Alessandro Caprotti er fagottist – og har vært her på berget i 15 år. Han er ansatt i Kringkastingsorkesteret (KORK) og elsker å undervise. Og når en som befatter seg med et instrument som mange sier er utrydningstruet, synes vi det er vel verdt å ta en prat med den fargerike musikeren.
– Hvem er Alessandro Caprotti – og hvordan i alle verden har du havnet her i landet?
– Jeg er italiensk og begynte å spille saxofon da jeg var ni år gammel. Noen år senere oppdaget jeg fagotten og studerte begge instrumentene på konservatoriet i Milano. I 2009 var jeg så heldig at jeg fikk jobb som solofagottist i Kork, og det var grunnen til at jeg flyttet til Norge. Etter hvert fikk jeg også jobb som fagottlærer på Barratt Due Musikkinstitutt og som førsteamanuensis på Norges Musikkhøgskole. I tillegg er jeg fast medlem av ensemblet Oslo Kammerakademi. Og jeg bor i Oslo – med kone og katt.
– Du kom til Norge i 2009, men hva gjorde du før det?
Etter studietiden i Milano fortsatte jeg å studere med Carlo Colomboi Lyon. Det ble tre veldig fine år der jeg lærte utrolig mye og fikk mange gode venner for livet.
– Du nevnte at du underviser – og vi har truffet deg flere ganger på orkesterkurset Vestlandsk Sommarsymfoni, der glade treblåsere får lov å nyte av din kunnskap. Du underviser amatører, barn og studenter – hvordan oppleves et slikt mangfoldig undervisningsliv?
Undervisning er en stor del av mitt virke som musiker. Jeg underviser barn, studenter og voksne fritidsmusikere. Hver aldersgruppe er inspirerende på sin måte. Barn har mye fantasi og det er utrolig hva de får til hvis du ikke forteller dem hvor vanskelig det de gjør egentlig er! Studenter spiller på et høyt nivå og kommer med sine egne musikalske ideer som jeg liker å la meg utfordre av. Faktisk lærer jeg mye av å undervise dem, og jeg har alltid noe å strekke meg etter siden de allerede er så dyktige musikere.
Voksne fritidsmusikere er også kjempespennende å jobbe med. De er ofte mennesker som går hjem etter lange arbeidsdager og bruker energi og tid på å øve på instrumentene sine, samt å dyrke sin kjærlighet for musikk. Mange av dem sitter med utrolig mye kunnskap om musikk, og deres engagement og lidenskap er for meg oppriktig inspirerende.
– Så var det fagotten – og de doble rørbladene. Det er jo «opplest og vedtatt» at fagotten er blant de truede «musikkartene». Hvordan ser du på fremtiden for instrumentet, spesielt i Norge?
– Initiativetet som tidligere het «truede instrumenter» endret etter hvert navn i «instrumenter i fokus». Jeg tror at dette var en god idé av flere grunner. På en side fordi det ikke er så fristende for barn å spille et instrument som er utrydningstruet, altså som ingen vil spille. Det er mer fristende å spille et instrument som er «i fokus», altså som får spesiell oppmerksomhet. I tillegg mener jeg at dobbeltrørinstrumentene ikke er utrydningstruede. Deres historie og fremtid er tett sammenvevd med historien og fremtiden til symfonisk musikk. Det er allikevel viktig å promotere disse instrumentene spesielt hos unge og barn. Jeg har opplevd at barn og unge som begynner å spille fagott blir fort utrolig glad i instrumentet og angrer absolutt ikke på at de valgte det. Men de må jo så klart få vite at instrumentet finnes, for å kunne velge det.
– Jeg sitter selv nærme en fagottist der jeg spiller, og det ser jo litt komplisert ut?
– Det er sant at det er noen knotete aspekter ved å spille dobbeltrørinstrumenter og kanskje spesielt fagott. Det er en liten utfordring å få tak i gode rør, det er nok noen forholdsvis kompliserte grep og også veldig dyre instrumenter, samt at det er en mangel på lærere i deler av Norge. Samtidig får man gleden av å spille utrolige vakre instrumenter og man blir fort ettertraktet nettopp fordi det ikke er så mange av oss.
– Og instrumentets fremtid?
– Jeg er svært takknemlig for arbeidet som «instrumenter i fokus» og som mange pedagoger i Norge har lagt i å rekruttere unge oboister og fagottister og i å skaffe instrumenter. Jeg mener at fremtiden til dobbeltrørinstrumenter i Norge ser mye lysere ut nå enn det gjorde for 10 år siden, avslutter den meget sympatiske italieneren, som vi kan være stolte av her hjemme.
Trond Erikson
tlf. 474 00 908