Uncategorized

Universitetets Symfoniorkester i Bergen feiret jubileum i en fullsatt Nykirke i Bergen på 16. november, med Eirik Gjerdevik som solist på tuba og Bjørn Breistein som dirigent.

Det begynte egentlig så langt tilbake som 1966, i alle fall om man skal ta med at dagens orkester er resultatet av to sammenslåtte orkestre. Studentorkesteret ble dannet det året, men i 1985 ble de slått sammen med Bergen Operaorkester, og i de siste 40 årene har de fremstått som Universitetets Symfoniorkester.

Det var lagt opp til et spennende konsertprogram til denne jubileumskonserten, der en av orkesterets dirigenter Eirik Gjerdevik trakterte sin tuba i Erland von Kochs «Tubakonsert». Orkesterets «andre» dirigent Bjørn Breistein ledet det hele. I tillegg hadde orkesteret blant annet funnet frem «Verlaine-suite» av Pauline Hall, den svenske komponisten Valborg Aulin, «Norsk Rapsodi» av Johan Halvorsen og den vakre «Nimrod» av Edward Elgar. Og tubaist Gjerdevik fikk også vist frem sin virtuositet med «Csárdás» av Vittorio Monti. Som ekstranummer tok de frem «Valse Caprice» fra «Nordraakiana» av Halvorsen.

Dirigent Breistein og solist Gjerdevik har begge et nært forhold til Universitetets Symfoniorkester, begge som dirigenter. Bjørn Breistein ledet orkesteret første gang i 2014. Ved siden av å dirigere orkester har begge to et nært forhold til det norske korps-miljøet. Gjerdevik er «oppfostret» i brassband-sfæren, som elev ved Manger folkehøgskule og som musiker i Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Senere ble det studier i England, og stadige dirigentoppdrag for mange av landets brassband. Han er i dag ansatt i Sjøforsvarets Musikkorps. Bjørn har rettet seg inn mot både brassband, janitsjarkorpsene og orkester, og han har sin utdannelse fra Griegakademiet i Bergen og fra Hochschule für Musik i Basel, Sveits.

Universitetets Symfoniorkester har en sentral rolle i Bergens musikkliv. En rekke av studentene ved Griegakademiet får prøve seg som solister. Men også solister fra Bergen filharmoniske orkester har funnet veien til solistpodiet med orkesteret. Ja, enkelte ganger har musikere fra byens stolthet også blitt med ved flere av orkesterets konserter.
Ved siden av de virkelig store symfoniske verkene, har også USO en tradisjon med å fremføre nyere norsk musikk på sine konserter. Komponister som Nils Henrik Asheim, Torstein Aagaard-Nilsen, Ricardo Odriozola, Magnar Åm, Robin Garen Aaberg og Eilert Tøsse har stått på plakaten opp gjennom årene, og gledelig nok hender det fra tid til annen at orkesteret får skrevet verk til seg, som sist i mars 2025. Da urframførte orkesteret Torstein Aagaard-Nilsens «November Blue».

Vi lar Eirik Gjerdevik, tubaist og dirigent avslutte:
– Jeg dirigerer USO fordi det gir meg enorm glede av å jobbe med den flotteste musikken, med amatører som virkelig presterer når det gjelder!
Å kjenne på at man gjør en forskjell ved å hjelpe musikere til å mestre store verk gjør meg ydmyk og glad
I tillegg så får vi spille med stjernesolister som løfter alle
Det er det nærmeste man kommer magi!

_{Trond Erikson
kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Kristiansund har fått sitt Normoria – et splitter nytt kulturhus. Og symfoniorkesteret i byen har fått et nytt hjem.

– Det er en helt annen verden for oss å komme inn i et profesjonelt drevet konserthus. Vi har tidligere måttet flytte pauker fra fjerde etasje, uten heis, fra det gamle øvelokalet vårt, for så å flytte det ut i byen til forskjellige konsertlokaler. Men nå har vi alt samlet på ett sted. Styremedlem i Kristiansund Symfoniorkester Trond Harald Saltnes er storfornøyd med orkesterets nye hjem.

Normoria har flere saler, og kan romme alt fra de store operaforestillingene, via konserter og til mindre arrangementer. Og akustikken er viktig i en hver sal av slik størrelse.

– Vi er veldig glade for at storsalen har et eget «orkesterskall» som hjelper med å få lyden ut i salen. Det virker veldig lovende ut i fra den ene konserten vi har spilt så langt, selv om det sikkert er mulig å gjøre noen innstillinger for å optimalisere lyden enda bedre, sier Saltnes som og kan fortelle at orkesteret har fått fast øvelokale i Normoria, som også Operaen i Kristiansund benytter til sine orkester- og korprøver.

Den første konserten dere hadde i det nye huset var Gustav Mahlers storslåtte «Symfoni nr.1 i D-dur». Et gigantisk løft for orkesteret?
– Definitivt – og da måtte det flere musikere på scenen. Verket krever det, og samarbeidet med Romsdalsorkesteret som holder til i Molde, fungerte veldig fint, Hvert orkester tok ansvar for denne konserten i hver sin by. Vi har faktisk øvd de fleste prøvene separat, men med en øvehelg og noen fellesprøver i tillegg.

– Men dere måtte skifte dirigent midt i prøveperioden. Slikt er vel ikke optimalt?

– Lars-Thomas Holm tok over prosjektet 14 dager før konsertene, så vi fikk egentlig greit med tid til å avtale overganger og tempi. Han tok oppgaven veldig seriøst, og jeg regner med at det ble lesing av partitur både dag og natt.

Kulturhuset gir også orkesteret sine konserter mye tydeligere markedsføring, siden de får konsertene sine inn på både OiK.no og Normoria.no som brukere av huset sjekker jevnlig.

– Det merket vi også på publikumsoppslutningen, vi må si oss fornøyd med at tre ganger så mange som vanlig tok turen på begge konsertene, sier Saltnes, som også forteller at det dessverre er stadige kutt i tilskuddene fra både fylke og kommune.

– Sparebanken Møre støtter både Romsdalsorkesteret og Kristiansund Symfoniorkesteret med en raus tre-årig sponsoravtale, og uten den så ville vi hatt svært begrenset mulighet å satse på store og dyre produksjoner, avslutter Trond Harald Saltnes.

_{Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

«Chess in Concert» var et enormt løft for Vestfold Symfoniorkester med 190 aktører på scenen. Det musikalske ble sydd godt sammen av Anders Eljas, som ved siden av å dirigere oppsetningen også var arrangør og musikalsk ansvarlig for produksjonen.

Prosjektleder for konsertene var Tom Huseby, som også er styreleder og hornist symfoniorkesteret.

– Prosjektet ble en formidabel suksess med tre stappfulle hus i Hjertnes Kulturhus den siste helgen i oktober. I tillegg til nesten full gratis sal på generalprøven var det nesten 3.000 publikummere som fikk oppleve noe som ble helt magisk, forteller Tom Huseby.

Han begynte å jobbe med prosjektet for over to og et halvt år siden, så en slik produksjon tar mye tid.

– Bare å få på plass rettighetene, samt en avtale med Anders Eljas som kunstnerisk leder var en stor, men lærerik jobb, kan han fortelle.

– Hvor mange var på scenen på disse konsertene?

– Til sammen var det rundt 190 mennesker på scenen. Et gigantisk prosjekt med andre ord. Symfoniorkesteret vårt var der med sine 75 musikere, vi hadde med et sammensatt kor på drøyt 100 sangere, et band med fem musikere, seks av landets aller fremste musikalartister, samt flere andre artister. I tillegg var det en stor jobb å rigge et meget omfattende lydopplegg og få på plass et vakkert lysdesign, forteller han stolt.

– Hvordan forløp billettsalget?

– Det var en enorm etterspørsel etter billetter allerede fra start, og i midten av juli var nesten alt utsolgt. Vi kunne nok ha solgt dobbelt så mange billetter. Det var et enormt trykk helt fram til premieren etter billetter. Vi solgte ut alle losjer og måtte sette inn så ekstra mange stoler som det var mulig å få inn i henhold til brann- og sikkerhetsforskriftene. Så det var mange som fikk oppleve denne fine forestillingen, sier Huseby.

– Og tilbakemeldingene?
– Jeg tuller ikke når jeg sier at publikum var helt i ekstase. Det var faktisk en slags Chess-feber i Sandefjord både før og gjennom konserthelgen. Jeg har aldri opplevd maken til eufori. Og folk har gitt fantastiske tilbakemeldinger om magiske opplevelser, om et show som kanskje er det beste som har vært presentert i kulturhusets 50 årige historie. Jeg håper og tror at det blir flere prosjekter av dette slaget med den fantastiske Anders Eljas som leder, avslutter styreleder i Vestfold Symfoniorkester Tom Huseby.

«Chess in Concert» – Musikk av Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Tekst av Tim Rice.
Orkestrering og dirigent: Anders Eljas

_{Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Ole Olsen, Aage Wallin og Bjørn Mellemberg er bare noen av navnene som pryder Frimurernes orkestertradisjon.

Orkesteret ble stiftet 26.oktober 1894 etter initiativ av Ole Olsen, som virket som dirigent fram til 1907. Olsen var en anerkjent komponist og dirigent i Forsvarets musikk og en markant skikkelse i Kristianias musikkliv. Orkesterets nestleder Pål Kirkeby Hansen kan fortelle at mange dirigenter hadde lang fartstid i orkesteret.

– Det er riktig. Av andre kjente dirigenter som ble lenge i Orkesteret, må nevnes Gustav Fredrik Lange som ledet orkesteret fra 1921 til 1936, Harald Brager Nilsen fra 1936 til 1972, Aage Wallin fra 1972 til 1995 og Bjørn Mellemberg fra 1995 til 2014. Og i hele denne tiden, altså i 120 år, hadde orkesteret symfonisk besetning, der alle var frimurere, forteller Hansen.

– Hva sto på programmet i denne perioden?

– Det ble fremført symfonisk musikk og underholdningsmusikk, ikke ulikt det Kringkastingsorkesteret
formidler. Vi må huske at Aage Wallin var konsertmester der i en årrekke.

– Men tidene har forandret seg?

– Ja, dessverre. Sviktende rekruttering fra begynnelsen av 2000-tallet, gjorde at orkesteret måtte leie og låne inn musikere, både profesjonelle og gode amatører til konsertene. Bjørn Mellemberg, som var dirigent og arrangør i Forvarets musikk, arrangerte og tilpasset mye musikk til det orkesteret han hadde til rådighet. De ukentlige prøvene, som også var et meget viktig sosialt samlingspunkt, opphørte da det ikke lenger var nok medlemmer til å drive et orkester med ukentlige prøver, kan Pål Kirkeby Hansen fortelle.

– Hva med historien og orkesterets bakgrunn?

Orkesteret ble stiftet for «å utøve orkestermusikk til egen fornøyelse, til underholdning i losjene». Foruten underholdning i losjene, har Orkesteret hvert år siden 1895 holdt en stor vårkonsert og høstkonsert for logebrødre med ledsagere og venner i de fantastiske lokalene i Stamhuset (vis-á-vis Stortinget). På det meste med rundt 300 tilhørere. Tradisjonen har holdt seg til dags dato.

– Men i og med at det ikke lenger er symfonisk
besetning, hvordan ser dagens konserter ut?

– De siste 10 årene har det vært konserter ned mindre grupper som salongorkester, strykekvartett, blåsekvintett, messingensembler, diverse trio, instrumentalsolister og sangere uten og med akkompagnement.
Jeg kan trekke frem årets høstkonsert som er typisk for de senere års konserter. Der var det innslag av logens profesjonelle organister, pianister, fiolinister, cellist, hornister, akkordeon samt «Schrammelorkester», jazzgruppe, samt et blåseensemble der også amatører deltar, forteller Hansen som stolt legger til at i løpet av orkesterets 130 års drift er det bygget opp et meget stort notearkiv med rundt 600 orkesterverk, 800 salongorkester verk (som orkesteret arvet fra Ernst G. Mortensens orkester), samt musikk for ensemblespill og janitsjarorkester.

Så man kan trygt si at musikken lever i beste velgående også hos Frimurerne i Oslo.

_{Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}

Mosjøen orkesterforening, i samarbeid med Dolstad kammerkor, inviterte til en himmelsk allehelgenskonsert i Dolstad kirke, søndag 2. november.

På programmet sto velkjent og fin musikk for orkester og kor av Wolfgang Amadeus Mozart, Ludvig van Beethoven, Gabriel Fauré, Ennio Morricone og John Rutter.
Orkesteret var så heldige å ha med solistene Levan Tchkhaidze (fløyte) og Ruth Potter (harpe) i Wolfgang Amadeus Mozarts «Konsert for fløyte, harpe og orkester». Det hele ble ledet av orkesterets dirigent Øivind Mikalsen.

De ble en himmelsk konsert fylt med vakker musikk, ettertanke og håp.

Lillehammer symfoniorkester inviterer til høstkonsert søndag 26. oktober i Kulturhuset Banken.

Konserten er et samarbeid mellom Lillehammer symfoniorkester og Lillehammer kulturskole. Med unge solister på scenen og toner fra barokk til helt nyskrevet musikk, kan dette bli en spennende konsert for publikum i alle aldre.

Fem unge kulturskoleelever skal være solister denne kvelden. Tuva Sels-Agersten og Sebastian Vollan Fenz fremfører en sats fra Antonio Vivaldis «Konsert for to fløyter i C-dur», Sondre Holand spiller en sats fra Carl Stamitz «Klarinettkonsert i B-dur», og Mikael Finsveen Dahl spiller et solostykke for pauker. Et nytt verk står også på programmet; «Variants for trompet og orkester» komponert av konsertens dirigent Christian Tenfjord.

I tillegg fremføres den kjente allegretto-satsen fra Ludvig van Beethovens sjuende symfoni, samt «Bacchanale» av Saint-Saens i samspill med kulturskoleorkesteret.

Kveldens store verk blir Modest Mussorgskijs «Bilder fra en utstilling», et verk inspirert av 10 malerier signert Viktor Hartmann. Verket ble opprinnelig skrevet for klaver i 1874, men orkestrert av Maurice Ravel i 1922.

Tom Ottar Andreassen er i dag alternerende solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester. Men søndag 28. september tar han turen tilbake til hjemtraktene, og han har med seg musikk av Carl Reinecke i kofferten.

Det er noen dager til den dyktige musikeren skal på scenen sammen med Hedmarken Symfoniorkester. Vi fikk noen ord og tanker fra solisten før konserten i Hamar Kulturhus.

– Jeg vokste opp på Moelv. Det var alltid litt musikk i hjemmet, far sang i det lokale koret og eldstebror Roger begynte å spille orgel. Jeg var veldig fysisk og aktiv, og var nok mest opptatt av lek, fotball og ski og skøyter frem til ungdomsskolealder.

– Mye idrett altså, men jeg regner med du begynte tidlig å spille?

– Jeg spilte blokkfløyte på som alle andre på barneskolen, men jeg begynte med tverrfløyte den sommeren jeg fylte 12 år. Jeg var på mange måter ikke tidlig ute, men jeg tenker at det var bra på mange måter siden fløytespillet krever kraftige lunger og hender som er store nok. De første timene fikk jeg av Espen Fegran (senere operasanger Den Norske Opera og i Tyskland). Han satte meg i gang uten å ha så mye kunnskap om fløyte, men så kom jeg med i skolekorpset, der jeg var den eneste treblåser blant kraftige messinginstrumenter, minnes han.
– Deretter fikk jeg litt undervisning av en fløytelærer på Toneheim. Når jeg ble 13 begynte jeg å ta timer i Oslo hos Torkil Bye, som var solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO). Han ble svært viktig for min utvikling de neste fire årene, rett og slett fordi han var en fantastisk fløytist, samt en inspirerende lærer og idol for en ung gutt. Mye av det jeg lærte sitter fortsatt i. Det var også det som gjorde at Oslo-filharmonien ble min guttedrøm.

– I dag er du alternerende solofløytist i Oslo-filharmonien, hvordan har reisen frem dit vært?

– Det har vært en lang og spennende reise, og jeg har vært heldig som har fått oppleve så mye forskjellig i musikklivet.
Min første opplevelse i OFO var allerede i 1983, da jeg hoppet inn på piccolo på en konsert med Mariss Jansons, noe som var utrolig spennende, men det gikk fint. Våren 1984 var jeg et halvt år som vikar som alternerende solofløytist i Bergen filharmoniske orkester, eller Harmonien som det het på den tiden. Samme år fikk jeg fast jobb i Operaorkesteret, først på piccolo og de siste årene som solofløytist. Den siste sesongen (1993-94) hadde jeg min debutkonsert i Universitetets Aula, med et orkester sammensatt av kolleger i Oslo, og dirigenten var ingen ringere enn Antonio Pappano. Aulaen var stappfull, så det ble en euforisk opplevelse.
Deretter gikk ferden videre til Kringkastingsorkesteret (KORK), hvor jeg faktisk var i 21 år. Her ble det mange flotte konserter, og jeg var solist en rekke ganger med orkesteret. I tillegg spilte vi masse kammermusikk i den perioden. Ved siden av dette hadde jeg begynt å undervise på Barratt Due, samt at jeg spilte mye med Det norske kammerorkester og Oslo Sinfonietta.

– Men nå er du i Oslo-filharmonien, et orkester i verdensklasse.

– Ja, og veien til dit tok sin tid. Jeg har faktisk prøvespilt fire ganger for orkesteret. Første gang i 1986 hvor jeg slutt ble innstilt som nummer 2. Det var så klart veldig skuffende, men det gjelder å være en stayer i denne bransjen. Man må krumme nakken, reise seg og stå på videre og prøve å nå lenger. I alle disse årene etterpå har jeg årlig spilt i OFO, men først fra 2014/15 ble det som fast ansatt. Det er en fantastisk opplevelse å sitte midt i orkesteret blant alle flotte kolleger når det er velklang over alt, forteller han.

– Du nevner at du er fra Moelv. Og 28. september skal du spille med Hedmarken Symfoniorkester. Dette er jo på en måte din «hjemmebane». Hvordan er det å spille sammen med et orkester der amatører, profesjonelle og musikklærer jobber sammen i å formidle?

– Jeg vil aldri glemme hvor jeg begynte, samt den lokale tilhørigheten. Jeg spilte faktisk i Ringsaker kirke en søndag for litt siden, og det kom over 250 mennesker på en ettermiddag. Så det er veldig hyggelig at folk synes det er kjekt å høre meg spille.
Som 13-åring fikk jeg være med i Hamar orkesterforening som det het da. Det var en viktig periode for meg. Det å få spille i et orkester i tenårene, lærte meg utrolig mye.
Hvis jeg nå kan være til inspirasjon for amatørmusikere er det ingenting som er bedre enn det. Det er gøy å spille med entusiastiske amatører, sier Tom Ottar.

– Du skal spille en fløytekonsert av Carl Reinecke – har du et spesielt forhold til hans musikk?

– Carl Reinecke har bidratt til to av de mest spilte verker i fløytelitteraturen, Sonaten «Undine» og fløytekonserten i D-dur. Konserten er veldig vakker, og hvis du lytter til musikk av Schumann, Brahms og Mendelssohn, så vil du forstå hvordan det klinger. Forøvrig var han lærer til flere av de kjente norske komponister ved konservatoriet i Leipzig, som Edvard Grieg og Johan Svendsen blant andre.

– Du gir jo gjerne timer og holder seminarer for unge fløytister. Hvordan har utviklingen blant unge musikere vært gjennom de årene du har vært aktiv?

– Der har vært en rivende utvikling, kanskje spesielt blant strykere. Blåsere hadde nok en sterkere rekruttering fra gode skolekorps i min generasjon. Og nå er det jo kulturskolene og talentprogrammer ved Musikkhøgskolen, Barratt Dues Musikkinstitutt og andre som også gjør en god jobb.

– Litt tilbake til OFO til slutt. Dette er jo ett av de virkelig gode orkestrene rundt om i verden.
Hvordan kom man dit?

Det krever veldig mye øving og målbevisst satsing hos musikerne mot det å spille i orkesteret, samt hvilke kvaliteter som trengs. I tillegg til å mestre instrumentet sitt på et veldig høyt nivå, må man også ha evnen til å lytte til de ørsmå detaljene for å få samspillet perfekt. Selv om vi har en dirigent for an oss, ledes det også rundt om i orkesteret. Vi titter ofte på buen til konsertmester for eksempel, og lytter mye til hvordan de forskjellige solomusikerne i orkesteret leder sine grupper. I tillegg har du de psykiske faktorene, at man faktisk kan tåle stresset på konserter. Spesielt når vi er ute på turné kan vi kjenne på stress og press.
Og vi skal være følsomme i uttrykket og samtidig robuste i hodet. Det kan til tider være en vanskelig kombinasjon, forteller han.

– Helt til slutt: Hva er din favorittmusikk – og har du noen anbefalinger for unge og eldre amatørmusikere for spennende lytting?

– I ungdomstiden hørte jeg veldig mye musikk, fra Bach til Mahler og Stravinsky. Jeg husker at jeg kjøpte alle Mahler-symfoniene med Bernstein og New York Philharmonic da jeg fylte 15. De gjorde et utrolig inntrykk på meg allerede den gangen. I tillegg er musikken til Beethoven, Brahms, Bruckner og Shostakovich noe jeg gjerne lytter til og ikke minst spiller. Ta gjerne med Ravel og Debussy også. Det er utrolig flott musikk, sier Tom Ottar Andreassen, som legger til;

– Jeg er privilegert som får spille all den flotte musikken!

_{av Trond Erikson
Kommunikasjonsmedarbeider NASOL
tlf. 474 00 908}