Skip to content
content_top_image

Inntrykk!

Her kan du lese om hva noen tidligere kursdeltakere mener om VSS.

VSS 27/7 – 3/8 2024: (tekst og bilder: Trond Erikson)

Halldis Rønning, dirigent

For fjerde gang kunne Halldis Rønning løfte dirigentpinnen under Vestlandsk Sommarsymfoni – denne gangen med musikk av Liszt, Tsjaikovskij og Shostakovich. 

Og om sommerkurset er Halldis klokkeklar. 

– Dette betyr mye for alle deltakerne. Det å møtes gjennom musikken er så verdifullt, å dykke ned i stor musikk i fellesskap, både med orkesterprøver og gruppeundervisning fra de fineste instruktører er en fantastisk flott ramme for kurset. 

Gruppeundervisningen er gull verd for samspillet i orkesteret og den gir ringvirkninger for deltakerne gjennom hele det året som kommer. For her legges det grunnlag for bedre og bedre musisering, sier hun. 

Det at kurset går over en hel uke, der alle bor sammen, spiser mat sammen, har det hyggelig sammen og spiller sammen, skaper et unikt samhold – ikke bare deltakerne i mellom, men også  

sammen med instruktørene. For her havner vi raskt i kursboblen – og der er det usedvanlig godt å være i en hel uke, sier hun entusiastisk. 

De første dagene av kurset holdes på Nordfjordeid Folkehøgskule, før man samles igjen torsdag formiddag i Operahuset Nordfjord – et ganske så flott konsertlokale. 

– Vi får et løft når vi sitter på scenen i dette fine huset. Her er det god akustikk, fine forhold og vi blir tatt godt vare på av husets ansatte. 

– Det er et krevende repertoar som er plukket ut. Har du ansvaret for å velge programmet? 

– Les Préludes av Frans Liszt og konsertouverturen «Romeo og Julie» av Peter Tsjaikovskij er verker jeg er veldig glad i og som jeg foreslo, men programmet som helhet er utarbeidet i nært samarbeid med NASOL ledelsen. Å gjøre en symfoni av Dmitrij Shostakovichs har vært et uttalt ønske fra deltagere i flere år og den 9 symfonien passet med sin korte lengde og sin klassiske karakter. Det er viktig at alle instrumentgrupper har nok å gjøre på et slikt kurs, og det kan man virkelig si om årets program, det var mange oppgaver til alle.  

– Én uke på å forme disse tre verkene virker som en enorm oppgave – ikke bare for musikerne, men også for instruktører og dirigent? 

– Joda, det er en bratt læringskurve, men når det er så intenst gjennom hele uka, så opplever alle store framskritt hver eneste dag, så det er vel verdt innsatsen, forklarer hun. Og når vi nærmer oss konserten er det som om alt samler seg, det er nesten magisk.  

Halldis Rønning er en travel dame og går noen spennende år i møte. 

– For tiden går det meste av arbeidet mitt med til doktorgraden jeg holder på med i dirigering ved Universitetet i Stavanger. Det er spennende å forske!  Men aller først nå i høst skal jeg dirigere Kringkastingsorkesteret under Ultima-festivalen i september med rykende fersk musikk, avslutter Halldis Rønning. 

Link: https://www.ultima.no/nb/dancing-into-fire

Mari Halvorsen

Mari Halvorsen, fiolininstruktør

Filinisten Mari Halvorsen, som til daglig er i fiolinistenes rekker hos Bergen Filharmoniske orkester, har vært med en rekke ganger som instruktør på Vestlandsk Sommarsymfoni siden 2016.
– Der var bare koronaårene som ga meg et opphold, kan hun fortelle.
Mari tok master i 2017 på Norges Musikkhøgskole, så ble det jobbing.
– Jeg arbeidet som frilans i en del år før jeg fikk min master, og etter det ble det ett år som 2. konsertmester i operaorkesteret i Oslo før jeg begynte i Bergen i 2019.

– Du er jo klassisk skolert, men på konserten under kurset i år aner man er kjærlighet for andremusikkformer?

– Ja da, jeg elsker tango! Det har blitt en del skolekonserter med blant andre Per Arne Glorvigen og jammen har det blitt en studietur til Argentina også, så joda, tangoen ligger mitt hjerte veldig nærme.

– Hva synes du om Vestlandsk Sommarsymfoni?

– Veldig bra. Det er så flott at det arrangeres sommerkurs for amatørmusikere. Dette skaper jo et enormt fint engasjement hos musikerne og selv om det er en veldig intens uke, så opplever jeg at alle deltakerne er riktig sultne på å lære mer.
Og så er det jo utrolig flott å bli kjent med så mange kejkke og flinke folk da, avslutter Mari Halvorsen.

Timothés Reyrolle

Timothés Reyrolle, trombone
Det er andre gang den 31 år gamle Timothés er på sommerkurset, som til daglig spiller i korps.

– Jeg spiller til daglig i Vestre Aker Musikkorps og Sinsen Konsertorkester i Oslo. Men det er kjempekjekt å spille i et symfoniorkester, sier han.
Timothés – som opprinnelig er fra en forstad til Paris i Frankrike – jobber i dag på Viken Musikk i hovedstaden, der han reparer messinginstrumenter og saxofoner.
– Jeg har min utdannelse fra Frankrike og da jeg kom til Norge i 2018, ble det korps og reperasjonsfaget som tok min tid.

– Saxofon og trombone?
– Ja da, jeg begynte å spille saxofon, blant annet i storband – men nå er det trombonen som gjelder.

Det er altså andre gang Timothés er på Vestlandsk Sommarsymfoni.
– Hva synes du om kurset?
– Dette er bare så bra. Så det var enkelt å melde seg på for andre gang. Og jeg liker slike kurs, noe jeg også har vært med på i Frankrike, sier han til slutt.

Mona Fagerli

Mona Fagerli, fiolin

Vi finner Mona blant 1. fiolinistene og slår av en liten prat i en pause. Og selvsagt lurer man på om hun har vært med før.

– Joda, men det var i 1999 – altså hele 25 år siden, sier Mona som før det har vært med rundt ni ganger.

– Hvor i landet spiller du?

– Jeg begynte i musikkskolen i Ålesund. Så ble det Toneheim Folkehøgskole, før jeg landet på Universitetet i Bergen. Av orkestre ble det noen år i Ålesund Symfoniorkester og jeg har også vært med i Fana Kammerorkester,
og i dag er det Universitetets Symfoniorkester i Bergen som er orkesteret.

– Hvorfor er du med igjen etter så lang tid?
– Rett og slett fordi jeg stortrives med å spille i et stort symfoniorkester,
og så er dette kurset veldig sosialt og det er et utrolig fint miljø blant musikerne. Slikt gjør at man kommer tilbake til Vestlandsk Sommarsymfoni.
Mona er lærer i Bergen til daglig og musiseringen er jo en hobby.
– En kjær hobby jeg har hatt siden 1979, sier hun og forteller at det kun har vært fiolinen som har vært i hennes
musikerarmer.
Og en ting er sikkert – Mona kommer tilbake!

Pål Sandbakken, kontrabass

Pål Sandbakken, kontrabass
Du finner Pål i Hedmarken Symfoniorkester der han trakterer den største av alle orkesterinstrumenter – nemlig kontrabassen.
– Jeg har spilt på denne bassen i 13 år nå, men jeg begynte å spille tuba da jeg var mindre, kan han fortelle.
– Så ble det bassgitar i danseorkester og jazzband, sier den blide brummendølen.
– Du kjenner kanskje til Are Sandbakken? (undertegnede nikker). Jeg har spilt sammen med faren hans, sier Pål fornøyd.

Det er fjerde gangen han er med på Vestlandsk Sommarsymfoni.
– Første gang var i 2019 og så kom koronaen, men fra 2022 har jeg vært med hvert år. Og her får man jo leke med hobbyen sin i en hel uke.
Og jeg har en stor lekekammerat i bassen, så jeg stortives her oppe, forteller han med et stort smil.
– Når begynte du å spille?
– I musikalsk barnehage. Der la jeg et solid grunnlag for å spille kontrabass, ler den blide musikeren som til daglig er eiendomsforvalter.
Pål kan ikke få fullroste sommerkurste nok.
– Dette er intenst, man treffer flotte folk og dette er et sted der alle lærer! Dessuten har jeg en stor fordel framfør alle de andre her på kurset; Jeg har et stort forbedringspotensiale, sier han før
latteren hans runger like voksent som instrumentet han spiller.

2023:

Bente Mangerud, Volda (trombone)

– Jeg har vært på VSS sju ganger i årene 2014 til 2023, og håper det blir mange flere! Det er alltid knyttet spenning til uttaket på blåserstemmene, men det er blitt en fast del av ferieplanleggingen for min del å vente på brevet fra NASOL.

Hva er det som får deg til å søke på kurset?

– For meg er det gleden ved å få spille i et fullt symfoniorkester gjennom ei hel uke som lokker mest, og jeg får mulighet til å spille verk som vi ikke setter opp i eget orkester. Dessuten er det en fin orkestererfaring under dyktig orkesterledelse. Mitt eget faste orkester er ofte som en sveitserost helt fram til generalprøve og konserter, der innleide musikere fyller opp de store hullene. Det er derfor veldig fint og utviklende å få være i full orkesterklang og lydbilde i en så lang periode. Selv om vi spiller fra morgen til kveld i orkester, instrumentgrupper og ensembler, så er dagen godt tilrettelagt med gode pauser og god flyt. Jeg liker at jeg ikke trenger å tenke på noe annet enn å møte opp med godt spillehumør og følge dagsplanen som settes opp på oppslagstavlene kvelden før. Det er tre gode måltider i løpet av dagen, og det føles som en luksus å gå til dekket buffé morgen, middag og kveld.

Noe spesielt du vil trekke frem?

– Jeg liker at messingen har hatt instruktører som har ulike hovedinstrument, og jeg plukker opp noen tips hvert år. Det er god stemning i orkesteret og på messingprøvene, med en inkluderende kultur, og jeg blir like glad hvert år over gjensyn med gamle kjente, samtidig som det er hyggelig å møte nye musikere. Gjennom uka jobber vi mot et felles mål, og jeg synes det er den beste ferieuka jeg kan få. Fri fra familie og hverdag, med mulighet til å dyrke min hobby fullt og helt. En fin bivirkning er stålambis og godt øvingsdriv når orkestersesongen starter.

Jeg kan varmt anbefale å legge ei drøy ferieuke til Fjordane folkehøgskule på Nordfjordeid.

Helle Stoltz, Bergen (fiolin)

– Jeg var på Vestlandsk Sommarsymfoni i 2022 og 2023, og mest sannsynlig blir jeg også med nå i 2024. Hvem vil vel ikke spille Shostakovitsj nummer ni?

Hvorfor VSS?
– Jeg har spilt fiolin siden jeg var seks år – med glede og noen ganger litt motvillig. Og også med noen pauser, litt på grunn av travel jobb. Så ble jeg pensjonist, og da var det som VSS hadde ventet på meg. Nå mener jeg ikke at VSS er bare for gamle folk da, det er for alle.
Programmet er krevende, men man gjør så godt man kan, og det fine er at man lærer og blir bedre.
Å være med på VSS er spesielt og veldig trivelig. Man blir inkludert og får nye venner.
Det å oppdage hvordan det er å spille andre instrumenter og ikke minst hvordan orkestere i andre landsdeler fungerer gir meg ideer og inspirasjon som jeg kan ta med tilbake til mitt eget orkester.
Så må jeg også rose kursledelsen og de erfarne instruktørene, som også er med på å gjøre uka til en opplevelse. Det er fantastisk å gå inn en boble der musikken, samt gammelt og nytt vennskap kan blomstre.
Jeg reiser i alle fall hjem med hodet fullt av gode minner og opplevelser.

Tore Nesset, Tromsø (bratsj)

– Jeg har deltatt på VSS fem ganger i løpet av de siste 30 årene og skulle ønske jeg hadde hatt anledning til å delta mye oftere.

Hva trekker deg mot VSS?
– VSS er alltid sommerens musikalske høydepunkt, og så er man i god spilleform når høstsemesteret starter.
I tillegg til at man får spille i større orkester enn de fleste amatørmusikere gjør til daglig, er det givende å spille i kammerorkester og få individuell instruksjon av kompetente og vennlige instruktører.
Miljøet er helt spesielt. Her samles de hyggeligste musikkentusiastene ifra hele Norge hver sommer.

Jorun Pedersen, Oslo (bratsj) – har deltatt på VSS siden 1993

– For noen av oss er VSS like hellig som elgjakta er for andre. Jeg pleier å si i fra allerede på jobbintervju at jeg må ha ferie første uka i august. Det å få spille døgnet rundt med dyktige mennesker som er genuint interessert i det samme som en selv, er ren luksus. På Nordfjordeid spiller det ingen rolle hva vi gjør i resten av livet, her er vi like entusiastiske og engasjert i musikken alle sammen. Det er lærerikt og veldig, veldig hyggelig!

Lily Xu, Oslo (fiolin)

– Første gang jeg var med på VSS var i 2008. Jeg var 17 år og husker jeg var usikker på hvilket orkesterkurs jeg skulle melde meg på. Som en av kursets yngste deltakere, var det en liten bekymring for at jeg ikke ville passe like godt inn som jeg kanskje ville ha gjort på et av kursene som arrangeres for ungdom. Det viste seg å ikke være noe å bekymre seg for i det hele tatt, for jeg følte meg inkludert fra dag 1. Aldersforskjellene hadde absolutt ingenting å si, da alles mål var det samme: skape flott musikk sammen. Det ble en utrolig sosial og lærerik uke for meg, og en slags pangstart etter en lang sommerferien. Siden har ikke sommeren vært den samme uten en uke på VSS!