- Alessandro Caprotti – fagottist og pedagog som elsker å undervise. Men hvem er han egentlig?
– Jeg er italiensk og begynte å spille saxofon da jeg var ni år. Noen år senere oppdaget jeg fagotten og studerte begge instrumentene på konservatoriet i Milano. I 2009 var jeg så heldig at jeg fikk jobb som solofagottist i Kringkastingsorkesteret, som var grunnen til at jeg flyttet til Norge. Etter hvert fikk jeg også jobb som fagottlærer på Barratt Due og som førsteamanuensis på Norges Musikkhøgskole. I tillegg er jeg fast medlem av ensemblet Oslo Kammerakademi. Og jeg bor i Oslo med kone og katt!
Du underviser en del. Både barn og amatører?
– Undervisning er en stor del av mitt virke som musiker. Jeg underviser barn, studenter og voksne fritidsmusikere. Hver aldersgruppe er inspirerende på sin måte. Barn har mye fantasi og det er utrolig hva de får til hvis du ikke forteller dem hvor vanskelig det de gjør egentlig er! Studenter spiller på høyt nivå og kommer med sine egne musikalske ideer som jeg liker å la meg utfordre av; jeg lærer selv mye av å undervise dem og jeg har alltid noe å strekke meg til siden de allerede er så gode. Voksne fritidsmusikere er kjempespennende å jobbe med; ofte er det mennesker som går hjem etter lange arbeidsdager og bruker energi og tid på å øve på instrumentene sine og dyrke sin kjærlighet for musikk; mange av dem sitter med utrolig mye kunnskap om musikk og deres engagement og lidenskap er for meg oppriktig inspirerende.
Det er jo annonsert at fagotten er blant de truede «musikkartene». Hvordan ser du på fremtiden for instrumentet, spesielt i Norge?
– Initiativet som tidligere het «truede instrumenter» endret etter hvert navn i «instrumenter i fokus». Jeg tror at dette var en god idé av flere grunner. På en side fordi det ikke er så fristende for barn å spille et instrument som er utrydningstruet, altså som ingen vil spille. Det er mer fristende å spille et instrument som er «i fokus», altså som får spesiell oppmerksomhet. I tillegg mener jeg at dobbeltrørinstrumentene ikke er utrydningstruede. Deres historie og fremtid er tett sammenvevd med historien og fremtiden til symfonisk musikk.
Det er allikevel viktig å promotere disse instrumentene spesielt hos unge og barn. Jeg har opplevd at barn og unge som begynner å spille fagott blir fort utrolig glad i instrumentet og angrer absolutt ikke på at de valgte det. Men de må jo så klart få vite at instrumentet finnes, for å kunne velge det. Det er sant at det er noen knotete aspekter ved å spille dobbeltrørinstrumenter og kanskje spesielt fagott: vanskelig å få tak i gode rør, kompliserte grep, dyre instrumenter og mangel på lærere i deler av Norge. Samtidig får man gleden av å spille utrolige vakre instrumenter og man blir fort ettertraktet nettopp fordi det ikke er så mange av oss. Jeg er svært takknemlig for arbeidet som «instrumenter i fokus» og som mange pedagoger i Norge har lagt i å rekruttere unge oboister og fagottister og i å skaffe instrumenter. Jeg mener at fremtiden til dobbeltrørinstrumenter i Norge ser mye lysere ut nå enn det gjorde for 10 år siden, avslutter den blide italieneren.
Skrevet av Trond Erikson, kommunikasjonsmedarbeider
tlf. 474 00 908