Operaen «Hulda» av Cesar Franck ble en enorm suksess. Solister, Lillehammer Symfoniorkester og kor ble ledet trygt gjennom fire forestillingen med fulle hus av Martin Wettges.
Skrevet av Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908
Det er Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill «Haltehulda» som er bakgrunnen for César Francks opera. Den belgiske komponisten som levde fra 1822 til 1890 skrev denne operaen i perioden mellom 1879 og 1885.
Prosjektleder og initiativtaker Olemic Thommessen var svært fornøyd etter siste forestilling.
– Vi hadde ca 2.500 publikummere innenfor dørene, hvorav ca 225 var gratisbilletter til gjester og samarbeidspartnere. Totalt var vel 180 personer involvert i forestillingen. 12 solister, koret 62 og orkesteret 56, forteller han.
– Det å sette sammen et så vidt stort – og godt kor – er krevende på prosjektbasis. Samarbeidet med Vest- Oppland kammerkor på Gjøvik og Det norske et litekor på Vinstra ble i denne sammenhengen viktig. Litt enklere når det gjelder musikere der tilfanget på freelancere er større og bruken av profesjonelle krefter mer omfattende. Når det gjelder solistene har det ikke vært vanskelig. De fleste har «tent» på prosjektet og vært glade for å bli spurt. Tror også i etterkant at de opplever å ha vært med på et spesielt prosjekt – og så er det jo alltid gøy å være med på en suksess, sier Thommessen.
Styreleder for Lillehammer Symfoniorkester og kor Jens Uwe Korten var også godt fornøyd med prosjektet.
– Operaprosjektet Hulda har vært en stor styrkeprøve for alle musikere som var med. Lillehammer symfoniorkester og koret vårt ble for anledning supplert med like mange profesjonelle musikere og sangere som vi er i utgangspunktet, fordi alle musikere fra LSO ikke hadde anledning til å være med i prosjektet. «Hulda» krevde intensiv egenøving og i tillegg tid til mange felles øvelser de siste 14 dagene før premieren. Alle musikere, både de fra LSOK og de eksterne, var på forhånd veldig spente, både i forhold til nivået og ikke minst til det orkesterklangen. Ingen kjente musikken fra før, så det ble en intens felles oppdagelsesreise inn i et nytt musikalsk landskap, kan Korten fortelle.
– Heldigvis var det en person som møtte oss ekstrem godt forberedt, dirigenten Martin Wettges. Han er er en meget erfaren orkesterdirigent og har i tillegg en solid bakgrunn fra arbeidet med kor og sangsolister fra mange ulike prosjekter. I tre år hadde Martin forberedt seg på Cesar Francks komposisjon. Han kunne musikken inn og ut og hadde en tydelig framdriftsplan. Operaen består av to og en halv time med senromantisk, kompleks musikk.
For alle orkestermedlemmer i LSO har dette prosjektet vært en stor opplevelse. Det har vært krevende, intens og slitsom, men resultatet overgikk alle forventninger. Vi ble del av et stort musikalsk felleskap som vi sjelden opplever maken til og de fleste vil nok si at de utfordret seg selv mer enn det som er vanlig.
Er det noe orkesteret vil gjøre igjen?
«Hulda» var en spesiell stor produksjon som ble til takket være mange gode samarbeidspartnere og støttespillere. Vi har planlagt denne framføringen i nesten tre år. Så det blir nok en stund til vi kommer til å ta initiativ til en tilsvarende produksjon. Men det har ikke vært avskrekkende, tvert om. Særlig det å samarbeide med andre orkestre og flere kor har vært en givende erfaring, sier Korten til slutt.
Vi traff en av musikerne etter forestillingen – og Kathrine Eriksen roser prosjektet.
Jeg valgte å bli med på Hulda-prosjektet fordi jeg ønsket en musikalsk utfordring og muligheten til å samarbeide i et stort ensemble bestående av både profesjonelle og frivillige aktører. Som klarinettist som relativt nylig har begynt å spille bassklarinett, så jeg dette som en unik sjanse til å utvikle meg videre på instrumentet. Tidligere har jeg spilt i oppsetninger som Nøtteknekkeren med Lillehammer Symfoniorkester og erfaringen derfra ga meg motivasjon til å gå i gang med et såpass komplekst verk som Hulda.
For å forberede meg på musikken, startet vi øvingen flere måneder i forkant, både individuelt, i grupper og sammen med resten av orkesteret. Hulda er et krevende verk med mange temposkifter, toneartsskifter og uventede fortegn, noe som krevde grundig forberedelse og høy grad av konsentrasjon. Det har vært ekstra gøy at Franck har gitt bassklarinetten en fremtredende rolle, med partier som spenner fra hurtige passasjer til mykere, lyriske sekvenser. Dette har gitt meg muligheten til å utforske instrumentets fulle klangregister og uttrykksmuligheter.
Det har vært overraskende få pauser i dette verket, men for å holde konsentrasjonen oppe, følger jeg nøye med og teller takter systematisk. Jeg har også utviklet rutiner for å holde oversikt, som å notere inn innsatser i andre instrumentgrupper og holde øyekontakt med dirigenten. Dirigent Martin Wettges har vært en stødig kaptein gjennom hele prosessen, og det har føltes trygt å kunne lene seg på hans direksjon.
Etter de fire forestillingene sitter jeg igjen med en følelse av mestring og utvikling. Overgangen fra klarinett til bassklarinett var i starten utfordrende, og det har tatt tid for meg å føle meg komfortabel med instrumentet. Gjennom arbeidet med Hulda har jeg imidlertid opplevd en betydelig vekst i selvtillit og ferdigheter som bassklarinettist. Samarbeidet med dirigent Martin Wettges og de andre musikerne har vært uvurderlig. Hans tydelige ledelse og innsikt har skapt en trygg ramme som har gjort det mulig for oss alle å yte vårt beste. Det tette samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører har også vært inspirerende, og har skapt en sterk fellesskapsfølelse.
Å oppdage Hulda, et verk jeg tidligere ikke kjente til, har vært veldig spennende. Francks musikk er rik på følelser og dramatikk, og det har vært en glede å dykke ned i dette universet. Denne erfaringen har ikke bare utvidet min musikalske horisont, men også tent en ny interesse for å utforske lignende prosjekter i fremtiden.
Samlet sett har Hulda-prosjektet vært en helt super opplevelse som har styrket meg både som musiker og som individ. Jeg ser nå med fornyet entusiasme på fremtidige musikalske utfordringer og muligheter som nyfrelst bassklarinettist!
Les mer om forberedelsene til operaprosjektet:
Olemic Thommessen forteller om kjennskapet til «Hulda»
– Jeg ble litt tilfeldig kjent med verket via gode venner. Når jeg senere kom til å lede arbeidet med Maria Bjørnsons stiftelse, som er en av partene i dette prosjektet, syntes jeg det var en god ide å ta dette verket hjem til Norge gjennom en fullskala produksjon. Svært få verk i den kjente operalitteraturen har noen forankring til vårt land. I «Hulda» har vi et stort verk av en internasjonalt anerkjent komponist der handlingen i sin helhet foregår i Norge, og der librettoen er basert på en av Norges mest kjente forfattere, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson. For Oss i Maria Bjørnsons stiftelse er ikke minst det siste relevant med tanke på at Mara Bjørnson var Bjørnstjernes oldebarn, kan Thommessen fortelle.
Handlingen i «Hulda» utspiller seg på Romsdalskysten i det 11. århundre, men så godt som ingen kjenner til denne operaen i dag. Den har vært glemt i mer enn hundre år, men partituret til operaen ble funnet igjen på Bibliothèque nationale i Paris.
Dette er en opera som ikke har blitt framført i Norge, og i det hele tatt er den lite spilt – hvordan fikk dere rettighetene til å sette den opp i Norge?
– «Hulda» har kun blitt fremført noen få ganger. Premieren var i Monte Carlo i 1894. Verket ble så fremført to ganger i 1895, henholdsvis i Toulouse og Den Haag. Siden lå den i hvile til Theater Freiburg tok den opp i 2019. Det ble i den anledning utarbeidet notemateriale basert på partituret som var å finne i Nasjonalbiblioteket i Paris. Det franske musikkforlaget hadde en del synspunkter på det forhold at vi har oversatt librettoen til norsk, men alt løste seg på beste måte og den norske teksten vil nå bli innarbeidet. Utover dette har det ikke vært noen problematiske rettighetsspørsmål.
Økonomi
Penger er jo alltid et tema når store forestillinger skal opp å stå. Hva koster denne herligheten?
– Det å gjøre en full scenisk produksjon av en så stor opera som dette er meget økonomisk krevende. Vårt totalbudsjett er ca 6,5 millioner kroner. Denne forestillingen er derfor et gedigent spleiselag der private stiftelser, offentlige aktører, og en lang rekke samarbeidspartnere innenfor næringsliv og kulturinstitusjoner bidrar.
Det betyr vel også en rekke forestillinger?
– Det er lagt opp til fire forestillinger i Maihaugsalen med premiere 5 april. Dette er en meget stor produksjon. Med ca 80 sangere i koret, 14 solister, ca 70 musikere og et antall medarbeidere bak scenen og i teknikken snakker vi om at ca 200 personer samlet sett vil være involvert under forestilling. Det sier seg da selv at dette ikke er en forestilling det er lett å ta opp igjen eller å sende på turne.
Samarbeid
Her sier det seg selv at en av NASOLs medlemsorkestere, Lillehammer Symfoniorkester og kor, ikke kan stå for dette alene?
– Nei det er riktig. I tillegg til Lillehammer symfoniorkester og koret har vi flere svært viktige samarbeidspartnere på den kunstneriske siden. Musikk i Innlandet, Orkester innlandet, Dextra Musica, Operafest Røykenvik og ikke minst Ringsakeroperaen stiller opp med ressurser særlig på orkestersiden, avslutter Olemic Thommessen.
Et skattekammer
Vi fikk også noen ord fra prosjektets dirigent Martin Wettges som også har sitt første møte med César Francks opera.
– «Hulda» – dette partituret er et ekte skattekammer. Etter hvert som jeg studerer musikken, blir jeg mer og mer entusiastisk over oppfinnsomheten. De fantastisk fengende melodiene, den fargerike orkestreringen og den dramatiske lidenskapen som ligger i dette partituret. Og det er helt uforståelig for meg hvorfor dette fantastiske verket er helt glemt og aldri har blitt fremført i sin helhet i Skandinavia.
Hva med tonespråket?
– Jeg antar at César Franck aldri selv besøkte Norge, men han studerte norsk folkemusikk i dybden og integrerte borduntoner, danseviser og så videre. Franck lyktes med å gi liv til vikingtiden ved å blande sitt eget franske lydspråk med visjonen om Norden. Her får vi oppleve lydmalerier av hav, skog, fjord og tordenvær. Det blir jo en refleksjon av hovedpersonenes sjeler i operaen. Folkesangen «Eg rodde meg ut på seiegrunnen» blir til og med hovedtemaet i ouverturen til siste akt av operaen, kan han fortelle
– Jeg gleder meg til denne symbiosen av nord og sør, avslutter Wettges
Det er Stiftelsen Opera Lillehammer som produserer Hulda i samarbeid med Maria Bjørnson stiftelse.
Blant solistene finner vi blant andre; Iva Karnezi (sopran), Magne Fremmerlid (bass), Silvia Moi (sopran), Torbjørn Gulbrandsøy (baryton), Siv Iren Misund (mezzosopran og Magnus Ingemund Kjelstad (baryton).
Det er Lillehammer Symfoniorkester og kor som medvirker under ledelse av Martin Wettges og regien er ved Ivar Tindberg.
https://huldalillehammer.no/om-hulda/
Hjem