Aage Richard Meyer er årets dirigent på Vestlandsk Sommarsymfoni, en dirigent som er i starten av noe som kan bli en lysende karriere.
Meyer er fra Lier og er en av de fremadstormende dirigenttalenter som har kommet fra Dirigentløftet’s elitesatsning for unge norske dirigenter. Aage jobbet som assistent dirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester fra 2020 til 2023, og har siden jobbet jevnlig med flere av landets profesjonelle ensembler som
Oslo Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim Symfoniorkester og flere av våre militærkorps. Nå skal han lede den årlige orkesteruka i Nordfjordeid i juli og august.
Sommarsymfoni-debut
– Det er altså første gang du skal dirigere orkesteret under Vestlandsk Sommarsymfoni 2005. Hva er dine forventninger til kurset?
– Jeg ble spurt våren 2024 om å ta rollen som dirgent på kurset. Og når jeg nå ser at NASOLs nye leder er Mathias Gran – en mann jeg studerte direksjon sammen med på Musikkhøgskolen, så vet jeg at dette blir veldig gøy. Jeg må også si at Vestlandsk Sommarsymfoni (VSS) virker som et veldig spennende kurs, og jeg ser at det er flere musikere fra amatørorkestere som jeg har jobbet med tidligere, allerede har meldt seg på, forteller Aage.
– Hva er det som gjør slike kurs så populære?
– Musikerne er der både for å oppleve et spennende og givende miljø, og mange vil jo spille musikk som kanskje ikke deres lokale orkester har kapasitet til å sette på programmet. Under VSS han en jo anledning til å gjøre de virkelig store verkene som er klassikere i det musikalse universet. Samt det å gjøre noe sammen, betyr utrolig mye for mennesker – derfor er slike kurs utrolig viktige, sier Aage.
Alltid spennende å møte nye ansikter
– Å dirigere et sammensatt orkester betyr å møte nye mennesker, som har forskjellig ståsted både som mennesker og musikere. Hva gjør det med en dirigent?
– Det blir sikkert mange nye ansikter, og jeg er veldig spent på å dirigere et ensemble som er sammensatt.
Jeg har tidligere vært med å dirigere Orkesterkollektivet i Oslo, noe som er et kjempespennende prosjekt.
Her møtes dyktige musikere – både utøvende og amatører, og å være med i en slik combo, er noe jeg ser opp til blant amatørmusikere. Og på VSS så er det jo profesjonelle musikere som skal få det flotte orkesterhjulet til å rulle, slik at både opplevelsen underveis og resultatet blir av det gode slaget, sier han.
– Ditt forhold til Tsjaikovskijs sjette, som er hovedverket på orkesteruka?
– Dette er en av de symfoniene som har vært med meg lengst. Det er rett og slett et verk jeg ble tidlig forelsket i. Jeg har vært så heldig å få oppleve fremføringene med noen av de fremste orkestrene i verden, noe som selvsagt er en stor inspirasjonskilde. Selv har jeg dirigert denne symfonien blant annet på Musikkhøgskolen. Og jeg har også vært så heldig å studere og oppleve topp internasjonale dirigenter forme denne symfonien i prøvesituasjoner, noe som er veldig lærerikt. Joda, denne symfonien er og blir en stor favoritt.
– Hvilke komponister ligger ditt hjerte nærmest?
– Bortsett fra Tsjaikovskij, så får jeg egentlig en ny favoritt hver gang jeg leser et verk. Det å innstudere musikk – komme under huden på det – prøve å forstå komponistens intensjoner, gjør noe med meg.
Mahlers symfonier er kanskje musikk som er meg aller nærmest – sammen med blant annet Tsjaikovskijs sjette.
– Jeg ser at du har en stor kjærlighet til senromantikkens mestere, men hva med litt nyere verk?
– Jeg jobbet med Alban Bergs «Wozzeck» i operaen i Valencia, sammen med James Gaffigan. Jeg ble spurt av Gaffigan selv om å være med seks uker i Valencia i Spania. Sånt sier man ikke nei til. Og når i tillegg barytonen Peter Mattei tolket rollen som Wozzeck – ja du kan tenke selv….
Og jeg har vært en del i operaverdenen de siste årene, blant annet jobbet jeg sammen med Edward Gardner under innstuderingen av Giuseppe Verdis «Maskeballet» i Operaen i Oslo og jeg fikk anledning til å dirigere de tre siste forestillingene der. Jeg må si at å jobbe med opera er utrolig utviklende for en dirigent.
Å nærme seg et orkester
Aage letter også litt på sløret rundt det å jobbe med amatørmusikere kontra profesjonelle.
– Jeg har jobbet med Bærum symfoniorkester, blant annet med Carl Nielsens tredje symfoni, og den største forskjellen jeg legger merke til er at det er et helt annet tempo i innstudering av et verk. Oppmøte blant amatørorkestrene kan jo variere, og det er selvsagt en nivåforskjell, slik at innøvingen blir strukket lenger ut enn med profesjonelle orkestere.
I et amatørorkester det veldig viktig å bygge en måte å spille sammen på. Hvem skal lede, hvordan skal vi lytte og hvordan kan vi kommunisere best mulig med hverandre. Slike ting er essensielle. Jeg har også vært opptatt av dette i mitt faste korps – Drammen konsertorkester. Så langsiktig tenking er viktig – du kan gjerne si at man må finne en strategi for hvor langt man kan gå.
Et oppdrag med et profesjonelt orkester betyr tre dager med intens jobbing – så joda ting er anderledes, sier Aage, som gleder seg veldig til sommerens opphold i Nordjordeid.
skrevet av
Trond Erikson
tlf. 474 00 908