Eldre artikler

Vestlandsk Sommarsymfoni 2026 er historie. Men kurset har gitt mersmak både for deltagere og instruktører. Vi fikk en liten prat med:

Agnes Pavelich, bratsjinstruktør:

– Eg har ikkje vore med på kurset før, verken som deltakar eller instruktør. Men eg har storkosa meg på kurs! Det er så mange kjekke mennesker her – både instruktørar og deltakarar , og det sosiale opplegget på kveldstid er ein fin måte å ha det hyggeleg saman.

Musikalsk sett er det veldig artig med kammerkonserten, der dei ulike gruppene og enkeltpersonar kan vise seg fram litt ekstra. Programmet i år på hovudkonserten var fint samansatt, med mykje fint å jobbe med og bryne seg på med Bruckner fjerde symfoni.

– Har du et høydepunkt du vil trekke frem?

– Høgdepunktet mitt er å få bli med på konserten og spele Bruckner, spesielt 1. og 4.sats.

– Har du lyst til å komme tilbake?

– Absolutt! Eg er født og oppvokst her, så det hadde vore veldig hyggeleg å få kome tilbake.

Helle Stoltz, fiolin:

– Dette er min femte gang på kurs, første gang var et «shellshock» da jeg ikke hadde spilt symfonisk musikk tidligere, men jeg bet meg fast, og begynte i symfoniorkester da jeg kom hjem. Så ikke bare det at kurset er bra, men hele året fikk en ny dimensjon.

– Jeg må nevne den fantastiske maten, som betyr så mye når dagen ellers er stram rutine. Hjemmebakt brød! og stor omtanke for spesielle behov og allergier. Det gir så mye hyggelig sosialt med et godt måltid sammen.

Hva med instruksjonen underveis?

– Jeg vil fremheve instruktørene. De er vennlige og erfarne – de pisker oss ikke mot det uoppnåelige, men klarer likevel å løfte hver og en, og gruppen, fra en usikker start til en stor forbedring. Hvert år.

Vil du tilbake?

– Selvfølgelig!

Bilder fra årets utgave av Vestlandsk Sommarsymfoni kan du titte på her!

Video er publisert her!

Namdal Symfoniorkester feirer sine 80 år med flere konserter i år. I tillegg til eldre verk har orkesteret også ny musikk på programmet.

I april 1946 møttes ildsjeler i namdalsk musikkliv for å få startet et eget symfoniorkester i distriktet. Fremst i rekken sto Ottar Fiskum (1913-1988) og med bakgrunn i de forskjellige orkestrene i området ble det samlet bortimot 50 musikere fra kommunene Grong, Høylandet, Overhalla og Namsos. Og da er det naturlig at når jubileet skal feires blir ett av Fiskums verk, «Festkantata», framført.

Men det hele startet altså høsten 1946, og første konsert ble avholdt 17. april 1947. På programmet sto blant annet «Symfoni nr. 104» av Joseph Haydn, den siste av hans 12 London-symfonier. I tillegg spilte orkesteret musikk av Franz Schubert og Frans von Suppé på åpningskonserten.

Helt siden starten har orkesteret hatt jevnlig aktivitet, og Ottar Fiskum var fast dirigent fram til 1980-tallet. Og gjennom 80 år har profesjonelle solister fra norsk musikklivs gitt orkesterets konserter et ekstra løft. Mange av dem startet faktisk sin musikalske karriere i Namdal Symfoniorkester. I tillegg har en rekke unge lokale talenter fått prøve seg i ulike solistroller. Orkesteret har gjennom årene hatt konserter i alle Namdalens kommuner, og har jevnlig samarbeid med lokale kor, komponister og andre kulturbærere i distriktet. Slikt sett har orkesteret vært en grunnmur i det namdalske og nordtrønderske kulturlivet.

I jubileumsåret er tre konserter planlagt. Orkesteret har blitt invitert til å åpne musikkfestdagan i Grong 7. juni, hvor «Festkantata» av Ottar Fiskum skal blant annet fremføres sammen med Namsos sangforening. Her blir det også musikk skrevet av Harald Sæverud, Terje Adde, Jean Sibelius og Antonio Vivaldi. Fløytesolist i konserten til Vivaldi er Solfrid Rossetnes fra Gartland i Grong.

Stig Nilsson! For musikkinteresserte innen den klassiske verden gir dette navnet gjenklang. Han var i en årrekke konsertmester i Oslo-filharmonien. Nå er han konsertmester i Universitetets Symfoniorkester i Oslo – og 18. juni fyller den avholdte fiolinisten 80 år. Og det skal feires!

– Du gikk av med pensjon fra Oslo-filharmonien i 2008, og som mange andre gir pensjonisttilværelsen nye og spennende utfordringer og opplevelser. Hva betydde den nye tilværelsen for deg?

– Etter at jeg gikk av med pensjon hadde både lyst og mulighet til å være aktiv i andre sammenhenger.
Allerede første sommeren var jeg instruktør på et ungdomsymfonikerkurs i Sør-Korea. Senere på høsten var jeg tilbake der og var konsertmester i noe som ble kalt «World Symphonic Orchestra.» 100 musikerne kom fra hele verden og etter en uke med prøver i Seoul ble det en uke med konsertturné. Dette var utrolig gøy og spennende. Jeg tok også opp min kontakt med Malaysian Philharmonic Orchestra, hvor jeg var involvert ved etableringen, samt at jeg var gjeste-konsertmester i åpningssesongen 1998-1999.

– Malaysia og Sør-Korea er et stykke unna Skandinavia. Vendte du tilbake til disse orkestrene?

– Jeg vikarierte i Malaysian Philharmonic Orchestra et par uker hver sesong, gjerne høst og vår helt til mars 2020, da jeg så vidt klarte å komme meg hjem før pandemien lammet hele verden. I en fire års periode var jeg også involvert i Vietnams Nasjonale Symfoniorkesters store Mahlerprosjekt, med noen uker hvert år.

Opera!

Samtidig ble jeg her hjemme en slags reisende konsertmester i opera. Det kunne være Oscarsborgoperaen i august, Norfjordeid-operaen på høsten og Ringsakeroperaen i november. En tre ukers periode hvert sted med en relativt kort og intens prøveperiode fulgt av en 8-10 forestillinger. Disse prosjektene var alltid fylt med en masse positiv energi og man får på nært hold igjen bekreftet hvordan musikklivet rundt om i Norge er drevet frem av og er avhengig av ildsjeler.
Oslofjord Kammerfilharmoni som orkesteret på Oscarsborgoperaen kaller seg, medvirket også opp gjennom årene ved en rekke samarbeidsprosjekter med kor i Oslo og langs med hele Oslofjorden. Det siste prosjektet var Mozarts Rekviem i Vestre Aker kirke for et par uker siden. Og så har jeg jo vært så heldig å ha et engasjement som konsertmester i Universitets Symfoniorkester siden 2014.

– Du er jo i første rekke en utøvende musiker, men har du involvert deg i å «fostre opp» nye talenter?

– Hovedfokuset mitt har nok vært spillingen. Ved siden av jobben i Oslo-filharmonien var jeg også fra 1974 nokså opptatt med Oslo Trio, sammen med Jens Harald Bratlie og Aage Kvalbein. I en 20 års periode turnerte vi i USA, Kina, Asia, Sovjet og rundt om i Europa. Så det var litt begrenset hva jeg fikk tid til.
Men jeg var knyttet til Musikkhøgskolen i en halv stilling i en tiårsperiode på 80- og i begynnelsen av 90-tallet. Det ble også en del sommerkurs for strykere på folkehøgskolene på Sund, Søgne, Valdres, Borg ved Ålesund og flere år på « Vårens Musikkfestdager» i Trondheim. Senere underviste jeg også på «European Chamber Music Course» i Barcelona og flere år på « Xenia International Chamber Music Course» i Pracatinat i Italia. Så har jeg også hatt gruppeprøver i forbindelse med Ungdomssymfonikerne.

Kammermusikk og festival

– Du har ledet Hardanger Musikkfest i en rekke år. Hvordan startet det eventyret?

– I flere år hadde jeg hatt en drøm om å finne et vakkert sted, hvor jeg kunne dra med kolleger for å spille kammermusikk. Etter å ha vært på en befaring på Lofthus etter invitasjon av Edmund Utne som var direktør på Hotel Ullensvang i fjerde generasjon, følte jeg at stedet bare ventet på å bli tatt i bruk til en festival. Vi startet i 1996 og umiddelbart skulle det vise seg å bli noe mer en bare kammermusikk. Vi hadde egentlig ikke noen plan for det. Festivalen utviklet seg raskt og veien ble til mens vi gikk. Ullensvangs skulemusikklags « Festkveld ved Fjorden» med solister fra festivalen, var hvert år en bærebjelke. Mens andre av de tilreisende artisterne var solister, satt Ole Edvard Antonsen og Leif Arne Pedersen i korpset og spilte sammen med barna. Hvert år ledet også Edmund Utne « Vandring i Griegs fotspor» i Lofthusbygda med musikkinnslag underveis hvor bl a Hardangers egne folkemusikere ble involvert. De lokale korene Chorus 80, Ullensvangs ungdomskor og jentekor og Utne barnekor var med i festivalen i tillegg til Det Norske Solistkor og Norges ungdomskor. Etterhvert kom orkestre som Oslo-filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret og Marinemusikken fra Horten på besøk. Som fast husorkester hadde vi i mange år juniororkesteret fra Barratt-Due, som senere ble avløst av det nystartete Ensemble Allegria. Vi satset på å blande de yngre talentene med de mer etablerte. Det er inspirerende for de eldre å oppleve unges nysgjerrighet og for de yngre å få ta del av de erfarne erfarenhet.

Stipendier og stjernenavn

– Vi fikk vår hovedsponsor Statkraft til å opprette et stipend på 100 000:- som vi kalte «Statkraft Young Star stipend». Ole Edvard Antonsen og Wolfgang Plagge var i juryen sammen med meg. Første stipend ble utdelt i 2008 til Guro Kleven Hagen, som fikk det på sin 14 års bursdag. Av andre norske artister som deltok på festivalen kan nevnes Arve Tellefsen, Truls Mørk og Leif Ove Andsnes, ved siden av internasjonale artister som Vladimir Ashkenazy, James Galway og Jean Yves Thibaudet , bare for å nevne noen. Også noen jazzgrupper som Jan Garbarek Group og Tord Gustavsen Trio var der. Statkraft åpnet opp den fantastiske» Simahallen, 700 meter in i fjellet ved Eidfjord, hvor min kone Ellen ( Kjellberg, tidligere solist i Nasjonalballetten) i årene 2004-2012 hadde ansvar for ballettgalla forestillinger. For det meste med solister fra Nasjonalballetten, men også som i 2009 med 8 solister fra Shanghai-balletten. Fra 2008 kom vår sønn Anders Kjellberg Nilsson inn som leder sammen med meg og da jeg etter 17 år i 2012 avsluttet, fortsatte han lederskapet sammen med Wolfgang Plagge og Therese Ulvo frem til 2014 I år feirer Hardanger Musikkfest sitt 30 års jubileum.

– Du er også godt involvert i amatørmusikklivet?

– Absolutt! Tidligere var jeg solist med mange av amatøtorkesterne. I de senere år har jeg vært gjeste-konsertmester i Oslo Symfoniorkester, Hedmarken symfoniorkester og Sogn og Fjordane symfoniorkester og jeg har ledet strykerne i prosjekter i Bærum og i Sogn og fjordane. Men Universitetets Symfoniorkester har vært min hovedbase.

– En musiker driver sejelden bare med musikk. Har du andre interesser som tar litt av tiden som pensjonist?

– Jeg er opptatt av å lese, og jeg har sammen med min kone Ellen vært mye på teater, ballett, opera og konserter. Vi har likt å reise og vi var tidligere på en del fotturer i utlandet. Jeg har alltid elsket å gå på fotturer i fjellet i Norge, men nå blir det mest turer på fjellet i nærheten av hytta.Universitetets SymfoniorkesterHovedbasen er som sagt i Universitetets Symfoniorkester. Der er jeg konsertmester. Og noe av «jobben» er av og til å lede gruppeprøver, for eksempek når vi har seminar. Jeg mp si at jeg er utrolig imponert over nivået i orkesteret og ikke minst innsatsviljen. Mange kommer på prøvene direkte fra jobb som de kanskje har vært på siden tidlig morgen, alltid opplagte og konsentrerte. Det er virkelig inspirerende å få oppleve.

– Hvilke tanker og spesielle minner har du nå som du snart runder 80 år?

– Det er kanskje naturlig å se seg litt tilbake i livet. Det viktigste er selvfølgelig familien. At jeg har min kone Ellen, to døtre og en sønn og etterhvert barnebarn, som alle har betydd alt for meg. I tillegg har jeg hele tiden vært heldig og møtt mennesker og vært i miljøer som på en så positiv måte har vært med på å forme mitt liv. Helt fra min første fiolinlærer som inspirerte meg, mine år på Sveriges Radios Musikkskole på Edsberg slott. Min første jobb i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergiu Celibidache. Den flotte tiden fra 1971 som konsertmester i Operaorkesteret og fra 1977 i Oslo-filharmonien med den eventyrlige oppturen som orkesteret var igjennom i de 23 årene (1979-2002) med Mariss Jansons som sjefsdirigent, avslutter jubilanten.
Stig Nilsson har virkelig satt spor etter seg i musikklivet.

_{Skrevet av:
Trond Erikson, kommunkasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908 – epost: troeri@live.no}

Informasjon om mulighet for fri bruk av konsertlokale i Gamle Logen i OsloVår organisasjon har inngått en avtale som gir mulighet for fri bruk av et konsertlokale. Det betyr at våre lag (orkestre, kor osv) får anledning til å booke Gamle Logens Store Sal for gratis bruk til konsert. Dette er et stort konsertlokale (kap ca 550) sentralt i Kvadraturen i Oslo, og er primært egnet for større konsertarrangementer. Alternativt kan det også forespørres om et mindre lokale i bygget. Ordningen omfatter lag i fem ideelle musikkorganisasjoner i Oslo, og er avhengig av tilgjengelig kapasitet i de datoer som eventuelt forespørres.Hvordan spør dere om booking av Store Sal i Gamle Logen:

1. Finn fram til aktuelle datoer for deres arrangement. Ha gjerne flere alternativer, for mange datoer kan allerede være opptatt. Det er mulig å forespørre datoer i hele perioden 2026-2029.
2. Forespørsel skjer på epost: Send denne eposten (videresend) til post@logen.no, oppgi navn på orkesteret/koret/arrangør, beskriv gjerne kort hva slags konsert/arrangement det gjelder, og oppgi de datoer som kan være aktuelt for dere. Videresendingen av denne eposten er bekreftelse på at dere omfattes av ordningen.
3. Dersom det er ledig dato, vil avtalen omfatte gratis bruk av selve lokalet, uten andre kostnader. Laget organiserer selv konserten/arrangementet, og står selv for eventuelt billettsalg, evt. TONO-rapportering m.v. Eventuelle billettinntekter fra arrangementet beholdes av laget selv.
   Om ønskelig kan det i tillegg gjøres avtale med Gamle Logen om andre type tjenester på ordinære vilkår – for lyd/lys, servering av mat/drikke, billettsystem, tilsyn o.l.

Avtalen gir vår organisasjon, og fire andre musikkorganisasjoner i Oslo, en eksklusiv mulighet til å oppnå til sammen 40 konsertlokale-bookinger i året i perioden 2026-2029.Prinsippet for bookingene er «førstemann til mølla» – inntil kvoten med fri bruk pr år er oppfylt. Er kvoten allerede oppfylt, kan en selvfølgelig likevel spørre om leie på mer ordinære vilkår: Gamle Logen har differensierte leiepriser avhengig av behov og type leietaker.
Merk: Gamle Logen er et populært kultur- og eventbygg, så vær obs på at enkelte datoer/ukedager/perioder kan allerede være disponert til andre arrangementer – onsdag til lørdager er blant de travleste dagene og November til medio desember, og juni er pressperioder og er avsatt til ordinær utleie.Mer informasjon om Gamle Logen:Stiftelsen Den Gamle Logebygning har et ideelt formål om å sikre at bygningen tas i bruk til publikumsrettede formål med hovedvekt på kulturell virksomhet. Stiftelsen vil sammen med Gamle Logen AS gjennomføre ordningen med intensjon om å styrke frivillig og ideelt basert musikkvirksomhet i Oslo, og bidra til at de lettere skal kunne å finne arealer for sine konserter.Gamle Logens Store Sal ble innviet i sen-empirestil i 1844, med en grunnflate på nær 400 m2. Salen har en kapasitet på 564 sitteplasser (inkludert galleriet). Scenen er 9 meter bred og 7 meter dyp på det dypeste. I en elegant og historisk ramme finner vi et moderne og vel utstyrt kulturhus. Beskrivelse og tekniske spesifikasjoner finnes her:
                Lenke til tekniske spesifikasjoner: https://www.gamlelogen.no/teknisk     
                Lenke til Gamle Logens historie: https://www.gamlelogen.no/historie
                Gå en virtuell tur i lokalene her («gå opp trappene» for Store Sal !):  https://maps.app.goo.gl/acb6ps2sk13pTTyc8

Kjære medlemmer i Norges Orkesterforbund!

Når vi nå nærmer oss sommeren, vil jeg benytte anledningen til å takke dere alle for innsatsen denne sesongen. Rundt om i landet har dere skapt flotte musikkopplevelser – gjennom konserter, øvelser og samspill som både engasjerer publikum og styrker fellesskapet i orkestrene. Deres engasjement er avgjørende for å holde orkestermiljøet levende og formidle vår klassiske musikkarv. 
Vi hadde et givende faglig seminar og godt representantskapsmøte i april og det nye styret har allerede møttes digitalt. Nå håper jeg medlemsorkestrene melder seg på vårt ekstraordinære Representantskapsmøte digitalt onsdag 24.juni kl.15. Der skal regnskapet for 2025 endelig godkjennes og det skal være suppleringsvalg på et styremedlem. Saksdokumenter er sendt ut.
Sist helg var flere av oss på Norsk Musikkråds fagkonferanse og årsmøte i Fredrikstad som på mange måter sto i samarbeidets tegn. Vi fikk oppleve gode eksempler på samarbeid grunnskole-kulturskole-fritidsmusikkliv, vi fikk bekreftet hvor viktig kultur er i lokal og nasjonal beredskap og vi hadde work shop for å forme framtida for musikklivet. Samlet satsing for bedre tilgjengelighet og kvalitet på øvingslokaler, ble også drøftet. Det hele var rammet inn med fine musikkinnslag fra Østfold og markering av NMRs 50 års jubileum.
Vi i styret og administrasjonen i Norges Orkesterforbund engasjerer oss kontinuerlig til beste for orkestermiljøet. 

• Jeg håper alle orkestre nå har fått tilgang til Rubic, vårt nye digitale administrasjonssystem. Daglig leder Mathias bistår dere sikkert.
• Nå har nettopp fristen for innsending av årsmelding og regnskap 2025 gått ut. Orkesterforbundet søker momskompensasjon på vegne av alle medlemmene og det refunderes en viss prosentdel av foreningens totale kostnader. Det er fortsatt mulig for etternølere å laste ned og sende inn skjemaet, se egen sak i dette nyhetsbrevet.
• Vi har deltatt på innspillsmøter og drøftinger av nytt nasjonalt prosjekt for å kartlegge barrierer for voksenes deltakelse i musikkaktiviteter; høring om NRKs musikkprofil; arbeid for å få til nasjonal satsing på egnede musikklokaler etc. 
• Vår egen tilskuddsordning («Levende symfonisk musikk i hele Norge») som dere kan søke på, har tildelingsmøter hver måned. Vi anbefaler orkestrene å søke i god tid!
• Det tar litt tid før organisasjonens nye navn er helt innarbeidet. Norges Orkesterforbund eller bare «Orkesterforbundet» skal erstatte Nasol på alle flater. Det jobbes med ny visuell profil og nye hjemmesider kommer forhåpentlig på plass i løpet av høsten.
• Rett over sommeren har det nye styret og daglig leder styreseminar der vi skal ta fatt på handlingsplanen for denne perioden.
• Vi gleder oss også over at vårt store orkesterkurs «Vestlandsk Sommarsymfoni» er tilnærmet fulltegna med dirigent Aage Richard Meyer, topp instruktører og spennende repertoar.  Ta gjerne turen til Operahuset i Nordfjordeid lørdag 1. august!

Jeg vil benytte anledningen til å takke Mathias og Trond i administrasjonen for deres viktige innsats. Og takk til kollegaene i styret som har påtatt seg oppgavene for å drive organisasjonen vår framover!Nok en gang takk til dere i alle våre orkestre som har skapt så mange fine konserter denne våren.
Jeg ønsker alle en riktig god sommer – tida for å samle inspirasjon, musikalske impulser og krefter til å ta fatt på en ny orkestersesong! 

Øivind Pedersen
Forbundsleder 

Det hele begynte på Tolga palmesøndagen i 1951. Initiativtager til konserten var Egil Storbekken, og det var et stryke/salongorkester fra Rendalen og Nord-Østerdal som medvirket på konserten. Umiddelbart etter konserten ble det bestemt å stifte Nord-Østerdal Symfoniorkester.

Orkesteret er altså godt i gang med sitt jubileumsår. Og det ble feiret med en jubileumskonsert i Tynset Kulturhus 10. mai.- Dirigent på konserten var Roar Leinan, som også dirigerte orkesteret 1993-1996, forteller styreleder Ranveig Ødegård, som forteller at det ble fremført utdrag fra «Pastoralsvit» av Lars-Erik Larsson, første sats fra Schuberts åttende symfoni, musikalske perler som «Purpose» av Rikard Nordraak, «Østerdalsrapsodi» av Johannes Hanssen og «Bojarenes inntogsmarsj» av Johan Halvorsen.- I tillegg fikk publikum smakebiter fra operaen «Fredkulla» av trønderen Martin Andreas Udbye med tre herlige solister, kan Ødegård fortelle.

Som sagt begynte det Nord-østerdalske eventyret i 1951. Egil Storbekken var sentral i oppstarten og Ivar Lutnæs fra Rendalen ble orkesterets dirigent, mens Kristoffer Lien, en dyktig fiolinist bosatt i Alvdal, ble orkesterets konsertmester.

To øvelser og så konsert!

– Det ble arrangert to konserter årlig, og det deltok musikere fra Røros i nord til Rendalen og Stor-Elvdal i sør. På grunn av de lange reiseavstandene var det ikke mulig å få til mer enn to øvelser før hver konsert, som ble holdt forskjellige steder i distriktet. I en periode fra 1971 til 1980 var det liten konsert aktivitet i orkesteret, men i 1980 ble Tynset strykeorkester opprettet med Mette Nesset som leder. Kristoffer Lien var konsertmester, og musikere fra både Alvdal, Vingelen og Røros deltok, forteller styrelederen.

Fra strykeorkester til symfoniorkester igjen

I 1985 ble Tor Brevik fra Oslo leid inn som instruktør og dirigent for orkesteret, og fra 1989 satte orkesteret igjen opp to konserter årlig. Fra 1991 tok orkesteret igjen navnet Nord-Østerdal Symfoniorkester. Orkesteret var prosjekt basert, og hver konsert ble framført etter to øvings helger.- To av ildsjelene som har hatt stor betydning for orkesteret i denne fasen er Sigmunn Plassen fra Alvdal og Leiv Arild Pedersen fra Rendalen. Begge har fungert som styreledere i hver sine perioder og har bidratt til kontinuitet for orkesteret, sier Ødegård.

Hva fantes på repertoaret til orkesteret opp gjennom?

– Det har gjennom årene vært framført kjente symfoniske verker, men også musikk fra nyere tid, sier Ødegård.

– I 2002 uroppførte orkesteret «Snart, ja like før», et musikalsk førjulsspill med tekst av Ola Jonsmoen og Musikk av Helge Førde. Verket ble bestilt av og skrevet for Nord-Østerdal symfoniorkester. Det ble oppført på ny i 2003, 2005, 2008, 2012, 2013, 2018 og i 2024. På disse oppsetningene har både lokale kor- og teatergrupper, samt elever ved musikklinja på Nord-Østerdal videregående skole og ved Tynset kulturskole bidratt. Ved to Av oppsetningene dirigerte komponisten selv orkesteret. Med utgangspunkt i et bilde malt av Unni-Lise Jonsmoen til musikkspillet, ble det malt et flott sceneteppe som er benyttet på alle oppsetningene mellom skuespillere og orkester på scenen.

Musikklinje!

I de senere år har orkesteret hatt stor glede av at det ble opprettet en musikklinje på Nord-Østerdal Videregående skole. Både elever og lærere har vært solister med orkesteret og orkesteret har hatt konsert i Tronsalen på skolen både våren 2015, 2017 og 2018. Kjersti Plassen Reppe har vært konsertmester for orkesteret i en årrekke, og Glenn Erik Haugland har vært orkesterets dirigent siden 2022.

I 2025 fremførte orkesteret deler av «Hakkebakkeskogen», en forestilling for barn.- Den 30. november i fjor var det konsert og foredrag med tittelen «Vi må forplikte oss til å føle ungt! Vår Edvard Grieg – med egne ord og toner». Dette var et samarbeid og et gjensyn med pianisten Tor Espen Aspaas. På programmet i 2025 sto blant annet første sats av Griegs a-moll konsert og tilbake i 2002 spilte han en av Beethovens klaverkonserter sammen med orkesteret, avslutter styreleder Ranveig Ødegård.Dirigenter gjennom 75 år:
1951 – 1969: Ivar Lutnæs, ofte sammen med Anton E. Lomnes
1969 – 1971: Ivar Lutnæs
1985 – 1993: Tor Brevik
1993-1996: Roar K. Leinan1997-1998: Torodd Wigum
1999-2021: Tormod Knapp
2021-2026: Glenn Erik Haugland

_{Skrevet av:
Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908
epost: troeri@live.no}

Vestfold Symfoniorkester har for vane å presentere store sceniske og konsertante produksjoner av musikaler og operaer. I juni er turen kommet til en av Giacomo Puccinis store operaer, «Turandot».

To sentrale personer i denne oppsetningen er produsent Tom Huseby og dirigent Kjell Seim.

– Operaer er noe vi faktisk har pleid å gjøre i en rekke år, forteller Tom Huseby, som også i år står som prudsent for ett av operaverdenens mesterverk. Tidligere var det Den Norske Opera som kom med selve produksjonen, og så stilte vi med kor og orkester. Operaen i Oslo kom med solister, kulisser ogkostymer, samt teknisk stab – det var rett og slett gjenbruk av en produksjon. Dette tilbudet ble lagt ned tidlig på 2000-tallet, og til og med operakoret her i regionen var i ferd med å legges ned. Men i 2017 ble det igjen full operaproduksjon i Sandefjord, kan Tom Huseby fortelle.

Men det var tøft å starte opp, minnes han.
– Ja, dette er jo dyre saker. En full produksjon koster millioner, men vi gjorde det i fem år med Puccinis «La Bohème» og «Madama Butterfly», Bizets «Carmen», «Macbeth» av Verdi, samt «Czardasfyrstinnen» og vi fikk en god flyt med både solister, folk til rekvisitter, musikere og korister. Men så kom pandemien, og det året var det faktisk «Turandot» som egentlig sto på programmet, forteller han.

Det var noen stusselige år da landet var stengt ned, men i 2024 var de på plass igjen med Puccinis «Tosca», etterfulgt av «Chess» i 2025. Begge oppsetningene ble gjort konsertant.

Årets dirigent er en av våre nestorer på podiet, Kjell Seim – og det er nærliggende å spørre om hvordan man forbereder seg til en konsertant operaproduksjon med rundt 150 mennesker på scenen.

– Det er jo litt annerledes enn en vanlig konsert, det er ekstra tekst å forholde seg til, men den største jobben er nok å få oversikt over partitur og de forskjellige scenene i verket. «Turandot» er jo en stor greie, så å ha oversikt er viktig i og med at det er flere deler i produksjonen. Det er kor, mindre grupper med solister og slike ting, pluss at det jo skal sys sammen med orkesteret, sier Seim.

Tom hiver seg på og forteller at å organisere det hele krever faktisk mye jobb – og slike ting krever selvsagt ildsjeler på mange plan i en produksjon både når det gjelder økonomi og tekniske oppgaver.

Konserten er i begynnelsen av juni, men allerede nå er første prøve gjennomført.

– Vi er i gang, sier Kjell Seim.

Vi hadde første gjennomgang i midten av april og kom nesten gjennom hele verket. Så skal vi etter hvert ha gruppeprøver, slik at gruppene fungerer godt sammen, sier han.

– Og det hele er en fin prosess frem mot forestillingene, sier Kjell.

Hvor mange produksjoner har du gjort?

– Vel, det har nok blitt 80 til 90 operaproduksjoner, og tar du med ballettforestillinger runder jeg nok godt over 200, forteller han.

Selvsagt må vi spørre om han har en favorittopera.

– Tja – det blir vel den operaen jeg holder på med der og da. Men selvsagt er «Carmen» og «La Bohème» noe av det fineste som er skrevet, sier han.

Kjell Seim avslører at å forberede en slik produksjon tar tid for en dirigent.

– Først leser jeg partituret, leser litt til, legger det vekk og tar det frem igjen. Det blir på en måte å holde det varmt – så joda, det går med del timer til dette. Men nå er det andre gangen jeg gjør «Turandot». Den ble satt opp i 2020 under Operafestukene i Kristiansund, men da vi skulle gjøre den i Sandefjord året etter, kom det en pandemi i veien. Nå blir det en konsertant versjon, men uansett blir det å grave litt i materialet fra 2020, avslører dirigenten.

Når det gjelder økonomi, er Tom Huseby klar på at et slikt løft ikke gjør seg selv.

– Vi har gode støttespillere, sier han. Hvert år får vi en årlig bevilgning fra fylket, og vi har noen gode sponsorer som er med på laget. Det jeg har brukt mest tid på, er å få etablert tunge og gode støttespillere, og vi har fått med oss Jotun AS og Mattisberget, som er et investeringsselskap – begge med Gleditsch-familien i sentrale roller.

Huseby kan også avsløre at det også kommer midler fra stiftelser, for eksempel Anders Jahres stiftelse, samt noen banker og kommunen.

– Det betyr jo at vi kan gjøre 4-5 større produksjoner hvert år, sier Tom Huseby.

Fremtiden da – Hva skjer med orkester og dirigent?

– I 2027 år gjør vi sannsynligvis en produksjon med Anders Eljas igjen, sier Huseby – som minnes «Chess»-produksjonen som Eljas syntes fungerte veldig godt – så han ønsker seg tilbake.

Når det gjelder maestro Seim, så drar han litt på det.

– Fremtiden er jo sommerferie – og så må jeg jo tenke litt over at jeg er blitt pensjonist. Men om noen ringer og foreslår «Carmen», så sier jeg nok ja – den operaen sitter både i kropp og sjel – så den kan jeg ta på to minutters varsel, sier han til slutt med et smil.

«Turandot» av Giacomo Puccini spilles i Hjertnes kulturhus 6. og 7. juni 2026

Didrik Berg (24) er en talentfull musiker med ambisjoner innen flere musikalske felt. Søndag 15. mars fikk han urframført sin «Concertino for kontrabass og orkester» av Mosjøen Orkesterforening. Vi fikk en prat med ham.

Didriks musikalske hverdag er hovedsakelig i jazzmiljøet og ellers med band i Bergen, såvel som orkester i Bergen filharmoniske ungdomsorkester (BFUng). I tillegg har det blitt litt musikkreiser rundt om i landet.

Vi har plukket opp at du går på jazzlinja på Griegakademiet i Bergen, men hvilken bakgrunn har du?

– Min musikalske bakgrunn er sammensatt. Jeg kommer ikke fra en musikkfamilie. Likevel vil jeg si at foreldrene mine er musikkelskere. På barneskolen begynte jeg på gitar, skjønte ikke helt «greia», men fortsatte. Heldigvis ble jeg rockefrelst i tidlig tenårene, og begynte å øve og plukke på rocken først og fremst med elektrisk gitar. Så foreslo faren min at jeg burde prøve el-bass, «av den grunn at det er mange gitarister, men alle trenger en bassist”. Sjansen for å kunne drive på lenge og få spilt masse var høyere med en bass i nevene, sier Didrik.

– Senere begynte jeg på musikklinja i Mosjøen, og der ble det mest bass. Samtidig fikk jeg celloundervisning i Vefsn kulturskole, og fikk øya opp for strykeinstrumenter. Så ble det utøvende musikk i Tromsø, men jeg skjønte til slutt at det ikke var tingen for meg. Likevel – tiden penset meg inn på jazzens uttrykk, og da skjønte jeg at jeg bare måtte lære meg kontrabass.

Så det ble en del undervisning i den nordligste landsdelen?

– Ja, men så ble det faktisk Toneheim folkehøgskole. Jeg fikk en utrolig god lærer i Sondre Meisfjord, spilte masse jazz der, og jeg fikk bryna meg litt på skolens orkester også. Så ble det Griegakademiet – på jazzkontrabass! Jeg følte fort at jeg hadde veldig mye teknisk å ta igjen før jeg virkelig kunne henge med, og der ble det å jobbe med Magne Thormodsæter. På tampen av første studieår fikk jeg plass i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og siden har jeg drevet på som kontrabassist, med en fot i improvisasjonsmusikken og en fot i orkesteret, sier han fornøyd.

Du har skrevet en Concertino for instrumentet ditt. Hva er bakgrunnen for det verket?

– BFUng, skulle arrangere en solistkonsert. Jeg visste godt at jeg ikke hadde noe av det vanligste solorepertoaret godt nok inne, men tenkte at jeg kunne lage noe nytt – noe som virkelig er mitt. Og dette verket er da resultatet. Concertinoen min har jo undertittelen “Improvisasjoner i Dm”. Selv om ikke verket er improvisert i den forstand, så bygger alle melodiene og motivene på ting jeg har improvisert mens jeg jobbet ut verket, sier Didrik.

– Mye av “lyden” til kontrabass ligger nettopp i hvor mettet lyden på de åpne strengene er, og ellers i kjerneregisteret fra lille G og ned. Selv enkle melodier kan være svært mektige, og nærmest sørgende eller rasende når de spilles i kontrabassens beste register. Sånn sett har ikke verket noen dypere betydning i seg selv. Det har vært en øvelse i å lage musikk ut av de “beste” lydene som kontrabassen har, å finne gode melodier som klinger der bassen klinger best, altså ikke nødvendigvis noe som er raskt eller akrobatisk.

Så ble kontrabassconcertinoen nylig brakt til dåpen, men hvilke videre ambisjoner har en 24 år gammel kontrabassist?

– Jeg har lyst til å fortsette med musikken. Jeg er ferdig med min utdanning i musikk til sommeren, og gleder meg til friheten jeg kan få av å ha enda bedre tid. Jeg elsker å improvisere, og kommer til å jobbe mest med å spille i band og drive videre egne prosjekter, samt lage musikk. Jeg har fått opparbeidet en allsidighet med en fot i klassisk også, og jeg kommer til å ta alle oppdragene jeg kan få. Det er drømmen min – å være en allsidig musiker. Men et helt annet prosjekt er med metallbandet NAUST. Her skrev jeg strykearrangementet til en singel vi skal gi ut, og det ble faktisk spilt inn med Arktisk Filharmoni. Jeg ble bare helt overveldet over hvor bra det ble til slutt. Så kanskje dette er starten på en karriere som komponist og arrangør. Jeg skal i all fall skrive mer musikk, avslutter Didrik Berg.

FAKTA:
Navn: Didrik Berg
Alder: 24 år
Instrument: Kontrabass, gitar, elektrisk bass.)
Favorittmusikk/komponister: Keith Jarrett, Jean Sibelius, Sergej Rachmaninov, Igor Stravinsky, og Black Sabbath

I helgen holdt Mosjøen orkesterforeningen, som fyller 125 år i år sin årlige Unge solister fra Helgeland konsert. Bakgården kultur var fullt til randen og også i år imponerte unge talenter fra Helgeland publikum med strålende innsats. Mosjøen Orkesterforening arrangerer i 2026 for 29. gang Unge solister fra Helgeland. Her er årets solister:

Johanne Ragvin Rystad, 13 år – fiolin spilte Jean Baptiste Accolay – fiolinkonsert i a-moll.

Sindre Nøst-Mathisen, fra Mo i Rana. Han spilte Johann Nepomuk Hummel – trompetkonsert i Ess-dur.

Didrik Berg fra Mosjøen spilte sin egen Concertino for kontrabass og orkester (urframføring).

Etter pausen fikk vi høre orkesteret med Schuberts symfoni nr. 5.
Gjestedirigent var Kjell Seim.

Ingunn Korsgård Hagen er en av våre flotte dirigenttalenter. Søndag 15. mars leder hun Collegium Musicums orkester i Bergen. Vi tok en prat med dirigenten som har både Bachelor og master i direksjon.

Hvem er Ingunn?

– Jeg er fra Hamar, og er dirigent med bachelor- og mastergrad i dirigering fra Universitetet i Stavanger.

Erfaring fra musikklivet

– Jeg har vært assistentdirigent i Bergen Filharmoniske Orkester fra 2023 til 2025, og har jobbet med de fleste av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge. Oslo-Filharmonien har foreløpig kun dirigert i masterclass sammenheng med Klaus Mäkelä, men jeg skal jobbe med de i starten av neste sesong!  Utenfor Norge har jeg jobbet med f. Eks Islands Symfoniorkester, Malmö Symfoniorkester og Aalborg Symfoniorkester. Under masterstudiene var jeg også assistentdirigent i Stavanger Symfoniorkester. Jeg har assistert mange ulike dirigenter, både gjennom stillingene mine og i enkeltprosjekter, blant annet Daniel Harding i Sveriges Radio Symfoniorkester og opera på Det Kongelige Teater i København. 

Jeg har også dirigert alle de profesjonelle korpsene i Norge, bortsett fra i nord, som jeg dessverre ikke har fått til å klaffe helt ennå, men forhåpentligvis snart!  Ved siden av det klassiske repertoaret har jeg gjort en del crossover-prosjekter, blant annet med artister som Katie Melua, Sondre Lerche, Kamelen og Lars Vaular, samt musikalkonserter med Helge Jordal, Karoline Krüger og Marion Ravn.

Jeg underviser også litt i dirigering, blant annet på Dirigentuka, er en av hovedlærerne på Conduct IT, og har vært gjestelærer for dirigentstudentene ved Universitetet i Stavanger. I tillegg jobber jeg jevnlig med amatørkorps og -orkestre, men det er vanskeligere å få til å passe med timeplanen dessverre. Men siste jeg gjorde var Alpesymfonien med Lillestrøm Musikkorps før jul. 

Hva er ditt instrument?

– Hovedinstrumentet mitt er bratsj. Jeg har dessverre ikke så mye tid til å spille lenger, men savner det veldig, så hvis noen orkestre trenger en bratsjist som tar litt for mye initiativ på bakerste pult med ekstremt dårlig oppmøteprosent, er det bare å si ifra! Ellers spiller jeg piano, og har nylig oppdaget gleden ved å spille trommer. Jeg kjøpte meg trommesett i sommer og spiller så ofte jeg kan! 

Hva gjør du nå?

– For tiden har jeg veldig mange spennende prosjekter. Jeg kom nettopp hjem fra Island etter en uke med Islands Symfoniorkester på to ulike konserter. Nå går turen videre til Kristiansand Symfoniorkester, før jeg reiser rett videre til Kungliga Filharmonikerna i Stockholm. Deretter kommer jeg endelig tilbake til kjære Bergen for å jobbe med Collegium Musicum for første gang, hvor jeg skal dirigere musikk av en av mine favorittkomponister, Beethoven. Vi spiller blant annet fiolinkonserten med solist Sonoko Miriam Welde, noe jeg gleder meg enormt til.

Har du en eller flere favorittkomponister?

– Jeg synes det er umulig å velge én favoritt, og svaret endrer seg ofte etter hva jeg jobber med og dagsform. Beethoven er likevel alltid et trygt svar. En av mine første store kjærligheter i den klassiske musikken var Brahms, og jeg har også et sterkt forhold til nordisk musikk, særlig Sibelius og Svendsen. Jeg elsker å dirigere musikk med mange musikere involvert. For meg er det å dirigere også noe veldig sosialt, noe som skjer her og nå, mellom mennesker. Å stå midt i energien fra mange som samarbeider og jobber med å skape noe felles, er noe av det jeg elsker mest ved yrket mitt.

Enten det handler om ekstremt komplekse verk som krever høy teknisk presisjon, eller musikk som først og fremst krever emosjonelt fokus, er det i dette spenningsfeltet jeg trives best. Å få musikken til å svinge, fortelle historien, jobbe med klang, balanse, farger og retorikk, alt etter hva musikken trenger. Jeg liker jo også veldig godt å jobbe med mindre ensembler og solister. Da blir arbeidet ofte mer kammermusikalsk, og jeg opplever at jo færre mennesker som er involvert, desto større ansvar ligger på hver enkelt. Det gir en helt annen, men like spennende arbeidssituasjon og dynamikk.

Kort sagt handler det vell for meg mindre om konkrete sjangere, og mer om mennesker og musikk som vil oppnå eller formidle noe sammen.

Hva liker du å lytte til?

– Det jeg liker å lytte til privat er ofte noe helt annet enn det jeg liker å dirigere. Kanskje fordi innspillinger mangler det sosiale aspektet det er å høre noe live. Hjemme hører jeg ofte på pianomusikk, solorepertoar eller mer minimalistisk musikk, og jeg liker også å bruke tid på å oppdage ny musikk fra komponister jeg ikke kjenner fra før. Gjerne noe som overrasker eller trigger en nysgjerrighet til å ville høre og utforske mer.  Men mesteparten av tiden lytter jeg nok mest til ikke-klassisk musikk, og gjerne rock. Akkurat nå har jeg av en eller annen grunn fått en enorm forkjærlighet for gamle puddelrock-slagere fra 80-tallet, som gir meg både en ekstrem glede og ro samtidig. 

Hva med nyere verk?

– Jeg synes det er utrolig spennende å dirigere samtidsmusikk, og særlig når jeg får jobbe med komponister som lever. Det er jo ganske spesielt å faktisk kunne snakke med personen som har skrevet notene vi skal fremføre, så det prøver jeg å gjøre så ofte jeg kan. 

Akkurat nå jobber jeg med en ny fiolinkonsert av Jon Øivind Ness, som jeg skal urfremføre sammen med fiolinist Magnus Boye Hansen og Insimul Sinfonietta under Only Connect i Stavanger i april.

Å bygge et orkester eller korps

– Jeg har foreløpig ikke hatt gleden av å bygge et ensemble over lang tid, siden jeg ofte jobber prosjektbasert og i kortere perioder. Men uansett lengde på prosjektet har jeg alltid et mål om å bygge tillit, alle veier. At jeg stoler på de og de på meg, og ikke minst at de stoler på seg selv og hverandre. 

Dette er sjelden noe jeg snakker eksplisitt om, men noe som bygges gjennom arbeidet. Jeg har også blitt mer og mer opptatt av å stole på prosessen, og å akseptere at målet ikke nødvendigvis er å gjøre noe «riktig», men å formidle noe.

Og med det så mener jeg at vi må derfor tåle at alt ikke er helt presist eller «korrekt» før man kan jobbe med historiefortellingen og stemningen i musikken. Det betyr ikke at detaljer og presisjon ikke er viktig, men at det alltid må være i tjeneste for formidlingen, ikke bare korrekthetens skyld. Og å beholde dette fokuset på å bygge tillit og på formidling er nok noe av det jeg anser som en av de viktigste arbeidsoppgavene til en dirigent og det å bygge et ensemble. 

Hva med fremtiden – hvor er Ingunn om noen år?

– Jeg er i en fase nå hvor jeg prøver å bli mer bevisst på hvem jeg vil være som musiker. Jeg har lært enormt mye de siste årene, både som student og som assistentdirigent, og har vært i en posisjon hvor jeg i stor grad har sagt ja og tatt i mot det meste som har kommet min vei med åpne armer. 

Nå kjenner jeg et behov for å stoppe litt opp, kjenne etter og kanskje bli flinkere til å si nei til prosjekter som ikke resonnerer like mye med meg musikalsk. Samtidig er jeg veldig nysgjerrig av meg, og har planlagt og gleder meg til å møte mange nye orkestre og utforske nytt repertoar, men kanskje med et litt større ønske om å finne litt tid til å bli bedre kjent med egen stemme og lytte til den og utforske mer av hva jeg faktisk vil. For så på sikt gjøre mer av det jeg vil, og kanskje skape litt flere egne prosjekter? 

Jeg har ikke én konkret, ytre drøm, selv om det selvsagt hadde vært fantastisk å dirigere alle Brahms-symfoniene med Berliner Philharmoniker en dag. Den største drømmen min er mer abstrakt: å få fortsette å jobbe med fantastisk musikk og fantastiske mennesker, utvikle meg videre, og klare å stole på prosessene, også i eget liv. Å bevare nysgjerrigheten, gleden og kjærligheten til musikken og jobben min, samtidig som jeg får fortsette å lære hele livet, og jobbe tett med mennesker jeg kan skape noe meningsfullt sammen med, må jo, uansett hvor svevende det måtte høres ut, være min aller største drøm, avslutter Ingunn Korsgård Hagen.