Eldre artikler

Vestlandsk Sommarsymfoni 2026 er historie. Men kurset har gitt mersmak både for deltagere og instruktører. Vi fikk en liten prat med:

Agnes Pavelich, bratsjinstruktør:

– Eg har ikkje vore med på kurset før, verken som deltakar eller instruktør. Men eg har storkosa meg på kurs! Det er så mange kjekke mennesker her – både instruktørar og deltakarar , og det sosiale opplegget på kveldstid er ein fin måte å ha det hyggeleg saman.

Musikalsk sett er det veldig artig med kammerkonserten, der dei ulike gruppene og enkeltpersonar kan vise seg fram litt ekstra. Programmet i år på hovudkonserten var fint samansatt, med mykje fint å jobbe med og bryne seg på med Bruckner fjerde symfoni.

– Har du et høydepunkt du vil trekke frem?

– Høgdepunktet mitt er å få bli med på konserten og spele Bruckner, spesielt 1. og 4.sats.

– Har du lyst til å komme tilbake?

– Absolutt! Eg er født og oppvokst her, så det hadde vore veldig hyggeleg å få kome tilbake.

Helle Stoltz, fiolin:

– Dette er min femte gang på kurs, første gang var et «shellshock» da jeg ikke hadde spilt symfonisk musikk tidligere, men jeg bet meg fast, og begynte i symfoniorkester da jeg kom hjem. Så ikke bare det at kurset er bra, men hele året fikk en ny dimensjon.

– Jeg må nevne den fantastiske maten, som betyr så mye når dagen ellers er stram rutine. Hjemmebakt brød! og stor omtanke for spesielle behov og allergier. Det gir så mye hyggelig sosialt med et godt måltid sammen.

Hva med instruksjonen underveis?

– Jeg vil fremheve instruktørene. De er vennlige og erfarne – de pisker oss ikke mot det uoppnåelige, men klarer likevel å løfte hver og en, og gruppen, fra en usikker start til en stor forbedring. Hvert år.

Vil du tilbake?

– Selvfølgelig!

Bilder fra årets utgave av Vestlandsk Sommarsymfoni kan du titte på her!

Video er publisert her!

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk har orkesteret også ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeid-operaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?

– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artisterne var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor bl a Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sejelden bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.Universitetets SymfoniorkesterHovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

– Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.
Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{Skrevet av:
Trond Erikson, kommunkasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908 – epost: troeri@live.no}

Informasjon om mulighet for fri bruk av konsertlokale i Gamle Logen i OsloVår organisasjon har inngått en avtale som gir mulighet for fri bruk av et konsertlokale. Det betyr at våre lag (orkestre, kor osv) får anledning til å booke Gamle Logens Store Sal for gratis bruk til konsert. Dette er et stort konsertlokale (kap ca 550) sentralt i Kvadraturen i Oslo, og er primært egnet for større konsertarrangementer. Alternativt kan det også forespørres om et mindre lokale i bygget. Ordningen omfatter lag i fem ideelle musikkorganisasjoner i Oslo, og er avhengig av tilgjengelig kapasitet i de datoer som eventuelt forespørres.Hvordan spør dere om booking av Store Sal i Gamle Logen:

1. Finn fram til aktuelle datoer for deres arrangement. Ha gjerne flere alternativer, for mange datoer kan allerede være opptatt. Det er mulig å forespørre datoer i hele perioden 2026-2029.
2. Forespørsel skjer på epost: Send denne eposten (videresend) til post@logen.no, oppgi navn på orkesteret/koret/arrangør, beskriv gjerne kort hva slags konsert/arrangement det gjelder, og oppgi de datoer som kan være aktuelt for dere. Videresendingen av denne eposten er bekreftelse på at dere omfattes av ordningen.
3. Dersom det er ledig dato, vil avtalen omfatte gratis bruk av selve lokalet, uten andre kostnader. Laget organiserer selv konserten/arrangementet, og står selv for eventuelt billettsalg, evt. TONO-rapportering m.v. Eventuelle billettinntekter fra arrangementet beholdes av laget selv.
   Om ønskelig kan det i tillegg gjøres avtale med Gamle Logen om andre type tjenester på ordinære vilkår – for lyd/lys, servering av mat/drikke, billettsystem, tilsyn o.l.

Avtalen gir vår organisasjon, og fire andre musikkorganisasjoner i Oslo, en eksklusiv mulighet til å oppnå til sammen 40 konsertlokale-bookinger i året i perioden 2026-2029.Prinsippet for bookingene er «førstemann til mølla» – inntil kvoten med fri bruk pr år er oppfylt. Er kvoten allerede oppfylt, kan en selvfølgelig likevel spørre om leie på mer ordinære vilkår: Gamle Logen har differensierte leiepriser avhengig av behov og type leietaker.
Merk: Gamle Logen er et populært kultur- og eventbygg, så vær obs på at enkelte datoer/ukedager/perioder kan allerede være disponert til andre arrangementer – onsdag til lørdager er blant de travleste dagene og November til medio desember, og juni er pressperioder og er avsatt til ordinær utleie.Mer informasjon om Gamle Logen:Stiftelsen Den Gamle Logebygning har et ideelt formål om å sikre at bygningen tas i bruk til publikumsrettede formål med hovedvekt på kulturell virksomhet. Stiftelsen vil sammen med Gamle Logen AS gjennomføre ordningen med intensjon om å styrke frivillig og ideelt basert musikkvirksomhet i Oslo, og bidra til at de lettere skal kunne å finne arealer for sine konserter.Gamle Logens Store Sal ble innviet i sen-empirestil i 1844, med en grunnflate på nær 400 m2. Salen har en kapasitet på 564 sitteplasser (inkludert galleriet). Scenen er 9 meter bred og 7 meter dyp på det dypeste. I en elegant og historisk ramme finner vi et moderne og vel utstyrt kulturhus. Beskrivelse og tekniske spesifikasjoner finnes her:
                Lenke til tekniske spesifikasjoner: https://www.gamlelogen.no/teknisk     
                Lenke til Gamle Logens historie: https://www.gamlelogen.no/historie
                Gå en virtuell tur i lokalene her («gå opp trappene» for Store Sal !):  https://maps.app.goo.gl/acb6ps2sk13pTTyc8

Kjære medlemmer i Norges Orkesterforbund!

Når vi nå nærmer oss sommeren, vil jeg benytte anledningen til å takke dere alle for innsatsen denne sesongen. Rundt om i landet har dere skapt flotte musikkopplevelser – gjennom konserter, øvelser og samspill som både engasjerer publikum og styrker fellesskapet i orkestrene. Deres engasjement er avgjørende for å holde orkestermiljøet levende og formidle vår klassiske musikkarv. 
Vi hadde et givende faglig seminar og godt representantskapsmøte i april og det nye styret har allerede møttes digitalt. Nå håper jeg medlemsorkestrene melder seg på vårt ekstraordinære Representantskapsmøte digitalt onsdag 24.juni kl.15. Der skal regnskapet for 2025 endelig godkjennes og det skal være suppleringsvalg på et styremedlem. Saksdokumenter er sendt ut.
Sist helg var flere av oss på Norsk Musikkråds fagkonferanse og årsmøte i Fredrikstad som på mange måter sto i samarbeidets tegn. Vi fikk oppleve gode eksempler på samarbeid grunnskole-kulturskole-fritidsmusikkliv, vi fikk bekreftet hvor viktig kultur er i lokal og nasjonal beredskap og vi hadde work shop for å forme framtida for musikklivet. Samlet satsing for bedre tilgjengelighet og kvalitet på øvingslokaler, ble også drøftet. Det hele var rammet inn med fine musikkinnslag fra Østfold og markering av NMRs 50 års jubileum.
Vi i styret og administrasjonen i Norges Orkesterforbund engasjerer oss kontinuerlig til beste for orkestermiljøet. 

• Jeg håper alle orkestre nå har fått tilgang til Rubic, vårt nye digitale administrasjonssystem. Daglig leder Mathias bistår dere sikkert.
• Nå har nettopp fristen for innsending av årsmelding og regnskap 2025 gått ut. Orkesterforbundet søker momskompensasjon på vegne av alle medlemmene og det refunderes en viss prosentdel av foreningens totale kostnader. Det er fortsatt mulig for etternølere å laste ned og sende inn skjemaet, se egen sak i dette nyhetsbrevet.
• Vi har deltatt på innspillsmøter og drøftinger av nytt nasjonalt prosjekt for å kartlegge barrierer for voksenes deltakelse i musikkaktiviteter; høring om NRKs musikkprofil; arbeid for å få til nasjonal satsing på egnede musikklokaler etc. 
• Vår egen tilskuddsordning («Levende symfonisk musikk i hele Norge») som dere kan søke på, har tildelingsmøter hver måned. Vi anbefaler orkestrene å søke i god tid!
• Det tar litt tid før organisasjonens nye navn er helt innarbeidet. Norges Orkesterforbund eller bare «Orkesterforbundet» skal erstatte Nasol på alle flater. Det jobbes med ny visuell profil og nye hjemmesider kommer forhåpentlig på plass i løpet av høsten.
• Rett over sommeren har det nye styret og daglig leder styreseminar der vi skal ta fatt på handlingsplanen for denne perioden.
• Vi gleder oss også over at vårt store orkesterkurs «Vestlandsk Sommarsymfoni» er tilnærmet fulltegna med dirigent Aage Richard Meyer, topp instruktører og spennende repertoar.  Ta gjerne turen til Operahuset i Nordfjordeid lørdag 1. august!

Jeg vil benytte anledningen til å takke Mathias og Trond i administrasjonen for deres viktige innsats. Og takk til kollegaene i styret som har påtatt seg oppgavene for å drive organisasjonen vår framover!Nok en gang takk til dere i alle våre orkestre som har skapt så mange fine konserter denne våren.
Jeg ønsker alle en riktig god sommer – tida for å samle inspirasjon, musikalske impulser og krefter til å ta fatt på en ny orkestersesong! 

Øivind Pedersen
Forbundsleder 

Det hele begynte på Tolga palmesøndagen i 1951. Initiativtager til konserten var Egil Storbekken, og det var et stryke/salongorkester fra Rendalen og Nord-Østerdal som medvirket på konserten. Umiddelbart etter konserten ble det bestemt å stifte Nord-Østerdal Symfoniorkester.

Orkesteret er altså godt i gang med sitt jubileumsår. Og det ble feiret med en jubileumskonsert i Tynset Kulturhus 10. mai.- Dirigent på konserten var Roar Leinan, som også dirigerte orkesteret 1993-1996, forteller styreleder Ranveig Ødegård, som forteller at det ble fremført utdrag fra «Pastoralsvit» av Lars-Erik Larsson, første sats fra Schuberts åttende symfoni, musikalske perler som «Purpose» av Rikard Nordraak, «Østerdalsrapsodi» av Johannes Hanssen og «Bojarenes inntogsmarsj» av Johan Halvorsen.- I tillegg fikk publikum smakebiter fra operaen «Fredkulla» av trønderen Martin Andreas Udbye med tre herlige solister, kan Ødegård fortelle.

Som sagt begynte det Nord-østerdalske eventyret i 1951. Egil Storbekken var sentral i oppstarten og Ivar Lutnæs fra Rendalen ble orkesterets dirigent, mens Kristoffer Lien, en dyktig fiolinist bosatt i Alvdal, ble orkesterets konsertmester.

To øvelser og så konsert!

– Det ble arrangert to konserter årlig, og det deltok musikere fra Røros i nord til Rendalen og Stor-Elvdal i sør. På grunn av de lange reiseavstandene var det ikke mulig å få til mer enn to øvelser før hver konsert, som ble holdt forskjellige steder i distriktet. I en periode fra 1971 til 1980 var det liten konsert aktivitet i orkesteret, men i 1980 ble Tynset strykeorkester opprettet med Mette Nesset som leder. Kristoffer Lien var konsertmester, og musikere fra både Alvdal, Vingelen og Røros deltok, forteller styrelederen.

Fra strykeorkester til symfoniorkester igjen

I 1985 ble Tor Brevik fra Oslo leid inn som instruktør og dirigent for orkesteret, og fra 1989 satte orkesteret igjen opp to konserter årlig. Fra 1991 tok orkesteret igjen navnet Nord-Østerdal Symfoniorkester. Orkesteret var prosjekt basert, og hver konsert ble framført etter to øvings helger.- To av ildsjelene som har hatt stor betydning for orkesteret i denne fasen er Sigmunn Plassen fra Alvdal og Leiv Arild Pedersen fra Rendalen. Begge har fungert som styreledere i hver sine perioder og har bidratt til kontinuitet for orkesteret, sier Ødegård.

Hva fantes på repertoaret til orkesteret opp gjennom?

– Det har gjennom årene vært framført kjente symfoniske verker, men også musikk fra nyere tid, sier Ødegård.

– I 2002 uroppførte orkesteret «Snart, ja like før», et musikalsk førjulsspill med tekst av Ola Jonsmoen og Musikk av Helge Førde. Verket ble bestilt av og skrevet for Nord-Østerdal symfoniorkester. Det ble oppført på ny i 2003, 2005, 2008, 2012, 2013, 2018 og i 2024. På disse oppsetningene har både lokale kor- og teatergrupper, samt elever ved musikklinja på Nord-Østerdal videregående skole og ved Tynset kulturskole bidratt. Ved to Av oppsetningene dirigerte komponisten selv orkesteret. Med utgangspunkt i et bilde malt av Unni-Lise Jonsmoen til musikkspillet, ble det malt et flott sceneteppe som er benyttet på alle oppsetningene mellom skuespillere og orkester på scenen.

Musikklinje!

I de senere år har orkesteret hatt stor glede av at det ble opprettet en musikklinje på Nord-Østerdal Videregående skole. Både elever og lærere har vært solister med orkesteret og orkesteret har hatt konsert i Tronsalen på skolen både våren 2015, 2017 og 2018. Kjersti Plassen Reppe har vært konsertmester for orkesteret i en årrekke, og Glenn Erik Haugland har vært orkesterets dirigent siden 2022.

I 2025 fremførte orkesteret deler av «Hakkebakkeskogen», en forestilling for barn.- Den 30. november i fjor var det konsert og foredrag med tittelen «Vi må forplikte oss til å føle ungt! Vår Edvard Grieg – med egne ord og toner». Dette var et samarbeid og et gjensyn med pianisten Tor Espen Aspaas. På programmet i 2025 sto blant annet første sats av Griegs a-moll konsert og tilbake i 2002 spilte han en av Beethovens klaverkonserter sammen med orkesteret, avslutter styreleder Ranveig Ødegård.Dirigenter gjennom 75 år:
1951 – 1969: Ivar Lutnæs, ofte sammen med Anton E. Lomnes
1969 – 1971: Ivar Lutnæs
1985 – 1993: Tor Brevik
1993-1996: Roar K. Leinan1997-1998: Torodd Wigum
1999-2021: Tormod Knapp
2021-2026: Glenn Erik Haugland

_{Skrevet av:
Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908
epost: troeri@live.no}

Seks timer fra Helsingfors – retning nordøst – ligger Lieksa. En liten by i Norra Karelen i Finland. Her vokste Tanja Carita Ikonen opp. På mange måter var det klarinetten som brakte henne inn i det profesjonelle musikklivet som utøver og pedagog. Men så sent som i 2011 – 32 år gammel – startet hun dirigentstudiet ved Sibelius-akademiet.

– Du er fra Finland – et rikt land innen musikktradisjonen. Hva var din innfallsvinkel til å bli dirigent?

– Det var en veldig praktisk årsak egentlig… Jeg er utdannet klarinettist og klarinettpedagog og da jeg var godt over 30 år, fikk jeg spørsmål om å starte å dirigere korps på musikkinstituttet hvor jeg lærte å spille klarinett. Jeg sa selvsagt ja, og tenkte at det var noe som jeg bare hadde drømt om, og at det ville bli en kjempeflott opplevelse. Og det var det!

– Så rett fra klarinettpedagog til dirigering?

– Jeg la fort merke til at jeg ikke hadde nok i verktøykassen min for å hjelpe et ensemble å prestere sitt beste siden jeg hadde null opplæring i å være dirigent. Vel, noen ensemblelederkurs fra klarinettpedagogutdannelse hadde jeg, men det var langt fra nok. Så jeg bestemte meg å studere litt – først med privatlærer, så ble det noen dirigentkurs og til slutt søkte jeg meg til Sibelius Akademiet.
Her tok jeg mastergrad i 2014, og samme år var jeg heldig å få 2. pris i en international dirigentkonkurranse, og da tok det helt av. Da kunne jeg endelig være en dirigent, så jeg sluttet i jobben som klarinettlærer og satset fra da av fullt ut på å være dirigent.

– Men du er fortsatt utøvende klarinettist. Hvordan kombinerer du de to yrkene?

– Tjaa… Det er faktisk det spørsmålet der jeg har en indre kamp med meg selv hver dag. Når det gjelder selve spilling og dirigering er det ikke noe dilemma, det er bare to sider av samme sak – altså å formidle musikk. Men i det daglige er forberedelse og øving, kombinert med praktisk tidsbruk krevende.
Hvis jeg sier at det er lett, så lyver jeg. Men jeg prøver i alle fall å planlegge realistisk. For meg er det virkelig viktig å ha en plan. Hver eneste uke setter jeg meg et mål om hvor lang tid jeg skal bruke. Hvilke stykker jeg skal jobbe med og jeg setter alltid et kvalitetsmål både med klarinetten, samt med innstudering av partiturer. Det gir meg en utrolig mestringsfølelse hvis jeg klarer det jeg har planlagt. Jeg prøver også alltid, når det er mulig, å planlegge konsertkalenderen sånn at jeg har god tid til å konsentrere meg om det som skal gjøres. Hvis det står på kalenderen noen store verk som jeg aldri før har dirigert, prøver jeg å unngå å være klarinettsolist i samme periode.
Det beste jeg vet er når jeg har vært heldig nok til å være spillende dirigent, for eksempel som solist og dirigent i Mozarts klarinetkonsert. Det å lage musikk der man får mulighet til å stå i sentrum i musikken… Det er en drømmesituasjon for meg! Slike opplevelser lever jeg lenge på.

Din bakgrunn er fra Sibelius-akademiet i Helsingfors? Hva førte deg til Norge?

Svaret kommer kontant.
– Long story short. Jobb og fjell!

– Du dirigerer både skolekorps, janitsjarkorps og symfoniorkestre. Hvordan jobber du med de forskjellige ensemblene og hvilken forskjell er det å arbeide med barn kontra voksne?

– Musikk er musikk. Utgangspunkt er at alle vil lage fin musikk. Jeg kjenner ikke en eneste person som vil spille dårlig. Det er mitt utgangspunkt, at jeg som dirigent er der for å hjelpe et ensemble i å gjøre sitt beste. Så jeg ser ikke så stor forskjell mellom alder eller ensembletype i prinsippet. Når det er sagt så er alle ensembler forskjellige, og jeg føler som dirigent at min jobb er å finne de riktig verktøy som passer best for det ensemblet jeg dirigerer til enhver tid, verktøy som gjør at vi sammen kan skape magi. Det er en herlig følelse når det fungere. Da snakker vi kjemi!

– Du får et partitur foran deg. Hva gjør du frem til første prøve med orkesteret/korpset?

– Jeg prøver å lære partiturene så godt som mulig, slik at jeg kan hjelpe musikere å spille sammen. Mine metoder for å lære partitur er mange. Jeg ser alltid på hvor lang tid jeg har til å lære meg stykket, hvor vanskelig notebildet er og så videre.
Av prinsipp jobber jeg med først gjennomlesning av partituret (taktart, toneart, tempoer, verkets karakter). Så bruker jeg klarinetten på de fleste stemmene i partitur for å få litt følelse hvordan er det å spille hver stemme. Dette går selvsagt ikke med alle stemmer i riktig oktav, men i allefall får jeg en liten fysisk «feeling» av hvordan det er å spille musikken.
Jeg er såpass dårlig pianist, at det tar evighet hvis jeg prøver å spille partitur med piano, sier Tanja med et smil.

– Så sjekker jeg forskjellige innspillinger av verket om det finnes. Så starter jobben med en mer nøye analyse som for eksempel harmonier, frasering, form, rollen til de forskjellige instrumenter og musikalske bilder. Til slutt kommer det som krever mest tålmodighet, men som jeg også elsker mest når jeg går inn i et slags gravemodus. Da er jeg i min egen boble. Som person er jeg altså både ekstremt ekstrovert, men også ekstremt introvert.

– Hva brenner du for – utenfor musikken? Og influerer dine ikke-musikalske interesser hvordan du arbeider med musikk?

Jeg kan ikke si at jeg brenner for noe utenom musikk, siden elementer som jeg leter etter, eller det jeg er mest glad i utenom musikk gjør akkurat det motsatte. Jeg kan kanskje si at andre viktige elementer for meg slukker den konstante indre musikalske brannen for en stund? Den gir meg ro. Litt Yin og Yang.
Og det å gå i naturen, helst sammen med mannen min, (her kommer fjell og skog inn) – de timene jeg er ute på tur, er hodet mitt stille og jeg finner ro. Og jo, den kjærlighet og intresse til naturen påvirker nok hele meg, også som musiker. Jeg tror at det jeg hører der ute er den samme naturkraft som jeg leter etter i musikken, sier Tanja Ikonen til slutt.

• Tanja Carita Ikonen
• Dirigent for Telemark Symfoniorkester
• Frilans dirigent og klarinettist
• Utdannet ved Kuopion Konservatorio (klarinett), Sibelius-akademiet (direksjon)

Trond Erikson
tlf. 474 00 908

Bli med på orkesterdugnaden!
NASOLs og UNOFs medlemsorkestre har muligheten til å selge Orkesterboka for så å beholde 50% av inntektene selv!

I anledning Orkesteråret 2024 har De Unges Orkesterforbund tatt initiativ til å få skrevet en bok om orkester for barn og unge.
Boka er skrevet av Anne Haugland Balsnes og Linda Cecilie Halvorsen og den er illustrert av Tiril Valeur. I boka kan du lese om instrumenter,
om hva en dirigent og en produsent gjør, om hvordan dagliglivet i et orkester er, og masse annet!

Orkesterboka er ikke bare en god fagbok, men og et flott rekrutteringsverktøy for at flere skal få øynene opp for orkesterverdenen.

Les mer om boka her

Slik foregår dugnaden:

1. Bestill antall bøker dere ønsker å selge.
2. Vi sender bøkene til dere eller dere henter de selv på vårt kontor i Oslo.
3. Dere selger bøkene for 329 kr per bok og tjener 164,50 kr per bok. Pengene kan dere bruke til en orkestertur,
   et seminar eller noe annet som har med orkesteraktiviteten deres å gjøre.

Her finner dere mer info om orkesterboka, orkesterdugnaden og skjema for å bestille Orkesterboka: https://orkesteraret.no/orkesterboka

NASOLs styre består av: (foran f.v.) Forbundsleder Øivind Pedersn, Ida Pollan Thowsen, Morten Skaarer, Frøydis Valle Gaarder (vara), Franziska Wika og Liv Tjemsland. (bak f.v.) Sigurd Braaten (vara) og Daglig
leder Jan Ola Amundsen.
Vegard Hagerup (vara) er ikke med på bildet.
Kontaktnformasjonen til styrets medlemmer, samt daglig leder finner du her!

Det var to kilometer til næraste nabo – og ikkje ein dirigentpinne var å sjå. Når Kjell snart rundar 70 har denne pinnen vore den trufaste følgjevennen hans i over 50 år.

Det heile byrjar faktisk på Finse – det vil seia rundt åtte kilometer frå Finse – altså på Hardangervidda. Her voks Kjell opp, og ein kan vel ikkje seia at det var den mest sentrale staden å veksa opp for det som skulle bli ein halden og kjær dirigent?

− Nei, kanskje ikkje. Men det var ei flott tid og ein veldig fin stad å veksa opp. Og det var jo då eg skulle byrja på gymnaset tidleg på 70-talet det verkeleg tok av. Det var musikklinje på Voss. Og dette var faktisk eitt av dei første stadene som hadde ei slik linje, fortel han.

Og på Voss var det ein nederlendar som skulle bli ein viktig person for Seims interesse i musikk.

−Rudolf Zwartjes var fantastisk. Han la faktisk partituret til Stravinskys «Vårofferet» i hendene mine, og då kan ein jo lura på kva som rører seg i hovudet på ein dirigent in spe, smiler han.

Og det vart starten. Berre 17 år gammal fekk Kjell Seim dirigentansvaret for 3 skulekrinsar utanfor Voss sentrum,som då vart til eitt skulekorps, og då byrja dirigentgjerning for alvor å bli ein stor del av hans liv. Det vart konservatoriet i Oslo i eitt år før han byrja på Noregs musikkhøgskule (NMH) i 1977.

– Det vart oppretta eit stipendiat i Bergen (på konservatoriet) medan eg gjekk på NMH, slik at eg kunne leia symfoniorkesteret på konservatoriet to gonger i veka. Eg hadde faktisk fri mellom kl.10 og kl.14, og då bar det av garde til prøver med Harmonien. Og eg sat på alle prøvene med Karsten Andersen og ei rekkje andre dirigentar. Det var nok ikkje alle gjestedirigentar som var «fra øvste hylle», men eg lærte utruleg mykje, ikkje minst ved at eg fekk aneldning til å snakka med musikarane som forklarte korleis ein ikkje skulle leia innstuderinga.

I 1984 prøvedirigerte Kjell i operaen i Oslo. Og så gjekk det fort. Det vart radioproduksjonar med Stavanger symfoniorkester og konsertar med Trondheim symfoniorkester og KORK og han debuterte i 1987 med Oslo-filharmonien. Same året vart det delt første plass i nordisk dirigentkonkurtranse med Sveriges Radio Symfoniorkester, noko som gav god pr. og det vart ein del orkestertilbod etter det.

Frå 1983 til 1984 dirigerte han Divisjonsmusikken i Bergen.

– Eg var kanskje den første sivilisten som fekk fast jobb som dirigent i eit militærkorps.

Kjell ler litt då han tenkjer tilbake på den tida.

– Eg hadde berre grada til sersjant og var nok den dårlegast betalte i korpset humrar han. Men eg fekk ein utruleg erfaring og er evig takksam for det.

Kjell har leidd alle militærorkesterene i landet, og han har dirigert alle symfoniorkestera, turnert rundt om i Europa, og dessutan Kina og Sør-Afrika og vore kunstnarisk leiar ved Kristiansand Symfoniorkester og Jönköping Symfoniorkester. Likevel er det nok dei unge musikarane som står hans hjarte nærast. Og her er BFUng (Bergen Filharmoniske ungdomsorkester) ungdomssatsinga til Bergen-filharmonien – sentral.

−Det byrja i 1997 med Ung Symfoni, som seinare (2015) vart til BFUng. Her var kulturskulen inne i biletet dei par tre første åra, men så tok pengane slutt, men sponsorar kom støttande til. Og dette prosjektet er spesielt. Det er Noregs einaste orkesterskule der musikarane møtest til prøver minst ein gong i månaden. Annakvart år reiser dei på turné rundt om i verda – og eit slikt tilbod har uendeleg mykje å seia for utviklinga av musikarar. Fleire av dei om har vore med i BFUng sit i dag i orkester rundt om i landet, seier han fornøgd.

– Kva med amatørorkestera?

− Dei er viktige! Eg har dirigert på amatørkorps og amatørorkestere og det er alltid ei glede. Arbeidet med amatørar er eigentleg akkurat likt det å jobba med profesjonelle. Så eg tenkjer ikkje så mykje på kven som sit der. Det er dei same musikalske krava som ligg til grunn. Eg ser faktisk ingen avgrensingar, sjølv med amatørar. Det er moglegheitene for å skapa som er essensielt. Det som ligg i partituret ligg der. Og det er så viktig å ta musikken på alvor. Og når eg tenkjer på barn og unge. Eg har vore med på det årlege orkesterprosjektet til Majorstua skule i Oslo der det sit 110 barn i orkesteret. Det er ein fantastisk opplevlse. Ja, dei må oppdragast, bli sette krav til, og det er slitsamt, men utruleg gøy. Og det er noko med orkesterkulturen, den må lærast, men resultatet er nesten alltid litt magisk.

– Og opera?

– Det er nok òg eitt av hjartebarna mine. Eg var engasjert som dirigent og var delaktig med på starten av Opera Nordfjord. Å dra i gang operainteressa i den regionen var fint, og eg hugsar me sette opp «Flalggermusen» i 1998 – i gymsalen på folkehøgskulen. Det var – for å seia det forsiktig – eit lokale som ikkje eigna seg til slikt, men opera vart det og no har dei jo eit fantastisk hus i Nordfjordeid!

− Og operainteressa vart driven vidare?

– Ja, eg var kunstnarisk leiar ved operaen i Kristiansund frå 1986 til 2021, og var gjestedirigent der i 2023 – og her har det vore ei utruleg fin utvikling. Frå ei operaveke i starten til heilårsdrift – og neste år blir det nytt hus i Kristiansund. Det blir stas. Eg håpar eg får lov å koma dit å gjesta ein gong i framtida.

Elles har Seim gjesta operahus i Helsingfors, Karlstad, Tblisi, Beograd, alle norske distiktoperaer, og dessutan Riksoperaen.

− Er det å dirigera opera- og teaterframsyningar annleis enn konsertar?

– Åja, å gjera 10, 15, ja opptil 100 framsyningar av same stykke krev noko heilt anna enn å dirigera ein eller to identiske orkesterkonsertar.

«Folk og Røvere i Kardemommeby» har runda 100 framsyningar, og eg dirigerte heile 88 Peer Gynt-framsyningar i 1993. Og Peer Gynt vart spesiell, det var første gong på nesten 100 år han vart gjord med komplett musikk av Edvard Grieg. Og med «Nøtteknekkaren» har eg nådd 148 framsyningar og passerer 150 i desember 2025.

– Korleis motiverer ein seg til å leia så mange «like» framsyningar?

– Ein finn noko nytt heile tida. I Peer Gynt til dømes, er det så mykje energi i stykket/teksten som skodespelarar og musikarar hentar ut, at det er med på å motivera kvarandre, på scena og i orkestergrava.

– Motivasjon ja. Kva er det som som driv Kjell Seim?

− Det at ting mognast, sjølv verk ein har gjort ei rekkje gonger før blir som nye – det blir som å «sko seg på nytt» med å kikka på dei «gamle» tinga, men også nye verk er alltid spennande å gyva laus på. Dei gamle klassikarane er der sjølvsagt, men eg har rokke å urframføra rundt 80 verk dei siste 50 åra, frå opera til kammermusikkverk. Tenk berre på at operaen i Kristiansund har bestilt og urframført 8-10 norske operaer og ballettar i mi tid som musikalsk leiar.

– Du bur på Ljanskollen i Oslo, ein stad som har litt musikkhistorisk sus over seg?

– Ja visst. Rett borti gata her budde Klaus Egge. Eg fekk aldri møtt han, men eg kjenner dottera, Guri Egge, så eg har vandra litt i gangane der borte. Og apropos den levande musikkhistoria. Her har me ein del å henta. Me må nemleg halda den litt eldre musikken varm! Dei kommande generasjonane må få oppleva det me kan kalla gullalderen i norsk musikkliv, Klaus Egge, Harald Sæverud, Geirr Tveitt, ja eigentleg alt frå siste del av 1800-talet og musikken til 1900-talet er det viktig å ta vare på og å framføra, så her har spesielt orkestera våre og dei kommande generasjonane av norske dirigentar eit ansvar, avsluttar Kjell Seim før han tek med journalisten ut på terrassen der det bognar av vindruer.

Og journalisten ser nok litt forvirra ut akkurat då.

– Sherry, seier Kjell og smiler lurt.

Skrevet av
Trond Erikson
tlf. 474 00 908