Uncategorized - 2. page

Neste år kan vårens vakreste eventyr utspille seg i franske Avignon. Da er det orkesterfestival i regi av The European Orchestra Federation (EOFed)

Festivalen arrangeres fra torsdag 29. mai til og med søndag 1. juni 2025, altså i Kristi Himmelfarts-helgen.

Foreberedelsene er nok godt i gang ved elven Rhône sør-øst i Frankrike.

Og norske orkestre og musikere er selvsagt hjertelig velkomne til å delta på denne festivalen, noe vi i NASOL virkelig oppfordrer til.

Med Avignons ekstraordinære og fascinerende historie og at det er en Unesco-by, gjør at vi er sikre på at dette vil gjøre festivalen ekstra spesiell.

Et unikt trekk ved disse festivalene er at orkestre ikke bare kan oppleve konserter sammen, lytte til hverandres konserter, men også ha mulighet til å melde seg på et orkesterverksted etter eget valg. Her møter du andre musikere med ulik bakgrunn og nasjonaliteter.

Man får også oppleve inspirerende dirigenter og virkelig kjenne på at musikk er et internasjonalt språk. Denne festivalen bringer med andre ord mennesker sammen fra hele Europa.

Påmelding til festivalen og de forskjellige kursene kan du gjøre her!

Eit orkester er godt synleg ved konsertar og andre andre arrangement, men orkesterlivet består av så mye meir. I orkesterkvardagen er det mange ting som orkesteret og medlemmene går gjennom. Eitt av våre medlemsorkester er Midt-Gudbrandsdal Orkester. Vi fekk orkesterets leiar Tine Elisabeth Slang i tale i påska.

Orkesteret er lokalisert midt i Sør-Norge, men eksakt kvar i landet finner vi dykk?

– Du finn oss nesten midt på E6 mellom Fåvang og Vinstra. Vi har gode øvingslokal i Kaupanger i Ringebu, der kulturorganisasjonar, lag og foreningar, samt private aktørar fremjar lokal aktivitet og private arrangement held til. Her har vi øvingar kvar tysdag kl.1830 -20.45. Stutt kaffi/te-pause med kvalitetskake frå vårt kjære bakemedlem.

Har du tips om korleis ein får til effektive og gode øvingar?

– Det er vel som i dei fleste musikkensemble; møt opp og konsentrèr deg, ikkje sitt og snakk med sidepersonen.

Korleis blir den musikalske orkesterhverdagen organisert?

– Konsertmesteren har ansvar for at gruppene fungerer effektivt, held tida og har orden på noter og strøk. Vi har i tillegg ein noteansvarleg.

De har ein fast dirigent?

– Det har vi, den ungarske fiolinisten Ilona Szücs, og ho er ein stor inspirasjon for våre 12 musikarar. Vi har mista folk i høg alder, naturleg avgang, og unge som har reist for å studere. Og flytting. Vi skulle så gjerne ha vore fleire – så her er det plass. Det er berre å ta kontakt eller stikke ein tur innom oss.

Korleis arbeider programutvalget?

– Programkomiteen består av dirigent og styre. Vi legg vekt på presentasjon og programleiing av konsertane, ikkje berre musikken, og vi nyttar i stor grad eit medlem som er filolog og musikkutdanna. Han har mange slike oppdrag, særleg i folkemusikksjangeren og i lokalhistorie, og han når ut til publikum i vårt lokaldistrikt. Så vi er heldige der.

Økonomi er alltid eit tema når det gjeld orkesterkvardagen. Korleis er tilstanden hos dykk, om vi kan få spørje om det?

– Vi søkjer om prosjektmiddel både privat og offentleg, og vi får studiestøtte. Problemet vårt er likevel at mye går til løn til dirigent og innleige av musikarar fordi vi er for få. Vi har (som sikkert mange andre) for små billettinntekter. Orkesteret har 3-4 konsertar i året og har greidd til og med å leige inn musikarar på prosjektmiddel frå  for eksempel Gudbrandsdal Energi Holding og Sparebank1 Gudbrandsdal. I tillegg har vi sponsoravtale med Ringebu Rotary, samt verdifull støtte, kulturmiddel frå tre kommunar Nå skal orkesteret danne ein orkestervenn-ordning, og vi må kanskje starte med loddsal og slikt for å få inn meir pengar. Dette er noko vi har unngått fram til nå.

– Har ditt orkester lykkast med å skaffe eit større publikum på konsertane?

Ja – og det er til stor glede for oss, avsluttar Tine Elisabeth Slang

Skrevet av
Trond Erikson – tlf 474 00 908

Midt-Gudbrandsdal Orkester på Facebook

De Unges Orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) fikk en bevilgning fra Sangløftet i 2009 til å få skrevet orkesterarrangement til sanger som akkompagnement til allsang på konserter.  Orkesterarrangementene er enkle og kan spilles fra strykekvartett og opp til orkester med full symfonisk besetning. Arrangementene kan selvfølgelig også benyttes som akkompagnement til solist eller unison korgruppe.

Vi håper arrangementene vil bidra til mye god sang på mange konserter!Arrangementene er gjort av Morten Hunstad og Tormod Tvete Vik

Her er hele serien (klikk på sangen for å gå rett til kjøpssiden i Notebutikken):

Dyrene i Afrika: Åge Stentoft/Torbjørn Egner-Morten Hunstad
Alle fugler: Trad-Tormod Tvete Vik
Du skal få en dag i mårå: Otto Nielsen/Alf Prøysen  – Tormod Tvete Vik
Gje meg handa di: Trad/Sondre Bratland-Morten Hunstad
Grevling i taket: Gustav Lorentzen/Øystien Dolmen-Tormod Tvete Vik
Hvis dine ører henger ned: Trad/Øystein Sunde-Morten Hunstad
Idas Sommervisa: Georg Riedel/Astrid Lindstrøm-Morten Hunstad
Kjerringa med staven: Trad – Tormod Tvete Vik
Kjærlighetsvisa: Halvdan Sivertsen-Husntad
Kom mai: Jæager/Mozart-Tormod Tvete Vik
Kom sommarvijnn: Tove Karoline Knutsen/Arvid Hansen-Morten Hunstad
Pål sine høner: Trad-Morten Hunstad
Tir n a noir: Øyvind Staveland/Kolbein Falkeid-Morten Hunstad
Vi skal ikkje sova burt sumarnatta: Aslaug Låstad Lygre/Geirr Tveitt-Tormod Tvete Vik
Vi tenner våre lykter: Bjørn Rønningen-Tormod Tvete Vik
Å jeg vet en seter: Trad-Tormod Tvete Vik

Mange av våre musikere har hatt et opphold på Toneheim Folkehøgskole på Vang utenfor Hamar. Men uansett om du ender opp som profesjonell musiker eller ikke – et år på Toneheim gir deg minner for livet.

av Trond Erikson – tlf. 474 00 908

Svein Rikard Mathisen er en av lærerne ved Toneheim Folkehøgskole. Vi fikk en prat med ham nå som potensielle elever kan søke om plass for neste skoleår.

– Hva er det som gjør Toneheim til en spesiell skole? 

– Toneheim Folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i landet som har et bredt fagtilbud innen alle musikksjangre. Vi har plass til 160 spilleglade ungdommer hvert år, og vi mener selv at vi kan påstå å være «Hele Norges Musikkfolkehøgskole». Vi tilbyr undervisning i hovedinstrument, ensemblespill, komposisjon, direksjon, gehør, sang, kor, orkester, janitsjar, kammerensembler, klassisk piano, folkemusikk og jazz/rytmisk, i tillegg til ett vell av valgfag, kan Mathisen fortelle.

– Elever har kanskje gått musikklinja på en videregående skole. Hvorfor bør da unge musikanter ta et år på Toneheim?

– På Toneheim lever vi i musikken! Hos oss kan du fordype deg et år i interessen din, og du kan også forberede deg godt til høyere utdanning innen musikk. Du får undervisning av høyt utdannende musikere og pedagoger og du får utvikle dine musikalske ferdigheter, oppleve mangfoldet i musikken og du blir bedre kjent med deg selv. Ett år på Toneheim – er et liv i livet, sier den entusiastiske gitarlæreren.

– Dere følger kanskje med på hva tidligere elevers musikalske løp har blitt?

– Gjennom over 50 års skoledrift, har vi mange eksempler på tidligere elever som velger musikken som levevei, og lykkes godt med dette. Mange elever som tilbringer et år hos oss, går videre med bredere kunnskap og et godt musikalsk nivå, som gjør dem bedre skikket til å gå en utdannelse innen musikk. Vi har bred erfaring med at institusjonene for høyere musikkutdannelse, merker seg at våre elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå er godt. Derfor er det hvert år, en hel del av elevmassen som søker seg videre til høyere utdanning innen musikk. Over hele landet finner vi tidligere elever som i dag arbeider som utøvere, pedagoger og kulturmedarbeidere, sier Mathisen

– Toneheim er en internatskole. Hva betyr det sosiale på skolen i forbindelse med det musikalske? Og hvilke fordeler kan elever få en eventuell senere karriere?

Internatlivet er en stor del av et år på Toneheim. Vi som arbeider på skolen har et sosialpedagogisk ansvar for elevene som bor hos oss. Dette innebærer å bevisstgjøre og belyse ulike problemstillinger som oppstår i et bofelleskap, ansvarliggjøre og ha en åpen dialog i hverdagen knyttet til det å fungere sammen i det som er et innholdsrikt år. Dette henger klart sammen med det å fungere sammen i eksempelvis orkester, korps, band, kor og så videre.
Man får også god tid til å trene på hvordan man kommuniserer og samhandler med andre mennesker, ved å ta et år på Toneheim Folkehøgskole. Kanskje kan dette året bidra til at valg man tar senere i livet, blir enklere for den enkelte, sier han.

– Det finnes mange forskjellige linjer på skolen – hvilket grunnlag bør søkere til skolen har i bagasjen? 

– På Toneheim Folkehøgskole er det ikke noe krav om forkunnskap innen de ulike linjene, men vi mener det er en fordel å ha kjennskap til instrumentet du ønsker å søke på, og at du har en grunnleggende musikalsk interesse og forståelse. Utover dette har vi sett, gjennom mange års erfaring, at motivasjon, stå-på-vilje og øving danner et godt grunnlag for å ha musikken både som levevei og hobby, videre i livet, avslutter Svein Rikard Mathisen. 

For mer informasjon om skolen, samt om inntak – klikk her!

Lørdag 27. januar ble orkesteråret 2024 innledet med en storstilt feiring i Oslo Konserthus der selveste Oslo-filharmonien inviterte til både konsert og familiedag. Og med seg hadde de ungdommer fra orkestre tilknyttet De Unges Orkesterforbund (UNOF).

Skrevet av Trond Erikson (NASOL)

Birgit Djupedal er UNOFs prosjektleder for Orkesteråret, og vi i NASOL (Norske Symfoni-Orkestres landsforbund er også spente på hva året vil bringe. Vi tok turen over gangen i kontorfellesskapet og fikk en prat med Birgit.

– Hva slags samarbeid har UNOF med andre organisasjoner eller orkestre?

– UNOF har samarbeid med flere organisasjoner gjennom prosjektene til Orkesteråret, og vi har laget to veiledere i samarbeid med andre organisasjoner.

Den ene heter Orkesteret funker. Denne veilederen går ut på hvordan vi kan inkludere flere barn og unge med funksjonsnedsettelser i våre orkestre, og da har vi samarbeidet med Unges funksjonshemmede. Og den andre heter Digitalt samspill, som går ut på hvordan man kan få gjennomført digitale samspillsøvelser uten forsinkelser og det var et samarbeid med vår irske søsterorganisasjon The Irish Association of Youth Orchestra. Vi samarbeider og med den tyske søsterorganisasjonen vår Bundesverband Deutscher Liebhaberorchester som er en del av deres 100 års jubileum. Da skal Norsk Ungdomssymfoniorkester spille sammen med Landesjugendorchester Hamburg på jubileumskonserten deres i Elbphilharmonie, Hamburg, forteller Birgit.

– Orkesteråret åpnet med et smell lørdag 27. januar. Hvor mye forberedelser har gått med til arrangementet med Oslo-filharmonien?

– Det er et stort arrangement og man begynte med planleggingen allerede i 2021 sammen med Oslo-filharmonien. Dagen er delt i to arrangementer, Familiedagen og Åpningskonsert. På formiddagen bidra 120 barn og unge fra åtte forskjellige orkestre spille rundt om i konserthuset på forskjellige stasjoner. De viser frem de mange siden av orkesteret. Det pleier å kommer rundt 1000 publikummere på Familedagen, så det blir mye liv og røre.

– Og på kvelden er det en storslått åpningskonsert?

– Javisst! Da er det rundt 100 barn og unge som skal få spille sammen med Oslo-filharmonien. Programmet består av kjente og kjære orkesterstykker valgt ut av ungdommer. Det blir i tillegg urfremføring av Festivity av Ingebjørg Vilhelmsen. Det er Orkesterårets egen «kjenningsmelodi» som skal bli spilt gjennom hele året. Så ja, det er en del planlegging som har gått med fra alle involverte. Det er Oslo-filharmonien, Vestre Aker Strykeorkester, Nor59 strykeinstitutt, UNOF og flere som står bak.

– UNOF samarbeider om Orkesteråret med blant andre Oslo-filharmonien, Arktisk filharmoni, Kringkastingsorkesteret, Bergen-filharmonien, Stavanger Ssymfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester. Hva skal dette samarbeidet resultere i?

– I løpet av året har vi samarbeidsprosjekter med flere av de profesjonelle orkestrene. Det er åpningskonserten med Oslo-filharmonien, Orkesterfest og Supertirsdag med Trondheim Symfoniorkester, 30 ungdommer fra hele landet får spille side ved side med KORK, Nordnorsk orkestersamling med Arktisk filharmoni, samt åpen dag med Stavanger Symfoniorkester og avslutningskonsert med Bergen filharmoniske orkester.

De profesjonelle orkestrene samarbeider allerede i forskjellig grad med barne- og ungdomsorkestre, noe vi er veldig glade for. Disse prosjektene vil være med å styrke samarbeidene og vi snakker allerede med flere av dem om mulige samarbeid også etter Orkesteråret. Det er viktig å se linjen som går fra barn og unge som spiller i et UNOForkester, videre inn i et NASOLorkester, så som musiker eller publikummer til et profesjonelt orkester. Okesteråret er med på å styrke denne linja, fortsetter hun.

– NASOL er også en av samarbeidspartnerne. Hva går dette ut på?

– Vi er glade for å samarbeide med NASOL i Orkesteråret. De konkrete samarbeidene våre er at komposisjonsprosjektene til UNOF og NASOL er relevante for begge organisasjoner så vi informere i begge kanalene, vi har en felles programkalender som strekker seg fra NASOLs jubileum og gjennom hele Orkesteråret, og i tillegg har UNOF en støtteordninger som gir midler til samarbeid mellom orkestre fra UNOF og NASOL.

– Så til slutt: UNOF er 50 år i år – NASOL var 75 år i fjor. Hvor går veien videre i orkester-Norge?

– Det blir spennende å se! Jubileer er gode anledninger til å skape mye aktivitet og nye samarbeidspartnere. Det er masse flotte prosjekter som er satt i gang, så etter 2024 starter arbeidet med å fortsette den gode bølgen som ble startet under jubileene. Vi håper at dette vil gi orkester-Norge et løft som varer i mange år fremover, avslutter Birgit Djupdal – prosjektleder for Orkesteråret 2024.

UNOF: (De unges Orkesterforbund) – leder Terje Winther

UNOF er medlemsorganisasjonen til alle barne- og ungdomsorkestre i Norge. UNOF driver omfattende informasjons- og opplæringsarbeid ovenfor orkestrene; har en lang rekke tilskuddsordninger, og jobber politisk for at medlemsorkestrene skal få det så bra som mulig. UNOF driver med direkte medlemsservice, gjennomfører 15 sommermusikkskoler hvert år, har ett nasjonale symfoniorkester /NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester), og gjennom kretsene i fylkene har vi en lang rekke kretsorkestre for ungdommer. All info er samlet på våre hjemmesider orkester.no

UNOF har ved inngangen til 2024 178 medlemsorkestre med 5559 orkestermedlemmer.

Fra hun var 13 år ønsket hun å bli dirigent. Etter sin utdannelse ved Griegakademiet, konservatoriet i Amsterdam og Norges Musikkhøgskole startet en reise med å dirigere de fleste skandinaviske orkestrene. Under Vestlands Sommar-Symfoni 2024 leder hun orkesteret i Dmitrij Sjostakovitsj flotte 9. symfoni op.70, samt «Les Préludes» av Franz Liszt og Peter Tsjaikovskis «Romeo og Juliet»

Halldis var faktisk den andre kvinnelige dirigenten som ble uteksaminert fra Norges Musikkhøgskole i 2006 og hun har siden gjestet ved flere orkestre blant annet i Skandinavia og Nederland, som Göteborgs Symfoniker og Gävle Symfoniorkester.

I perioden 2011–2013 hadde hun stillingen som assistentdirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester, og var da den første kvinnelige dirigent som var fast engasjert ved et profesjonelt norsk symfoniorkester. Hun gjestet Oslo-Filharmonien første gang i 2015.

Rønning har gjestet ved alle de norske symfoniorkestrene og ved alle forsvarskorpsene og andre blåserensembler. Hun har også vært musikkansvarlig ved Peer Gynt-forestillingene ved Gålåvatnet i Nord-Fron.

Samtidsmusikk

Rønning har gjort seg særlig bemerket med oppførelser av samtidsmusikk, blant annet med ensemblene Cikada og BIT20. Hun har ledet Oslo Sinfonietta og Trondheim Sinfonietta, og ble i 2014 kunstnerisk leder for konsertserien Avgarde i Bergen.

I 2015 mottok hun Oddvar S. Kvams stipend for sin innsats for ny musikk.
(Kilde: Store Norske Leksikon)

Her kan du lese intervjuet Kontekst gjorde med henne i 2017.

NASOL har fått tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB på 400 000 kroner for bestillingsverk fra åtte norske komponister. Verkene skal hver ha en spilletid på 3 – 4 minutter og skrevet i et tonespråk som passer for NASOL-orkestrene og publikum. Verkene skal være tilgjengelig i NASOL-biblioteket til vanlig utlånspris.

Les hva komponistene skriver om verkene sine her!

Urframføringene er nå bestemt:

Lørdag 9/9 2023: «Omikron» av Jan Magne Førde urframføres av NASOL-orkesteret i Ridehuset i Oslo.

Søndag 14/1 2024: Midtnorsk symfoniorkester og Mosjøen orkesterforening urframfører Jan Gunnar Hoffs «The Forest» i Mosjøen. Konserten gjentas i Trondheim søndag 21. januar 2024.
Dirigent: Tormod Knapp

Søndag 21/1 2024: Romerike Symfoniorkester urframfører Wolfgang Plagges «Paranoia» i Lillestrøm kultursenter.
Dirigent: Jan Ola Amundsen

Søndag 18/2 2024: Lillehammer symfoniorkester urframfører Stein Berge Svendsens «Inter Astra» i Maihaugsalen, Lillehammer.
Dirigent: Geir Inge Lotsberg

Søndag 10/3 2024: Oslo symfoniorkester urframfører David Stephen Grants «Awakening» (stor orkesterbesetning) i Ridehuset i Oslo.
Dirigent: Jan Ola Amundsen

Lørdag 16/3 2024: Vestfold symfoniorkester urframfører Kyrre Sassebo Haalands «Caravan» i Nøtterøy Kulturhus. Konserten gjentas  i Hjertnes kulturhus, Sandefjord søndag 17. mars.
Dirigent: Lars-Erik ter Jung

Onsdag 5/6 2024: Jæren symfoniorkester urframfører David Stephen Grants ”Awakening” (i versjon for redusert orkesterbesetning) i Hå kommune.
Dirigent: Omer Shteinhart

Søndag 9/6 2024: Sandnes symfoniorkester urframfører Gunhild Seims «En fortelling er som en fisk» i Sandnes.
Dirigent: Bastien Ricquebourg

Søndag 27/10 2024 kl.1930: Bærum Symfoniorkester urframfører Anna Bergs «torqueoryx» i Østerås kirke. Dirigent er Aage Richard Meyer

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start blogging!