos Bergen Filharmoniske orkester (2. konsertmester), har vært med en rekke ganger som instruktør på Vestlandsk Sommarsymfoni siden 2016.

– Der var bare koronaårene som ga meg et opphold, kan hun fortelle.

Mari tok master i 2017 på Norges Musikkhøgskole, så ble det jobbing.

– Jeg arbeidet som frilans i en del år før jeg fikk min master, og etter det ble det ett år som 2. konsertmester i operaorkesteret i Oslo før jeg begynte i Bergen i 2019.

– Du er jo klassisk skolert, men på konserten under kurset i år aner man er kjærlighet for andre musikkformer?

– Å Jaaaa, jeg elsker tango! Det har blitt en del skolekonserter med blant andre Per Arne Glorvigen og jammen har det blitt en studietur til Argentina også. Så joda, tangoen ligger mitt hjerte veldig nærme.

– Hva synes du om Vestlandsk Sommarsymfoni?

– Veldig bra. Det er så flott at det arrangeres sommerkurs for amatørmusikere. Dette skaper jo et enormt fint engasjement hos musikerne og selv om det er en veldig intens uke, så opplever jeg at alle deltakerne er riktig sultne på å lære mer.

Og så er det jo utrolig flott å bli kjent med så mange kjekke og flinke folk da, avslutter Mari Halvorsen.