I år skal Frol Symfoniorkester virkelig feire. Det er nemlig 100 år siden orkesteret ble stiftet. 25. januar var festen i gang med en solid konsert i Stiklestad nasjonale kultursenter. Vi fikk en prat med orkesteret dirigent Laila Grendahl.
– Da jeg tok over Frol Symfoniorkester i 2017 manglet vi desperat strykere. Vi måtte derfor både få tak i flere tidligere musikere, og systematisk kontakte alt som kunne krype og gå av strykere på Innherred.
– Ganske tøff start for en dirigent for et helt symfoniorkester? Var det bare strykere som var en akilleshel?
– Faktisk ikke, sier Laila.
– I tillegg var det svært få blåsere, og bortimot ingen slagverkere som hadde et reelt og «følt» medlemskap til orkesteret. Så for at denne gjengen skulle prioritere orkestermusikk måtte vi endre både repertoaret og øvingskulturen. Pausetelling er kjedelig, og kjører du fem mil en vei til orkesterprøve – så vil du jo spille, kan hun fortelle.
Ventelister
Men for Frol Symfoniorkester har snuoperasjonen vært vellykket.
– Nå har vi venteliste på en del instrumenter på blås. Vi prioriterer å ta inn ungdommer, men lar de eldre rutinerte sitte å doble med dem. Det sikrer tilveksten i rekkene. Jeg dro også med meg musikkstudenter fra musikkutdanninga på Nord universitet der jeg jobber. Noen med orkesterbakgrunn, og en del andre med sjangre som folkemusikk rock/pop i bagasjen. Mange av musikantene vi har rekruttert spiller flere instrumenter. Dette vil jeg si har styrket oss fordi vi nå har en besetning som kan bære ulike konsertkonsepter, alt fra moderne filmmusikk, storbandjazz, ikoniske poplåter, musikaler, samt filmmusikk, og til kjernerepertoaret i den vestlige kunstmusikken. Og det å jobbe med nålevende komponister som Frode Fjellheim og Gjermund Larsen er veldig inspirerende. Slik drar vi også til oss et bredere publikum, og blir synlige som kulturaktør i mye større grad, kan Laila fortelle.
– En viktig del er jo rekrutteringsarbeidet på generelt grunnlag. Hvordan jobber orkesteret med det?
– Det formaliserte samarbeidet med kulturskolene (i Levanger, Inderøy og Verdal) er kjempeviktig, og har vært mulig fordi både kulturskolerektorer og lærere ser verdien av orkesterspill for elevene. Innherred har både folkemusikk og klassisk profil hos strykelærerne og med å bygge bro mellom de kulturene har vi flere ganger arrangert ut folkemusikk for fullt orkester, med spesialskrevne stemmer for de yngste. Mange av ungene som har fulgt oss over år på forenklede tilpassede arrangementer, har etter hvert kommet inn som faste medlemmer. Noen har også begynt på musikklinja, og for å gi både de unge og voksne strykerne et ekstra løft har vi søkt og fått midler til et strykeseminar med 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske orkester, Elise Båtnes. Dette blir i september i år, og med slike arrangementer håper vi at dette kan være med på å rekruttere flere strykere til orkesteret, sier Grendahl som også nevner at aldersfordelingen blant orkesterets medlemmer spenner fra 14 til 84 år.
En møteplass
FSO er ikke bare en frivillighetsarena, men også en arbeidsplass for freelancere.
– Vi leier inn distriktsmusikere når det trengs, og har en fantastisk dyktig og inspirerende konsertmester, Maria Selnes, som vi bruker så mye vi kan. Det er viktig for oss å være en møteplass mellom profesjonelle og fritidsmusikere for å stimulere til kvalitet, men også bidra til at kunstnere kan leve og bo i området, sier hun.
– Hva med repertoar og profilen til orkesteret? Du nevnte jo et solid knippe sjangere som orkesteret har med seg.
– Som dirigent tenker jeg at konsertene må skapes med utgangspunkt i det musikalske jordsmonnet som finnes foran meg til enhver tid. Det er viktig at ikke bare vi i «eldsterådet» i orkesteret står for repertoartenkningen og profileringen av orkesteret. Ungdommene og studentene er delaktige i repertoarvalget, og det har utvidet og utfordret posisjonen jeg selv bærer og er sosialisert inn i, gjennom egen utdanning og utøverpraksis. For meg er en vi-tenkning derfor helt essensielt i frivillig ensembledrift. Jeg er overbevist om at et relasjonelt sterkt ensemble gjenspeiles i publikums konsertopplevelse. Jeg vil si at musikk og relasjoner påvirker hverandre konstant.
– Hva er Frol Symfoniorkester anno 2025?
Orkesteret er i dag et sammenfiltret økosystem av folk, sted og musikk. Det holdes sammen og drives fremover av sosiomusikalske relasjoner, positivt øvingsklima og sterke felles konsertopplevelser. Dette skaper igjen et gravitasjonsfelt som binder sammen de vi har og trekker inn nye musikere. Min filosofi som dirigent er at når tida kommer og jeg skal levere dirigentpinnen videre, så skal orkesteret være i bedre form og stand, enn da jeg tok over. På veien dit er det så utrolig mye flott musikk vi skal dykke inn i sammen, så jeg er nok ikke helt klar for å klive ned fra podiet enda, avslutter dirigent Laila Grendahl.
Laila Grendahl har master i musikkvitenskap fra NTNU i Trondheim, med trombone som hovedinstrument. Hun er stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag, Nord universitet i Levanger og har dirigert siden år 2000.
Konserter i 2025:
Huskonsert 31. mars
Sommerkonsert i Okkenhaug kirke 9. juni
Helgeseminar med Elise Båtnes og avsluttende matinekonsert i Levanger 21.september
Jubileumskonsert i Levanger kirke 25. oktober med nordisk profil, blant annet med musikk av Paul Okkenhaug (fra «Spelet om Heilag Olav») og «Katnihavoulle» Frode Fjellheim, samt «Finlandia» av Jean Sibelius.
Intervjuet av
Trond Erikson, NASOL
tlf. 474 00 908