Møt NASOLs Jan Ola Amundsen
- Tekst: Trond Erikson
Du har hørt navnet, sett ham som dirigent eller møtt ham som musikant og kursleder. Han har vært der for NASOL i 41 år – til det beste for norske orkestre.
Han begynte i korps, og i mange år trakterte han kornett og trompet i Nordstrand Skoles Musikkorps. Og det var der det startet – lidenskapen for å spille sammen – og ikke minst å få andre til å spille sammen. Slikt sett er NASOL og Jan Ola Amundsen ett. De har et felles mål!
Men hvem er Jan Ola?
- Som du sier, så begynte det hele i skolekorpset på Nordstrand der jeg både spilte og ettter hvert fikk anledning både til å instruere, samt å dirigere litt. Og jeg fant jo raskt ut at det også fantes et strykeorkester på Nordstrand. Og det var daværende dirigent Olav Kaalhus, som desverre gikk bort i 2020, som ga meg i oppdrag å ta med blåsere til strykeorksteret slik at det ble et symfoniorkester. Etter det var det gjort. Jeg ble dradd inn i en veldig fin musikalsk verden.
Så det var der du fikk din ilddåp som orkesterdirigent?
- Det var det. Olav slapp meg til, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg hadde noen prøver med blåserne og jeg fikk også lov å dirigere hele orkesteret enkelte ganger, noe som selvsagt ga mersmak.
Du er jo fast dirigent for Romerike Symfoniorkester og Oslo Symfoniorkester. Hvordan begynte den reisen?
- Jeg gikk på Nordstrans gymnas, og der var en av lærerne Ditlef Eckhoff, som forøvrig er en strålende jazzmusiker. Han spilte i KFUM-orkesteret Arioso, og der fikk jeg begynne i 1976. Og etter fire år som musiker, overtok jeg som dirigent og utviklet orkesteret til det vi i dag kjenner som Oslo Symfoniorkester. Et arbeid som på mange måter ble fullført på 1990-tallet, da orkesteret ble fullt utbygd. Så jeg har jobbet med dette orkesteret nå i 47 år.
Men det tok ikke lang tid før du begynte din jobb i NASOL?
- Nei, det begynte så smått i 1976 da jeg var vanlig deltaker på sommerkurset, men tidlig på 1980-tallet fikk jeg litt ansvar blant annet som med-kursleder og i 1982 ble jeg ansatt som daglig leder. Men jeg måtte også ha til salt i maten, så jeg underviste frem til 2007 i både ungdomsskolen og den videregående skolen. Men etter det ble det kun NASOL.
Hvordan var de første årene?
- Vi fikk kontorfellesskap med Norsk musikkråd i en brakke på Ensjø i Oslo i 1982, og siden har de to organisasjonene fulgt hverandre. I dag sitter vi Møllergata 39 i et stort musikalsk fellesskap, med en rekke av aktørene i musikklivet. Å tilrettelegge kursvirksomheten er både givende og spennende. Det gjelder å gjøre det attraktivt for orkestermedlemmer, slik at lysten til å være med på kurs er der. I tillegg har det vært en del virkelig fine ting jeg har fått være med på, blant annet Den europeiske orkesterfestivalen som vi arrangerte sammen med UNOF (De Unges Orkesterforbund) i Bergen i 2018 med konserter både i Johanneskirken og Grieghallen. Men også den daglige kontakten med våre medlemsorkestre er alltid givende og spennende.
2024 er rett rundt hjørnet, og løpet for det kommende året har Jan Ola klart for seg.
- 2024 er jo orkesteråret! Her skal vi ha en rekke urframføringer hos våre orkestre med musikk som NASOL har bestilt til vårt 75 års jubileum. I tillegg er det mange aktiviteter som skal gjennomføres, og vi viderefører også orkesterstøtten i 2024. Så det blir spennende å se hva våre 56 orkestre skal gi seg i kast med. Det blir garantert mye fin musikk fremover, avslutter daglig leder i NASOL, Jan Ola Amundsen.
