Det blir operafest på Lillehammer i april
Operaen «Hulda» av César Franck settes opp i Lillehammer fra 5. til 12. april. Dette blir et enormt løft for alle som er involvert i prosjektet. Vi fikk en prat med tre sentrale personer som jobber med «Hulda»-prosjektet..
- av Trond Erikson, NASOL (e-post: troeri@live.no – tlf. 474 00 908)
Det er Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill «Haltehulda» som César Francks opera er basert på. Den belgiske komponisten som levde fra 1822 til 1890 skrev denne operaen i perioden mellom 1879 og 1885.
Hvor kom så denne idéen fra om å sette opp denne operaen på Lillehammer? Vi spør prosjektleder og initiativtaker Olemic Thommessen.
– Jeg ble litt tilfeldig kjent med verket via gode venner. Når jeg senere kom til å lede arbeidet med Maria Bjørnsons stiftelse, som er en av partene i dette prosjektet, syntes jeg det var en god ide å ta dette verket hjem til Norge gjennom en fullskala produksjon. Svært få verk i den kjente operalitteraturen har noen forankring til vårt land. I «Hulda» har vi et stort verk av en internasjonalt anerkjent komponist der handlingen i sin helhet foregår i Norge, og der librettoen (skrevet av Charles Grandmougin), er basert på en av Norges mest kjente forfattere, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson. For oss i Maria Bjørnsons stiftelse er ikke minst det siste relevant med tanke på at Maria Bjørnson var Bjørnstjernes oldebarn, kan Thommessen fortelle.
Handlingen i «Hulda» utspiller seg på Romsdalskysten i det 11. århundre, men så godt som ingen kjenner til denne operaen i dag. Den har vært glemt i mer enn hundre år, men partituret til operaen ble funnet igjen på Bibliothèque nationale i Paris.
Dette er en opera som ikke har blitt framført i Norge, og i det hele tatt er den lite spilt – hvordan fikk dere rettighetene til å sette den opp i Norge?
– «Hulda» har kun blitt fremført noen få ganger. Premieren var i Monte Carlo i 1894. Verket ble så fremført to ganger i 1895, henholdsvis i Toulouse og Den Haag. Siden lå den i hvile til Theater Freiburg tok den opp i 2019. Det ble i den anledning utarbeidet notemateriale basert på partituret som var å finne i Nasjonalbiblioteket i Paris. Det franske musikkforlaget hadde en del synspunkter på det forhold at vi har oversatt librettoen til norsk, men alt løste seg på beste måte og den norske teksten vil nå bli innarbeidet. Utover dette har det ikke vært noen problematiske rettighetsspørsmål.
Økonomi
Penger er jo alltid et tema når store forestillinger skal opp å stå. Hva koster denne herligheten?
– Det å gjøre en full scenisk produksjon av en så stor opera som dette er meget økonomisk krevende. Vårt totalbudsjett er ca 6,5 millioner kroner. Denne forestillingen er derfor et gedigent spleiselag der private stiftelser, offentlige aktører, og en lang rekke samarbeidspartnere innenfor næringsliv og kulturinstitusjoner bidrar.
Det betyr vel også en rekke forestillinger?
– Det er lagt opp til fire forestillinger i Maihaugsalen med premiere 5 april. Dette er en meget stor produksjon. Med ca 80 sangere i koret, 14 solister, ca 70 musikere og et antall medarbeidere bak scenen og i teknikken snakker vi om at ca 200 personer samlet sett vil være involvert under forestilling. Det sier seg da selv at dette ikke er en forestilling det er lett å ta opp igjen eller å sende på turne.
Samarbeid
Her sier det seg selv at en av NASOLs medlemsorkestere, Lillehammer Symfoniorkester og Lillehammer symfonikor, ikke kan stå for dette alene?
– Nei, det er riktig. I tillegg til Lillehammer symfoniorkester og koret har vi flere svært viktige samarbeidspartnere på den kunstneriske siden. Musikk i Innlandet, Orkester Innlandet, Dextra Musica, Operafest Røykenvik og ikke minst Ringsakeroperaen stiller opp med ressurser særlig på orkestersiden, avslutter Olemic Thommessen.
Et skattekammer
Vi fikk også noen ord fra prosjektets dirigent Martin Wettges som også har sitt første møte med César Francks opera.
– «Hulda» – dette partituret er et ekte skattekammer. Etter hvert som jeg studerer musikken, blir jeg mer og mer entusiastisk over oppfinnsomheten. De fantastisk fengende melodiene, den fargerike orkestreringen og den dramatiske lidenskapen som ligger i dette partituret. Og det er helt uforståelig for meg hvorfor dette fantastiske verket er helt glemt og aldri har blitt fremført i sin helhet i Skandinavia.
Hva med tonespråket?
– Jeg antar at César Franck aldri selv besøkte Norge, men han studerte norsk folkemusikk i dybden og integrerte borduntoner, danseviser og så videre. Franck lyktes med å gi liv til vikingtiden ved å blande sitt eget franske lydspråk med visjonen om Norden. Her får vi oppleve lydmalerier av hav, skog, fjord og tordenvær. Det blir jo en refleksjon av hovedpersonenes sjeler i operaen. Folkesangen «Eg rodde meg ut på seiegrunnen» blir til og med hovedtemaet i ouverturen til siste akt av operaen, kan han fortelle
– Jeg gleder meg til denne symbiosen av nord og sør, avslutter Wettges
Organisatoren
Også styreleder i Lillehammer Symfoniorkester og Lillehammer symfonikor, Jens Uwe Korten ser frem til dagene i april.
– Som styreleder for LSOK organiserer jeg orkesterets musikere i prosjektet. Hulda er en utrolig spennende og samtidig en veldig utfordrende produksjon for Lillehammer symfoniorkester. Spennende, fordi så å si ingen har dypere kjennskap til musikken fra før. For mange er det en oppdagelsesreise inn i en ny musikalsk verden. Det gjør det også musikalsk utfordrende, men det er ikke den eneste utfordring. For noen medlemmer har det vært krevende å få ryddet plass for 3 – 4 øvelser/framføringer ukentlig i en periode, i forhold til hverdagens logistikk. De fleste orkestermedlemmer har travle hverdager fra før, både i jobb og i livet ellers. Så i denne produksjonen er ikke alle orkestermedlemmer med. Heldigvis består orkesteret også av svært dyktige ansatte fra Lillehammer kulturskole som har orkesterspill som del av sine stillinger. Alle de er med, og det er vi kjempeglade for.
Dette er jo et kjempeprojekt. Gir det en «boost» i orkesteret?
– Orkesteret har tidligere vært deltakende i en rekke operaproduksjoner. Den gangen var det et samarbeid med Den norske opera & ballet. Noen av våre veteraner har veldig gode minner fra den gangen, og har vært interessert i at vi tar opp tråden. Jeg tror at Hulda vil bli en inspirerende erfaring for orkesteret, særlig det å spille sammen med mange profesjonelle musikere. Samtidig er vi i orkesterets styre veldig opptatt av at den neste konserten etter Hulda-prosjektet blir en god opplevelse for alle i Lillehammer symfoniorkester, både de som var med på «Hulda» og de som ikke hadde muligheten til det, forteller Korten
Her er det både kor og orkester med. Hva er linken mellom operakoret og LSO?
I fjor fusjonerte Lillehammer symfoniorkester med Operakoret Lillehammer. Koret heter Lillehammer Symfonikor. Her er det kun amatører med, så utfordringen at ikke alle sangere har anledning til å frigjøre tid er den samme som for deler av orkesteret. Koret har rekruttert mange andre sangere fra Innlandet i tillegg til sine egne. Slik sett vil Hulda prosjektet føre sangere fra en rekke kor sammen, noe som vil øke kjennskapen til hverandre. Kanskje kan det være en spire til flere samarbeidsprosjekter i framtiden?
Lillehammer Symfoniorkester er jo orkesterpilaren i prosjketet, men er det med andre musikere også?
Halvparten av musikerne i orkestergraven vil være fra Lillehammer symfoniorkesteret. Den andre halvparten kommer fra Orkester Innlandet og andre freelancere som fortrinnsvis har bånd til Innlandet. I tillegg bidrar Dextra Stiftelsen med 4 unge musikere. Vi har også invitert orkestermusikere fra våre naboorkestret i Gjøvik og Hamar og fra Toneheim folkehøgskole. Det blir 60 musikere totalt, avslutter en spent Jens Uwe Korten.
Det er Stiftelsen Opera Lillehammer som produserer Hulda i samarbeid med Maria Bjørnsons stiftelse.
Blant solistene finner vi blant andre; Ivi Karnezi (sopran), Magne Fremmerlid (bass), Silvia Moi (sopran), Pernille Wik (mezzo-sopran), Torbjørn Gulbrandsøy (baryton), Siv Iren Misund (mezzosopran og Magnus Ingemund Kjelstad (baryton).
Det er Lillehammer Symfoniorkester og Lillehammer symfonikor som medvirker under ledelse av Martin Wettges og regien er ved Ivar Tindberg.
Det blir altså storfine operadager i Maihaugsalen i Lillehammer mellom 5. og 12. april.